God sommer! - Oslo Museum

52
Vet barna at skolen deres engang hadde
den finest utstyrte tegnesal i landet? Da
Vestheim var ny, var den slående moderne.
Klasseværelsene var lyse, med eikemalte
pulter. Til da hadde alle pultlokk
vært deprimerende sorte. Skolen hadde
elektrisk ringeklokke, noe helt nytt i
Norge. Den ringte automatisk hele dagen,
til den ble slått av. Trofaste vaktmester
Andresen på Aars & Voss var betatt:«Å
hvor jeg misunner den som er vaktmester
ved denne skolen». Han hadde manuelt
ringt ut og inn i alle år, hver dag, hele
dagen, med aldri sviktende nøyaktighet.
På skolens kontor var det opphengt seks
store gasslamper med elektrisk tenning.
Seks trykknapper på panelet – tre til å
tenne, tre til å slukke. Dette vakte oppsikt,
og en av de besøkende journalister utbrøt
begeistret: «Her ved denne skole foregår i
det hele allting ved å trykke på knapper!».
Det var den gang.
Frøken Rolls pikeinstitutt/
Vestheim pikeskole
«Jeg gaar ud fra, at en god klasseforstanderinde
med længsel speider efter fremdskridt
i det gode, og da aldrig sparer paa et
oppmuntrende ord».
Slik lyder Elisa Rolls egne ord i årsberetningen
fra 1903. Hun hadde da drevet
sitt pikeinstitutt i åtte år, og på hjørnet av
Elisenbergveien/Frognerveien sto hennes
flunkende nye moderne skolebygning.
Tidligere hadde hun drevet Hofgaard og
Rolls privatpartier, sammen med frk. A.
Hofgaard i leide lokaler, men etter hvert
som Hofgaard trakk seg ut og virksomheten
vokste, ble det nødvendig med egne
lokaler. Elisa Roll hadde klare planer
for sin skole. Hun ville først og fremst
«bibringe elevene best mulig almendannelse
og samtidig duelighet for det praktiske
liv». Det var et tungt arbeide, men
«skolen har slått rot i hjemmets tillit og
dette har fremmet dens vekst».
For å skaffe kapital til nybygget lånte
Elisa Roll penger av sin bror. Hjalmar Welhaven
tegnet skolen, med barnas sunnhet
og trivsel i tankene, og i 1898 sto den
ferdig. Her var sentraloppvarming ved
damp, elektrisk lys, oppvarmede og godt
ventilerte, tre meter brede korridorer,
som fikk lys fra to kanter og hadde tørkeskap
for vått yttertøy. Klasserommene var
usedvanlig lyse og romslige, og gymsalen
hadde varme omkledningsrom. Det fantes
også et eget frokostværelse, bibliotek,
tegnesal, det mest moderne skolekjøkken
i Kristiania og leilighet for bestyrerinnen
selv. En barnehage var det også plass til,
og skolen ble dermed drevet etter følgende
modell:2+8+2+1. (Barnehage,
forskole, middelskole, etterkurs).
Frøken Roll ønsket å forme den unge
pike til å bli «et godt og ædelt menneske».
Barna skulle behandles med vennlighet
og bestemthet. Kroppslig avstraffelse
måtte ikke forekomme, og «gjensitting
må aldri finde sted som straf!» I stedet
skulle man samtale og veilede barna.
Likevel var det ingen fri og utflytende
barneoppdragelse man bedrev. «Støi
eller leg i gange og trapper tillades aldrig.
Heller ikke hyl og skraal eller voldsom,
utøilet leg ude paa pladsen». Også de
unge damer på fortsettelseskurset måtte
passe seg: «Støi, høirøstet latter og tale
og ukvindeligt væsen tillades ikke inden
skolens fire vægge».
Videre sier reglementet klart: «Klasseforstanderinden
maa vaage over en