God sommer! - Oslo Museum

Den velinformerte Tidens Tegn mente
neste dag å vite at selv om begravelsen
ville finne sted i Oslo, ville dronningens
sarkofag antakelig få sin plass «i det
angellske kapell i Nidarosdomen».49 Det
dreier seg om Johanneskapellet, et sidekapell
til søndre tverrskip, som var blitt
oppført av erkebiskop Øystein Erlendsson
og innviet i 1161. Seinere var det
blitt gravkapell for den store velgjøreren
Thomas Angell (1692-1767) og hans
familie. Da de mange levningene som var
gravlagt under domkirkas gulv, ble fjernet
og begravd på Domkirkegården, var familien
Angell de eneste som fikk bli inne i
kirka, men kistene ble i 1870 flyttet til et
underjordisk kapell. Dermed var kapellet
for så vidt ledig for kongelig bruk.
Samme dag (23. november) ble det
kjent gjennom NTB at kong Haakon
hadde uttalt: «Personlig ser jeg helst at
Dronningen blir begravet i Oslo, men hvis
det er det norske folks ønske at det skal
skje i Trondheim, så bøier jeg mig for dette
ønske».50 Oslos geskjeftige biskop Eivind
Berggrav, som på eget initiativ var reist
over til London, opplyste at spørsmålet
først ville bli avgjort «når Kongen kommer
tilbake fra London og drøfter spørsmålet
med statsråd. Men Dronningens begravelse
vil finne sted i Oslo om noen tid. Det
er spørsmålet om hvor Dronning Mauds
sarkofag vil plaseres som vil få sin endelige
avgjørelse av Kongen i statsråd».51
Dagsposten framholdt at kongens
uttalelse «ingenlunde utelukker at spørsmålet
om den endelige plassering holdes
åpent. Dels vet jo ikke kongen eller noen
annen på det nuværende tidspunkt hvad
nasjonens store flertall helst vilde ønske
i denne sak, og dels har jo spørsmålet
også betydning en gang i fremtiden når
det blir flere kongelige bårer, at Trondhjems
Domkirke, efter som tiden går,
mer og mer vil vise sig å være det sted
som befolkningen i alle landsdeler helst
så som siste hvilested for medlemmene
av vårt gjenreiste nasjonale kongehus».52
«Efter den tillitsfullhet Kongen her
viste, tør det være nokså innlysende at
Kongens ønske vil bli folkets ønske. Og
at den meddelelse som sendes ut efter
førstkommende statsråd vil gå ut på
at Dronningen bisettes fra Vår Frelsers
kirke til et siste hvilested innenfor byens
grenser», mente Morgenbladet.53 Også
Adresseavisen konstaterte at det neppe
«vil bli gitt noe ytterligere uttrykk for
folkets ønske, efter at kongen har gitt
uttrykk for s i t t – at dronningens siste
hvilested bør bli i Oslo».54
26. november – på hennes 69-årsdag –
ankom dronning Mauds kiste Oslo på et
britisk krigsskip og ble ført til Akershus
slottskirke, hvor tusener defilerte forbi
kista i dagene som fulgte. I statsråd 2.
desember ble gravferden fastsatt til torsdag
8. desember fra Vår Frelsers kirke (nå
Oslo domkirke). Samtidig ble det bestemt
at «[j]ordfestelsen skal finne sted i familiekretsen
i Garnisonskirken på Akershus,
som også vil bli det endelige begravelsessted».55
Kongens ønsker og argumentet
om geografisk nærhet for de gjenlevende
ser altså ut til å ha vært hva som avgjorde
spørsmålet til fordel for Akershus.
Tidens Tegn ga på lederplass uttrykk
for forståelse både for kongefamiliens
ønsker og for de historiske og praktiske
argumentene som talte for slottskirka.
Allikevel kunne avisa ikke la være å
påpeke at «det var mange og vektige
23