God sommer! - Oslo Museum

12
Nidarosdomen eller Akershus?
Dronning Mauds død og spørsmålet
om kongehusets gravplass
Trond Norén Isaksen
Da dronning Maud uventet døde i London 20. november 1938, sto Norge
overfor et ubesvart spørsmål: Hvor skulle hun og andre medlemmer av
den nye kongefamilien begraves? Trondheim og nasjonalhelligdommen
Nidarosdomen framsto for mange som det selvfølgelige svaret, men valget
falt allikevel på Oslo og Akershus slott.
Dronning Mauds død av akutt hjertesvikt
etter en operasjon kom uventet for de
fleste, i og med at kreftdiagnosen var
blitt holdt hemmelig.1 Kong Haakon var
i London, men ikke hos henne da hun
døde, mens kronprins Olav fortsatt var i
Oslo og reiste over først etter dødsfallet.
Åpenbart var ingenting forberedt for en
kongelig gravferd, og spørsmålet om hvor
kongehusets medlemmer skulle gravlegges
hadde man tydeligvis heller ikke tatt
stilling til.
«De fleste vil vel straks svare:
Nidaros Domkirke, – den er jo
nasjonalhelligdommen. Den blev etablert
som kroningskirke [i Grunnloven av
1814] og den gjenreises idag som
den norske kirkes centrale helligdom.
Dessuten var den fra Olav den helliges
død gravkirken for norske konger»,
skrev Aftenposten allerede dagen etter
dronningens død.2
Mot slutten av middelalderen ble
de norske kongene som regel gravlagt i
Bergen eller i Oslo, men fram til begynnelsen
av 1200-tallet var flere konger
blitt gravlagt i de tjukke veggene i Nidarosdomens
kor. I dag finnes det ei minnetavle
i Nidarosdomen med navnene på
de kongene som ble gravlagt der: Olav
den hellige (ca. 995-1030), Magnus den
gode (1024-1047), Olav Kyrre (ca. 1050-
1093), Håkon Toresfostre (1069-1095),
Olav Magnusson (1098-1115), Øystein
Magnusson (ca. 1088-1123), Håkon Herdebrei
(1147-1162), Guttorm Sigurdsson
(1200-1204) og Inge Bårdsson (ca. 1185-
1217).