BEITETELLINGEN 1935

More documents

Recommendations

Info

Tabell q (forts.). Fogderier Sogn og Fjordane: Sogn Sunn- og Nordfjord Møre og Romsdal: Sunnmøre Romsdal Nordmøre Sør-Trøndelag: Fosen Orkdal Gauldal Strinda og Selbu Nord-Trøndelag: Stjørdal og Verdal Inderøy Namdal Nordland: Sør-Helgeland Nord-Helgeland Salta Lofoten og Vesterålen Troms Finnmark Antall beitedager 24 Beitetid i pct. av året Fór i beitetiden i pct. av årsfór Tilskuddsfór Beitefór i pct. i pct. av fór av årsfór . . . beitetiden 139 38,1 39,5 38,3 3,0 132 36,2 38,5 37,3 2,0 126 34,5 38,1 37,2 2,5 122 33,4 35,6 34,3 3,5 124 33,9 34,7 34,0 2,0 118 32,3 31,8 30,8 3,0 112 30,7 32,2 31,2 3,0 111 30,4 32,7 31,3 4,0 95 24,7 28,5 26,2 8,2 115 31,5 32,1 30,8 110 30,1 31,3 30,0 117 32,0 32,1 31,1 4,0 4,0 3,0 128 35,1 38,3 37,3 2,5 130 35,6 38,1 36,6 4,0 128 35,1 38,5 37,6 2,5 135 37,0 38,6 37,5 2,6 122 33,4 38,2 37,0 3,0 107 29,3 32,8 30,6 6,7 Den samme rangordning som vi finner over Østlandet og Oplandsbygdene. viser de tre fogderier i Telemark: Bamble med kort beitetid og stor procent av tilskuddsfór, Nedre Telemark med lengere beitetid og mindre tilskuddsfòr og Ovre Telemark med omtrent samme karakter som fjellbygdene ellers. I Aust-Agder er også forskjellen mellem Nedenes og Setesdal preget av at Setesdal har mere utpreget fjellbygdskarakter enn Nedenes, men det må tilføies at de oprinnelige opgaver fra dette fylke har vært såpass svake at fogderitallene er nokså usikre. Fra Vest-Agder av kommer vi som før nevnt over i Vestlandstypene: Beitetiden blir lang og tilskuddsfóret i de fleste fogderier lite. Men det er et gjennemgående trekk for alle fogderiene over Vestlandet inntil Sunnmøre at beiteprocent og beitedagsprocent ligger nogenlunde på samme høide. Også på Vestlandet er det betydelig forskjell mellem fogderiene. Forskjellen mellem Mandal og Lista viser sig sterkest i beitetidens lengde. Denne hever beiteprocenten, men ph den annen side betyr tilskuddsfóret mere i Mandal. I Jæren og Dalane er beitetiden meget lang, beiteprocenten stor og tilskuddsfóret er større enn i nogen av de andre Vestlandsfogderiene. Ingen steder spiller beitet sa stor rolle som i dette fogderi. Ryfylke har kortere beitetid, men beiteprocenten ligger på høide med beitedagsprocenten selv uten tilskuddsfór. I
25 fogderiene i Hordaland og Sogn og Fjordane spiller tilskuddsfóret relativt liten rolle. I. fogderiene i Hordaland er beitetiden kortere enn i både de sydligere og nordligere fogderier; den er lengst i Sunnhordland, kortest i Nordhordland, Hardanger og Voss. Fórprocenten ligger omtrent ph høide med beitedagsprocenten i Nordhordland, Hardanger og Voss, noget Mere i Sunnhordland, hvor også beiteprocenten er høiere enn beitedagsprocenten. I Sogn og Fjordane er beitetiden lang både i Sogn og Sunn- og Nordfjord. Beiteprocenten ligger noget høiere enn beitedagsprocenten, og det gis lite tilskuddsfór. I Romsdalsfogderiene er antall beitedager mindre enn i Sogn og Fjordane. Beiteprocenten ligger i Sunnmøre adskillig høiere enn beitedagsprocenten, i Romsdal og Nordmore omtrent på samme høide. Tilskuddsfóret betyr ingen steder meget. I Trøndelagen er beitetiden kortere enn alle andre steder undtagen på Østlandet. Lengst er den i Fosen fogderi og kortest i Strinda og Selbu hvor distriktene omkring Trondheim har satt sitt preg på fogderitallene. Beiteprocent og beitedagsprocent ligger nogenlunde på samme høide. Tilskuddsf6ret betyr lite undtagen i Strinda og Selbu, hvor det er adskillig stallfóring. I Nord-Trøndelag Jigger beitedagene gjennemghende højere enn i Sør-Trøndelag. Højest ligger de Namdal. Beiteprocent og beitedagsprocent ligger omtrent ph samme høide. Det gis meget lite tilskuddsf6r. I Nordland er beitetiden lang, noget som vesentlig kommer av at kystdistriktene spiller så stor rolle. I alle fogderier ligger beiteprocenten over beitedagsprocenten og tilskuddsfóret er meget lite. Som enhver som kjenner til forholdene vet, gir disse variasjoner mellem de forskjellige fogderier dels uttrykk for fogderienes beliggenhet, dels for beitets større eller mindre rikelighet og dels for ulike driftsformer. Beliggenheten spiller inn i to retninger: den ene er klimaet, den annen er beliggenheten i forhold til markedene. Disse forbold skal vi ikke komme inn på i detaljer. Enhver som er orientert i norsk husdyrbruk, vil se hvordan disse forhold har satt sitt preg på tallene, som forresten ikke kan tolkes nøie uten kjennskap til det som ligger bak tallene. Til ytterligere belysning av beitetiden i forskjellige strok av landet har vi utarbeidet en tabell (tabell r, næste side) over beitetiden for storfe, sauer og geiter i de «naturlige jordbruksområder# (se Jordbrukstellingen av 1929). Denne tabell gir også et billede av hvordan beitetiden er avhengig av tilgang ph beite, av klima og av strøkenes jordbruksstruktur. I det skjema som ligger til grunn for den representative undersøkelse, blev det forlangt særskilte opgaver for: 1) Havnehage og hjemmehavn, 2) beite ph innmark og kulturbeite, 3) fjell-, hei- og seterbeite. Det sier sig selv at denne deling av beitet i mange tilfelle ikke har vært lett å gjennemføre. Mange ganger er grensene mellem disse tre grupper ikke skarpe, og materialets karakter gjor slik som vi har påpekt under omtalen av materialet — at beite på innmark og kulturbeite blev for sterkt representert i opgavene. Den deling av beitet som det oprinnelige materiale viste, har det ikke vært mulig å korrigere, fordi man ikke bar noget grunnlag for å bedømme unøiaktighetene i materialet sær-
Page 2 and 3: Norges Offisielle Statistikk, rekke
Page 4 and 5: GRONDAHL SL SONS BOKTRYKKERI. OSLO
Page 6 and 7: Innholdsfortegnelse. Oversikt over
Page 8 and 9: 2 medlem av fjøsregnskapslag. Vide
Page 10 and 11: 4 sammen antall bruk efter Jordbruk
Page 12 and 13: 6 feste sig ved disse procentene. S
Page 14 and 15: Ostf old Akershus Hedmark Opland Bu
Page 16 and 17: Tabell g. Fylker 1 0 Beitet 11935 i
Page 18 and 19: Tabell h. Dyreslag Hester: 12 Heref
Page 20 and 21: Tabell j. Fylker Beregnet årsfor t
Page 22 and 23: Østfold 1 Akershus Vestfold j Busk
Page 24 and 25: Tabell m. Dyreslag Beregnet årsfó
Page 26 and 27: Tabell p. Fylker Østfold Akershus
Page 28 and 29: 22 Agder til og med Møre og Romsda
Page 32 and 33: Tabell r. Naturlige jordbruksområd
Page 34 and 35: 28 hvor det voksne storfe får bare
Page 36 and 37: 30 telse av høstbeitet, idet beiti
Page 38 and 39: C. Sauer. Husdyr på vinterbeite 19
Page 40 and 41: 34 og for en ganske ubetydelig del
Page 42 and 43: 36 februar, det er da koldere og me
Page 44 and 45: 38 Tabell 1 (forts.). Beitedager og
Page 50 and 51: 1 867 60 5,8 649,7 585,7 64,0 3 853
Page 58 and 59: Hester over under 3år 3år A. Rike
Page 60 and 61: 54 Tabell 2 (forts.). Beiteföret d
Page 62 and 63: 56 Tabell 2 (forts.). Beiteföret d
Page 64 and 65: 5 8 Tabell 2 (forts.). Beiteföret
Page 66 and 67: Distriktsvis oversikt over beitefor
Page 68 and 69: 62 brukes halmhakkelse, høj og kra
Page 70 and 71: 64 På mange gårder stod kyrne inn
Page 72 and 73: 66 15 til 20 kg daglig melkeydelse.
Page 74 and 75: 68 For seterflyttinga om våren, be
Page 76 and 77: 70 II. Kulturbeite, anlagt i utmark
Page 78 and 79: 72 man undertiden at dyrene ikke re
Page 80 and 81:
74 denne verdi er st or nok for den
Page 82 and 83:
76 5. Bare beste sommertiden en gan
Page 84 and 85:
78 Jeg vil bare nevne de store myrs
Page 86 and 87:
80 nyttes til f. eks. sauhavn og un
Page 88 and 89:
82 Særlig i Nore og Uvdal har man
Page 90 and 91:
84 På Byråets spørsmål om beite
Page 92 and 93:
86 Landbruksskolebestyrer M. Kringl
Page 94 and 95:
88 og ryddet i marken for h bolde b
Page 96 and 97:
90 I forbindelse med dette spørsm
Page 98 and 99:
92 Heimehagane var ringe, kyrne mj
Page 100 and 101:
94 til å ha nok kulturbeite i hjem
Page 102 and 103:
96 Fjellbeitet hev fyrst og fremst
Page 104 and 105:
98 slepte ut so tidleg om våren at
Page 106 and 107:
100 I de ytre fjordbygder er de nat
Page 108 and 109:
102 foranstaltninger som vilde bidr
Page 110 and 111:
1 04 Landbruksskolebestyrer N. Puks
Page 112 and 113:
106 Der bør snarest mulig settes e
Page 114 and 115:
108 utstrekning å beite på dyrket
Page 116 and 117:
110 og geit var på det nærmeste o
Page 118 and 119:
112 2. Tilbakegangen i utnyttelse a
Page 120 and 121:
114 i god hevd. Disse bidrag bør s
Page 122 and 123:
116 muligens undtatt Alta herred, h
Page 124 and 125:
Hovedtrekk av beitebrukets utviklin
Page 126 and 127:
120 på tverrtigl. Jo lengere feet
Page 128 and 129:
122 borte. Seterbrukets avkastning
Page 130 and 131:
124 dende og ddatredyktip. Lev.vekt
Page 132 and 133:
126 en tredjedel av sommeren hengik
Page 134 and 135:
128 sauer i eldre tider har vært v
Page 136 and 137:
130 som ikke melket, utjagdes om vi
Page 138 and 139:
132 og en tid hadde gått på håbe
Page 140 and 141:
134 Det var dog avgjørende hindrin
Page 142 and 143:
136 fôring var kommet i full stand
Page 144 and 145:
138 holier vi om slikt salg til det
Page 146 and 147:
140 de var til andre årstider, sa
Page 148 and 149:
142 av økningen i husdyrtallet. Di
Page 150 and 151:
144 rike egne; men seterløkkene so
Page 152 and 153:
146 delvis de bestrebelser som det
Page 154 and 155:
148 land var slike arealer i sin ah
Page 156 and 157:
150 gammeldagse seterbruk; de har m
Page 158 and 159:
152 indre bygder av tilsvarende bes
Page 160 and 161:
154 På Sørlandet og Vestlandet be
Page 162 and 163:
156 hin tid var høstingspreget det
Page 164 and 165:
1665 1723 1835 1845 1855 1865 1875
Page 166 and 167:
160 Biri og Snertingdal var stillin
Page 168 and 169:
162 innmar k. Beitene var oftest me
Page 170 and 171:
164 Av den samlede husdyrstyrke i b
Page 172 and 173:
166 Er det nødvendig å velge et b
Page 174 and 175:
168 henseende relativt gunstig stil
Page 176 and 177:
Skjema B. 170 Skjønnsmessige opgav
Page 178 and 179:
net Statistiske Centralbyrå. 172 I
Page 180 and 181:
174 Ved ansettelsen av fôrforbruke
Page 182 and 183:
176 tingens uheldige innflydelse? F
Page 184 and 185:
178 Toutes les données sont spéci
Page 186:
Det Statistiske Centralbyr5, har de
show all

BEITETELLINGEN 1935

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?