God sommer! - Oslo Museum

en vilkårlig engelskmann hentet inn
fra gaten. Han var så dårlig i norsk at
han ikke kunne oversette stykket det
ble arbeidet med, og Ragna ble selvsagt
dødelig fornærmet.
Hennes egen skole måtte komme i
gang. Fødselen var økonomisk vanskelig,
hun tok opp flere lån med sin bror som
garantist, og sendte tiggerbrev rundt til
familier med barn i passende alder, for
å få dem innskrevet hos henne. I 1885
kunne Ragna Nielsens skole endelig
så smått starte opp, med ti elever i leid
lokale. «Mine elever er riktig søde, unge
piger, synes jeg, ivrige og energiske»,
fortalte Ragna begeistret. Det var viktig
å oppnå gode resultater slik at skolen
fikk et godt rykte på seg. Allerede året
etter steg elevtallet, de første guttene ble
skrevet inn, og høsten 1889 gikk det 23
gutter på skolen. Lokalene den leide i
Peder Claussøns gate 1 ble snart for små,
og Ragna Nielsen kjøpte to leiegårder i
Nordahl Bruns gate, nr. 22 og 24. Disse
ble innredet til skolebruk, med leilighet til
bestyreren. Alt gikk godt. Elevtallet økte,
og resultatene fra den første middelsskoleeksamenen,
som ble avholdt 1887,
var utmerket. Etter hvert ble skolen fullt
utbygget, med forskole, middelsskole og
gymnas 3+6+2. Klassene var blandet,
og de kvinnelige lærerne fikk undervise
i gymnaset. En kvinne som underviste
en mannlig gymnasiast – nesten uhørt,
og noe helt nytt. Men Ragna Nielsen sto
på sitt, og skolen fikk rykte på seg for å
ha svært gode lærere og et inspirerende
miljø. Ragna selv underviste selvsagt
også. Thekla Resvoll, som senere ble
amanuensis i botanikk, husker henne
ved kateteret med «et klart og rolig blikk.
Lette rynker om munnen og smilet, som
hurtig lyste op det vakre ansikt saa snart
vi henvendte os til hende». Hun husker
også bestyrerinnenes «varme, inderlige
stemme og skjønne form».
Ragna likte også å sirkulere rundt og
følge med på hva elevene foretok seg. I
friminuttene kunne hun komme inn i
klasserommet, sette seg på en pult og
følge elevenes diskusjoner, av og til med
en kommentar. «Vor følelse for hende var
altid ærbødighet og beundring, og mange
var de som holdt inderlig av hende. Men
kanske var vi allermest stolte af hende»
forteller Thekla Resvoll.
Ragna Nielsens skole var kjent som
en venstreskole, hun var jo radikal i
sin samtid, og elevene kom fra alle
samfunnslag. Mange fikk friplasser,
mange kom til og med fra helt andre
kanter av landet, kun for å gå på Ragna
Nielsen. Ved skoleårets slutt i 1896
hadde skolen 496 elever. Et friskt og godt
miljø hersket, og det ble ikke praktisert
korporlig straff. Ragna ønsket seg glade,
freidige og tillitsfulle elever, og ikke
minst vaiet det alltid rene, norske flagg i
barnetoget bak Ragna Nielsens fane. Det
ble sagt at Bjørnsons og Wergelands ånd
hvilte over skolen. Ragna bidro til å styrke
barnas nasjonalfølelse med sine taler i
skolegården etter togets slutt. Det sies at
elevene sto bergtatt og med lysende øyne,
mens de hørte Ragna Nielsen glødende
innprente dem hvor høyt de skulle elske
sitt land.
I 1891 ble gymnasiesamfunnet
Vinátta stiftet. Det hadde faste møter
hver lørdag i gymsalen, med foredrag
over dagsaktuelle temaer og påfølgende
høylytte diskusjoner. Både gutter
47