God sommer! - Oslo Museum

2
Fornuftig matstell
Lars Roede
Polemiske kokebøker er sjelden vare. Clemens Bonifacius sparte ikke på
kraftsalvene i sin kokebok fra 1864, en av de første som ble utgitt i Norge.
Den skiller seg fra de fleste kokebøker ved å være skrevet med høyt løftet
moralsk pekefinger, og mange steder blir målgruppen kraftig refset for å
sløse både med samfunnets og sine egne midler. Her er to smakebiter:
Det er altfor almindeligt i vort Land, at Folket ringeagter, hvad det ikke
kjender, og slaar Vrag paa det, som er godt og gavnligt, fordi det nu ikke
saaledes er Skik og Brug i Bygderne. Saaledes hører man ofte at Grønt
og Rødder kaldes «Græs», «Ku- og Grisemad», og den, som nyder det, «et
Naut». (Side 17)
Tankeløst, uordentligt og urigtigt Stel eller Kogning skjæmmer
mangfoldige Fødemidler, gjør dem uskikkede til Næring for Mennesker,
og paa saadan Maade spildes der baade Tid, Kræfter og Penge, og det i
Tusindvis. (Side 31)
Den dårlig skjulte forfatteren bak pseudonymet
Clemens Bonifacius var ingen ringere
enn eventyrfortelleren Peter Christen
Asbjørnsen, som i 2012 ville ha fylt 200
år. Vi kjenner ham best for folkeventyrene
som han ga ut sammen med vennen og
presten Jørgen Moe. Takket være Norske
Folkeeventyr, som kom i samlet utgave i
1845, ble forfatterne i folks bevissthet til
begrepet Asbjørnsen og Moe, og det er også
det vi kaller verket til daglig.
Mindre kjent for de fleste er
Asbjørnsens virke som vitenskapsmann,
journalist og folkeopplyser. Men i
samtiden var det kanskje i disse rollene
han gjorde seg mest bemerket. Målt i
tellekanter har den allsidige og flittige
skribenten etterlatt seg en haug så høy
som få andre har oppnådd. Det var som
folkeopplyser og samfunnsreformator
han skrev sin kokebok.