God sommer! - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

2 Fornuftig matstell Lars Roede Polemiske kokebøker er sjelden vare. Clemens Bonifacius sparte ikke på kraftsalvene i sin kokebok fra 1864, en av de første som ble utgitt i Norge. Den skiller seg fra de fleste kokebøker ved å være skrevet med høyt løftet moralsk pekefinger, og mange steder blir målgruppen kraftig refset for å sløse både med samfunnets og sine egne midler. Her er to smakebiter: Det er altfor almindeligt i vort Land, at Folket ringeagter, hvad det ikke kjender, og slaar Vrag paa det, som er godt og gavnligt, fordi det nu ikke saaledes er Skik og Brug i Bygderne. Saaledes hører man ofte at Grønt og Rødder kaldes «Græs», «Ku- og Grisemad», og den, som nyder det, «et Naut». (Side 17) Tankeløst, uordentligt og urigtigt Stel eller Kogning skjæmmer mangfoldige Fødemidler, gjør dem uskikkede til Næring for Mennesker, og paa saadan Maade spildes der baade Tid, Kræfter og Penge, og det i Tusindvis. (Side 31) Den dårlig skjulte forfatteren bak pseudonymet Clemens Bonifacius var ingen ringere enn eventyrfortelleren Peter Christen Asbjørnsen, som i 2012 ville ha fylt 200 år. Vi kjenner ham best for folkeventyrene som han ga ut sammen med vennen og presten Jørgen Moe. Takket være Norske Folkeeventyr, som kom i samlet utgave i 1845, ble forfatterne i folks bevissthet til begrepet Asbjørnsen og Moe, og det er også det vi kaller verket til daglig. Mindre kjent for de fleste er Asbjørnsens virke som vitenskapsmann, journalist og folkeopplyser. Men i samtiden var det kanskje i disse rollene han gjorde seg mest bemerket. Målt i tellekanter har den allsidige og flittige skribenten etterlatt seg en haug så høy som få andre har oppnådd. Det var som folkeopplyser og samfunnsreformator han skrev sin kokebok.
Tittelsiden til Asbjørnsens kokebok, utgitt i 1864 under pseudonymet Clemens Bonifacius – den milde velgjører. En ekte Christianiagutt Mange blir overrasket når de hører at eventyrformidleren ikke var en bygdegutt som vokste opp med folkeeventyrene som barnelærdom. Peter Christen Asbjørnsen var tvert imot en bygutt. Kirkeboken for Vår Frelsers sogn forteller at han ble født i Christiania 15. januar 1812 og døpt den 21. februar samme år. Foreldrene var borger og glassmester Andreas Asbjørnsen og hans hustru Thorine Elisabeth Bruun. Gutten vokste opp i farens gård i Dronningens gate 26.1 Faren var i tillegg til glassmester også instrumentmaker og inspektør for byens vannverk. Han var en aktiv samfunnsborger som blant annet var med på å stifte Det kgl. Selskab for Norges Vel, og han var den største private bidragsyter da Universitetet skulle finansieres i 1811. Men han ble som mange andre rammet av krisen etter Napoleonskrigene og måtte selge gården og begynne på nytt i «Asylet», Grønland 28.2 Peter Christen var en urolig sjel, men en ivrig observatør av livet i byen og omegnen, hvor han tidlig begynte å ferdes. Han var hele sitt liv et friluftsmenneske og en ivrig jeger og fisker, og ifølge professor Olav Bø en folkesæl mann som lett kom i kontakt med andre. Men han hadde dårlig helse og led hele sitt liv av diabetes. Disse plagene førte til at han med alderen ble temmelig overvektig, og desto mer imponerende er hans aktive friluftsliv og hans enorme arbeidskapasitet.3 Noe skolelys var han ikke, så han ble sendt på landet til et artiumskurs hos kapellan Christopher Støren i Norderhov. Der traff han Jørgen Moe, og sammen fikk de ideen til å samle inn folkeeventyr for å gi landet et motstykke til brødrene Grimms tyske eventyr. Deres Norske Folkeeventyr utkom heftevis i årene 1841-44. Etterpå utga Asbjørnsen alene Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn i to bind i 1845 og 1848. Men innsamlingen av eventyr var bare en bigeskjeft. Hans egentlige livsgjerning var naturvitenskapsmannens. Han studerte først medisin, men gikk etter 1840 over til biologi og zoologi. Lærerkreftene i disse fagene var dårlige på den tiden, særlig i 3
Page 1: Nr. 3 - 2012 / Årgang 57 UTGITT AV
Page 5 and 6: Selv om Asbjørnsen ville skrive en
Page 7 and 8: Kaffen er bedre enn sitt rykte, syn
Page 9 and 10: Ristet spekesild etter Hagdahls kok
Page 11 and 12: FOTO: FREDERIK KLEM/OSLO MUSEUM Pet
Page 13 and 14: Dronning Mauds båre ankommer fra E
Page 15 and 16: arrangement».10 Overfor Adresseavi
Page 17 and 18: familiens siste hvilested, - at de
Page 19 and 20: Dronningens båre føres til hviles
Page 21 and 22: men allikevel falt avgjørelsen ut
Page 23 and 24: Den velinformerte Tidens Tegn mente
Page 25 and 26: kirke, men som et tilbygg ut i den
Page 27 and 28: 2 Aftenposten, 21. november 1938, k
Page 29 and 30: Fra Strandbakken mot Strandgata i P
Page 31 and 32: Fritzners Pavillon i Studenterlunde
Page 33 and 34: deretter «Horngårdens» have og h
Page 35 and 36: UKJENT FOTOGRAF/P.E. Fra Annas stue
Page 37 and 38: UKJENT FOTOGRAF/P.E. Bokken og Anna
Page 39 and 40: FOTO: GUSTAV BORGEN / OSLO MUSEUM O
Page 41 and 42: Første undervisningsdag var 2. sep
Page 43 and 44: lysbilder, av observator Schroeter
Page 45 and 46: enkeradene. Det var alvor. I Brage
Page 47 and 48: en vilkårlig engelskmann hentet in
Page 49 and 50: Vestheim skole i Skovveien 9, ca 19
Page 51 and 52: Linjegymnastikk i skolegården på
Page 53 and 54:
god kameratsaand blant børnene og
Page 55 and 56:
som ga småpikene gode verdier de s
show all

God sommer! - Oslo Museum

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?