God sommer! - Oslo Museum
God sommer! - Oslo Museum
God sommer! - Oslo Museum
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
arrangement».10 Overfor Adresseavisen<br />
skisserte Thiis noen mer konkrete tanker<br />
om hvordan et kongelig gravkapell kunne<br />
innrettes. Han så for seg at for eksempel<br />
Mariakapellet (nå Kvinnenes minnekapell)<br />
kunne gjøre nytten. «Her vilde det<br />
kunne bli et vakkert såkalt ‘kenotaphium’,<br />
det vil si at man anordner en tom kiste<br />
midt i kapellet og legger det virkelige<br />
gravkapell med sarkofagene under kirkens<br />
gulv. En slik æreshall måtte naturligvis<br />
være avstengt, f. eks. med et vakkert<br />
gitter», refererte avisa.11<br />
Blant de andre mulighetene var den<br />
mest fornemme av dem alle: «Et verdig<br />
og vakkert kongelig gravkapell var<br />
det også mulighet for å innrette midt<br />
i koret under gulvet, og så kunde man<br />
la trappenedgangen dekke av en stor<br />
bronseplate i flukt med gulvet».12 En<br />
krypt under koret ville imidlertid kreve<br />
en endring i bygningsplanen, og dessuten<br />
var det mange pilarer og lavt under taket<br />
der, minnet Thiis om overfor Tidens Tegn<br />
og Nidaros. «Under alle omstendigheter<br />
er det muligheter tilstede for et verdig<br />
kongelig gravsted i Nidarosdomen», sa<br />
han, «og for alle i Trondheim vilde det<br />
være gledelig om Domkirken kunde<br />
gjenopstå som kroningskirke, som kirke<br />
for fyrstebryllup og som det sted hvor de<br />
kongelige fant den siste hvile».13<br />
Adresseavisen mente å oppfatte at det<br />
var «almindelig interesse og sympati for<br />
tanken om at vår avholdte dronning bør<br />
stedes til hvile i nasjonalhelligdommen<br />
som ligger midt i landets hjerte».14<br />
Dagbladet var øyeblikkelig også<br />
begeistret for tanken. «Geistligheten er i<br />
all fall av den mening at Nidarosdomens<br />
gamle tradisjon fra Hellig Olavs tid bør<br />
fortsette. I Norge har vi intet verdigere<br />
hvilested for en norsk dronning enn<br />
Domkirken i Trondheim. […] Det er<br />
visstnok enstemmighet om domen som<br />
mausoleum for den norske kongefamilie»,<br />
konstaterte avisa uten større forbehold.15<br />
Også <strong>Oslo</strong>s domprost, Johannes<br />
Hygen, mente at det «ikke skulde by på<br />
noen vanskelighet å få innredet et verdig<br />
kapell i Domkirken [i Trondheim]», og<br />
at dronningens kiste i mellomtida kunne<br />
stå i et av sidekapellene. Riktignok<br />
forutsatte det en lovendring, i og med at<br />
det siden 1805 ikke var tillatt å begrave<br />
mennesker inne i kirker, men domprosten<br />
mente at en dispensasjon bare var «en<br />
bagatell for regjeringen å ordne ved<br />
provisorisk anordning».16 Hygens egen<br />
kirke, Vår Frelsers kirke, forekom ikke<br />
i diskusjonene, noe Nordenfjeldske<br />
Kunstindustrimuseums direktør Fredrik<br />
B. Wallem forklarte med at den «har<br />
ingen tilknytning til vår eldre historie».17<br />
Professor i kirkehistorie, Oluf Kolsrud,<br />
var mer forbeholden da han ble intervjuet<br />
i Aftenposten dagen etter dronningens<br />
død. Kolsrud, som i mange år hadde vært<br />
konsulent i kirkehistoriske og liturgiske<br />
spørsmål for gjenreisingsarbeidet ved<br />
Nidarosdomen, problematiserte hva<br />
begrepet «nasjonalhelligdom» egentlig<br />
innebar. «I planen for kirkens utsmykking<br />
er det overensstemmende med<br />
Stortingets beslutning fulgt en linje, som<br />
i k k e fører inn i kirken særlige nasjonale<br />
symboler», sa han, før også han minnet<br />
om at det faktisk ikke var tillatt å begrave<br />
mennesker i kirker som var i bruk.<br />
Nidarosdomen var ikke bare i bruk,<br />
fortsatte han, men ved store anledninger<br />
var den fullsatt, og «[d]et vilde ikke være<br />
15
Change language