BEITETELLINGEN 1935

27
dem i form av en procentvis fordeling av beitefóret på de tre grupper for de
forskjellige dyreslag for fylkene og for fogderiene. Hovedresultatet av denne
sammenstilling er at beite på innmark og kulturbeite tilsammen leverte 37,6
pct. av beitefóret, en procent som vi vet er noget for hoi. Fjell-, hei- og seterbeite
gav 32,1 pct., havnehage og hjemmehavn 30,3. Hvordan fordelingen av
beitefóret var for de forskjellige husdyr, vil man se av tabellen nedenfor (tabell s).
Tabell s.
Beitet fordelt på
Hester Storfe Sauer Geiter
kyr,
over
3 år
I. Havnehage, hjemmehavn"
38,5
IL Beite på innmark og
kulturbeite2 48,4
III. Fjell-, hei- eller seterbeite3
13,1
under
3 år
kviger
og
okser
over
2 år
ungfe
1-2 år
kalver
under
1 år
over
1 år
under
1 år
over
1 år
under
1 år
Gj.
for
alle
Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct.
34,5
34,5
31,0
31,4
47,0
21,6
Denne viser at innmarks- og kulturbeitet spiller størst rolle for hester og
for voksent storfe. Ungfeet tar mest av sitt beite i havnehage og i hjemmehavn,
mens fjell-, hei- og seterbeite spiller den overveiende rolle for småfeet. Mellem
de forskjellige deler av landet er det ganske karakteristiske ulikheter (se tab. 2,
side 52). Innmarks- og kulturbeitet spiller den største rolle i lavlandsfylkene
østpå, hvor fjell-, hei- og seterbeite så å si næsten ikke har nogen betydning.
I Hedmark og Opland kommer fjellbeitene med, og utmarksbeitet tilsammen
spiller meget større rolle enn innmarksbeitet. Dette gjelder også alle andre fylker i
landet undtagen Nord-Trøndelag. Ellers viser tabellen hvordan forholdene skifter
fra fylke til fylke. Rogaland f. eks. merker sig ut med et meget stort innmarksbeite
i forhold til andre Vestlandsstrøk, Sogn og Fjordane med usedvanlig lavt innmarksbeite
og hoi procent for fjellbeite o. s. v. Ennu mere karakteristisk enn disse
generelle procenter er procentene for de enkelte dyr. Det kommer tydelig frem
hvordan de voksne kreaturer er det dyreslag som overalt undtagen i Sogn og
Fjordane får storparten av sitt beite på innmark eller utmark nær gården, hvordan
fjell-, hei- og seterbeite overalt spiller en relativt større rolle for ungfeet enn for de
andre dyrene og den alt overveiende rolle for småfeet. Men for hver av dyreslagene
igj en er det store variasjoner som gir et uttrykk for de overordentlig varierende forhold
jordbruket drives under i vårt land. Vi kan på den ene side ta Sogn og Fjordane
Udyrket, innhegnet eller anderledes begrenset havn, oftest liggende nær garden.
2 Herunder beiting på innmarken vår og host.
Herunder også skogsbeite, beite på ut-sier og annen uhegnet og omfangsrik uryddet
havnegang.
38,9
32,1
29,0
33,9
44,3
21,8
20,8
17,1
62,1
18,7
16,2
65,1
26,1
11,5
62,4
24,4
7,8
67,8
30,3
37,6
32,1