BEITETELLINGEN 1935

Rundskriv og skjema.
Forslag til iverksettelse av en statistisk undersøkelse over
beitebruket i Norge.
Bilag 1.
Beitebrukets store betydning i norsk landbruk trenger ingen nærmere påvisning.
Her skal alene minnes om at de for øvrig få og usikre beregninger som
hittil er foretatt over beitebrukets avkastning, har gitt som resultat at beitenes
bidrag til husdyrenes årlige underhold dreier sig om 20-25 pct.
Hvad vår offisielle landbruksstatistikk hittil har irettelagt av opgaver over
beitebruket, innskrenker sig til en undersøkelse over seterbruket i forbindelse
med jordbrukstellingen av 1907 og en i forbindelse med undersøkelse over
husdyrbrukets produksjon 1927-28 foretatt beregning over beitebrukets andel
i husdyrenes samlede årsfór. Hertil kommer de opgaver over arealene av
beiter i innmark og utmark som de tre almindelige landbrukstellinger har tilveiebragt.
En mere inngående og fyldestgj ørende undersøkelse over beitebruket kunde
ha vært foretatt om der ved en av de tre hittil avholdte almindelige jordbrukstellinger
på tellingsskjemaet var blitt opstillet den rekke av detaljerte spørsmål
som hertil kreves. Saken har vært overveiet ved disse tellingers planleggelse,
men man har ikke funnet å kunne fremme den ad denne vei, da skjemaene allerede
før var så vidtløftige for ikke å si overlessede, at der ikke kunde være tale om
å tilføie en rekke spørsmål hvis besvarelse langt fra vilde falle lett. Det samme
må antas å bli tilfelle ved kommende jordbrukstellinger, hvis program jo i hovedsaken
må omfatte de samme tellingsobjekter som før.
En statistisk undersøkelse over beitebruket bør derfor skje ved en særundersøkelse.
En sådan må av økonomiske grunner være innskrenket til å bli
utført på grunnlag av detaljundersøkelser efter det representative system.
I vår offisielle landbruksstatistikk er der for nogen år siden foretatt en
lignende særundersøkelse, nemlig over husdyrproduksjonen for driftsåret
1927-28. Denne undersøkelse falt billig, og resultatene har fullt ut svart til
forventningene.
Man vil derfor foreslå at undersøkelsen over beitebruket iverksettes på
samme vis.
Ved nevnte undersøkelse i 1927-28 blev der foretatt representativ telling
i 275 herreder, gjennemsnittlig teltes der 37 bruk i hvert herred, i alt 10 204
bruk eller ca. 5 pct. av alle. Tellerne, vesentlig kontrollassistenter, hadde en
godtgjørelse av 60 ore pr. bruk. Tellingen kostet 9 000 kr., herav fikk tellerne
6 000, mens der til bearbeidelse og trykning m. v. gikk 3 000 kr.
Man antar at godtgjørelsen til tellerne nu kan settes til 50 øre
pr. skjema, altså i alt kr. 5 000
og de øvrige utgifter til » 2 000
Tilsammen kr. 7 000