God sommer! - Oslo Museum
God sommer! - Oslo Museum
God sommer! - Oslo Museum
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Selv om Asbjørnsen ville skrive en kokebok for folk flest, var han selv alt for matglad til å sløyfe<br />
matretter som aldri kom på allmuens bord, slik som vilt. Siden hans egen kokebok ikke hadde<br />
illustrasjoner, har vi lånt denne fasanen fra Hagdahls svenske kokebok, den danske utgaven fra<br />
1883.<br />
midlet han «Darwin’s nye Skabningslære»<br />
i tidsskriftet Budstikken.<br />
En vitenskapelig fundert<br />
kokebok for allmuen<br />
Blant venner var Asbjørnsen kjent som<br />
en matglad herre. Han interesserte seg<br />
også for ernæringsfysiologi og for matens<br />
betydning for folkehelsen og den enkeltes<br />
helse. Derfor skaffet han seg et stort<br />
kulinarisk bibliotek, antagelig det største<br />
i landet på den tid.5 Særlig samlet han<br />
mange tyske kokebøker, og han fordypet<br />
seg i skriftene til Justus von Liebig, den<br />
tyske kjemikeren som ville bruke tidens<br />
vitenskapelige oppdagelser til å øke matproduksjon<br />
og gi folk bedre ernæring og<br />
levekår. Professor Liebig er kjent blant<br />
annet for å ha oppfunnet både bakepulv-<br />
er og kjøttekstrakt, forløperen for våre<br />
buljongterninger. Asbjørnsen kjente også<br />
Hermann Klenckes «Chemisches Koch-<br />
und Wirtschaftsbuch», som han fikk utgitt<br />
i Norge i 1859.6<br />
Som naturvitenskapsmann kjente<br />
Asbjørnsen de seneste landevinninger<br />
innen biokjemi og ernæringsfysiologi.<br />
Når dertil kom en sann matglede – som<br />
hans etterhvert omfangsrike korpus vitner<br />
om – sto han godt rustet til å skrive en<br />
folkeoppdragende kokebok. På reiser og<br />
vandringer som naturforsker og eventyrsamler<br />
hadde han i omgang med folk fra<br />
alle samfunnslag blitt fortrolig med deres<br />
levemåte. Uten alltid å oppgi sine kilder<br />
lånte han oppskrifter fra allverdens kokebøker,<br />
men tilpasset dem til norske forhold<br />
og unnlot ikke å formidle resultatene<br />
av sine vitenskapelige studier. Mange av<br />
Liebigs teorier om tilberedning av mat finner<br />
vi igjen i Asbjørnsens kokebok, som<br />
troen på at man bør svi kjøttet før steking<br />
for å holde på kjøttsaftene. Teorien er<br />
senere motbevist, men den svidde skorpen<br />
gjør at kjøttet smaker bedre.7<br />
Pioneren blant norske kokebokforfattere<br />
var prestefruen Hanna<br />
Winsnes, som utga sin Lærebog i de<br />
5
Change language