God sommer! - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

16 uten ulemper å belemre dette interiøret med gravanlegg som vilde beslaglegge adskillig av interiørplassen». Kolsrud mente at man også måtte «legge vekt på det rent personlige moment at de [kongefamilien] får ha sine kjæres graver i sin nærhet». Kolsrud foreslo i stedet Akershus slottskirke.18 Aftenposten ga uttrykk for forståelse for argumentet for geografisk nærhet for de etterlatte, men ville allikevel nødig slippe tanken på Nidarosdomen, «som for de fleste almindelige mennesker står som den mest nærliggende løsning», het det neste dag. «Den er jo nasjonalhelligdommen, og har allerede fått så sterkt preg av r i k s k i r k e at det faller naturlig å tenke på denne katedralen også som gravsted for kongehuset. Dessuten er den den eneste vi har igjen av kirkene hvor de norske kongene i middelalderen blev begravet».19 Arkitekt Magnus Poulsson, som var formann for tilsynskomiteen for gjenreisinga av domkirka, minnet om at Mariakapellet var «gjemt bak orglet[,] men det skal snart flyttes[,] så det skulde ikke forhindre at man benyttet det eller Johanneskapellet». Men Poulsson syntes ikke det var passende at «man benytter en brukskirke som domkirken til kongelig gravkapell», i og med at kirkelivet ville innebære at det ikke ble særlig rolig rundt gravstedet.20 Tilsynskomiteens protokoll i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders arkiv inneholder ikke noe som tyder på at det ble utarbeidet mer konkrete planer for et kongelig gravkapell i Nidarosdomen.21 Poulssons personlige oppfatning var at «det bør bygges et eget kongelig gravkapell ved kirken, et kapell som vår tid bygger for vårt nye kongehus. Det bør løses i sammenheng med kirken, men ikke som nogen stilkopi. Kapellet skulle ligge der som en juvel for sig ved den gamle kirke, bygget så vakkert som vår tid makter det og slik at det harmoniserte med hele kirkeanlegget».22 Poulssons forgjenger som formann for tilsynskomiteen, arkitekt Johan Meyer, ville nødig ta stilling til spørsmålet <strong>Oslo</strong> eller Trondheim. Hvis valget falt på Nidarosdomen, var han enig i at det burde bygges et separat gravkapell, men han delte ikke Poulssons tiltro til samtidsarkitekturens egnethet. «Jeg er skeptisk til den nøkterne moderne arkitekturs evne til rent kunstnerisk skapen i den form som et slikt kapell krever», sa han. «Det vilde vel være sikrere om man ved løsningen av dette kapellet søkte tilknytning til kirkens stilform. Ellers kunde jeg jo også tenke mig at et av domkirkens mange kapeller blev tatt i bruk til formålet».23 Domprost Arne Fjellbu, som nettopp i disse dagene hadde publisert en artikkel om hva man skulle gjøre med domkirkas mange tomme sidekapeller,24 ga nå uttrykk for at de godt kunne brukes til gravkamre, slik man hadde gjort i Uppsala domkyrka og andre utenlandske katedraler. Gjennom å bli kongelig gravkirke ville Nidarosdomen «jo bli mere til det som den skal være – en nasjonalhelligdom», sa han, men la til at kongefamiliens ønsker måtte være det man først og fremst rettet seg etter.25 Biskop Støren la seg på samme linje. Han konstaterte at dersom kongen skulle velge katedralen, «vil sikkert alle i Trondheim og Nidaros bispedømme føle det som en ære at Nidarosdomen blev konge-
familiens siste hvilested, – at de fant det i hjertet av Norge», men det avgjørende måtte «selvsagt» være «kongefamiliens følelser».26 Tidens Tegn og Nidaros konsulterte ei rekke fagfolk, hvorav Oluf Kolsrud var alene om å holde på Akershus. Anton Wilhelm Brøgger, professor i nordisk arkeologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet og bestyrer for Universitetets oldsakssamling, mente at i og med at middelalderens kongelig gravkirke i <strong>Oslo</strong> ikke lenger fantes, «skulde da vel [Nidarosdomen] synes å være det rette sted nå». «Ingenting kan være verdigere og riktigere enn at Hennes Majestet bisettes i Trondheims Domkirke», svarte Jens Thiis, direktør for Nasjonalgalleriet og far til domkirkearkitekten. Utenriksminister Halvdan Koht, som også var professor i historie, avslo å uttale seg med henvisning til at det var «riktigst at vi avventer Hans Majestet Kongens avgjørelse med hensyn til bisettelsen».27 At avisene i Trondheim gikk inn for Nidarosdomen, virker kanskje ikke overraskende, men som Adresseavisen påpekte, «noen Trondheimssak er dette ikke».28 Man vet det finnes gode argumenter for Trondheim når de framføres av bergensere, og også Bergens Aftenavis pekte på Nidarosdomen som det mest naturlige stedet for kongefamilien å bli gravlagt. «Denne kirke er vårt lands største helligdom, til den knytter sig vårt lands historie, da Norge stod i sin storhetstid, og det gjenreisningsarbeide som nu i mange år har vært utført, er et utslag av vårt ønske om atter å reise Nidarosdomen i dens tidligere glans, ikke bare som et symbol på svunnen tids storhet, men UKJENT FOTOGRAF / OSLO MUSEUM Vår Frelsers kirke. Dronning Mauds båre med prester som holdt vakt om natten. også som et tegn på det nyreiste norske kongedømme», skrev avisa, som betegnet seg som landets eldste.29 Flere osloaviser støttet også det trønderske alternativet, og av dem argumenterte Tidens Tegn særlig kraftig for Nidarosdomen: «Det er naturligvis Kongen som treffer bestemmelsen med hensyn til Dronningens siste hvilested. Men hvis det må være oss tillatt å gjøre oss til talsmenn for en utbredt opfatning vil vi peke på at vi i dag har en stor nasjonal helligdom fremfor alle andre, nemlig Trondheims Domkirke, hvor mangfoldige norske konger og dronninger er blit bisatt, og hvor det vilde falle naturlig at 17
Page 1 and 2: Nr. 3 - 2012 / Årgang 57 UTGITT AV
Page 3 and 4: Tittelsiden til Asbjørnsens kokebo
Page 5 and 6: Selv om Asbjørnsen ville skrive en
Page 7 and 8: Kaffen er bedre enn sitt rykte, syn
Page 9 and 10: Ristet spekesild etter Hagdahls kok
Page 11 and 12: FOTO: FREDERIK KLEM/OSLO MUSEUM Pet
Page 13 and 14: Dronning Mauds båre ankommer fra E
Page 15: arrangement».10 Overfor Adresseavi
Page 19 and 20: Dronningens båre føres til hviles
Page 21 and 22: men allikevel falt avgjørelsen ut
Page 23 and 24: Den velinformerte Tidens Tegn mente
Page 25 and 26: kirke, men som et tilbygg ut i den
Page 27 and 28: 2 Aftenposten, 21. november 1938, k
Page 29 and 30: Fra Strandbakken mot Strandgata i P
Page 31 and 32: Fritzners Pavillon i Studenterlunde
Page 33 and 34: deretter «Horngårdens» have og h
Page 35 and 36: UKJENT FOTOGRAF/P.E. Fra Annas stue
Page 37 and 38: UKJENT FOTOGRAF/P.E. Bokken og Anna
Page 39 and 40: FOTO: GUSTAV BORGEN / OSLO MUSEUM O
Page 41 and 42: Første undervisningsdag var 2. sep
Page 43 and 44: lysbilder, av observator Schroeter
Page 45 and 46: enkeradene. Det var alvor. I Brage
Page 47 and 48: en vilkårlig engelskmann hentet in
Page 49 and 50: Vestheim skole i Skovveien 9, ca 19
Page 51 and 52: Linjegymnastikk i skolegården på
Page 53 and 54: god kameratsaand blant børnene og
Page 55 and 56: som ga småpikene gode verdier de s

God sommer! - Oslo Museum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?