God sommer! - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

18 Dronning Maud også blev stedt til hvile. På den måten vil ikke bare nye tradisjoner knyttes til gamle, men Domkirken også gjøres til det stedet hvor alle store høitider for stat, nasjon og kongehus finner sted. Her skjedde kroningen i 1906, her blev hundreårsjubileet [for selvstendigheten] feiret i 1914, og her blev 900-årsjubileet [for slaget ved Stiklestad] feiret i 1930». Også behovet for statlig desentralisering talte til fordel for Nidarosdomen, mente Tidens Tegn. «Der er på forhånd så meget som er centralisert i <strong>Oslo</strong>. I et vidstrakt land som vårt, er dette ikke bare av det gode». Dessuten var ikke Nidarosdomen en hvilken som helst kirke, men «mere enn et almindelig Gudshus, mere enn en almindelig domkirke. Den er en nasjonalhelligdom som gjenspeiler vår histories drama og som vår egen tid er iferd med å gjenopbygge som et stort nasjonalt og religiøst symbol, slik som den en gang har vært. Det er derfor i beste forstand å knytte tradisjonene tilbake til fortiden ved å gjøre Trondheims Domkirke til det sted hvor ikke bare nasjonens høitider feires, men hvor også folkets konger og dronninger stedes tilhvile».30 Den velkjente metaforen om Nidarosdomens vekst, fall og gjenreising som et bilde av nasjonens historie, ble trukket fram av sorenskriver Asbjørn Lindboe i et innlegg i Adresseavisen. «Nidarosdomen er blitt et monument over arbeidet for Norge og i Norge gjennem hele det siste hundreåret og frem til i dag», fortsatte han. «Det er intet vanlig byggverk. Heller intet vanlig gudshus. Det tilhører ikke noen enkelt menighet eller noen enkelt landsdel. Det er blitt Norges Hus fremfor noe annet». Nidarosdomen var blitt et nasjonalt samlingspunkt, framholdt sorenskriveren. «Her bør Kongsætten hvile. Midt i folket. Midt i riket. Midt i sagaen. Da vil den, selv efter at døden har nådd den enkelte, øve sin kongelige gjerning: Å gå i brodden for alt byggende og samlende arbeid i Norge».31 I debatten ble det også nevnt at noen av de eldre svenske kongene var gravlagt i Uppsala domkyrka, mens det danske kongehuset fortsatt benyttet Roskilde domkirke som gravplass. Dermed ville det ikke være noe særsyn om det norske kongehuset ble gravlagt i domkirka i Trondheim. Men domkirkene i Uppsala og Roskilde «har ikke slik plass i folks bevissthet som Nidarosdomen», påpekte Fredrik B. Wallem.32 Magnus Poulsson uttalte at «vi har en virkelig katedral i Norge», som dessuten lå midt i landet og var kroningskirke, «så jeg mener det helligste og verdigste sted vilde være Nidarosdomen […]».33 Også diplomaten Fritz Wedel Jarlsberg, som nå var minister (dvs. ambassdør) i Paris og hadde vært en av forhandlerne i kongespørsmålet i 1905, kastet seg inn i debatten til fordel for Nidarosdomen. Det skjedde i form av et telegram til statsminister Johan Nygaardsvold, som han ba statsministeren offentliggjøre i landets aviser. Der kom Wedel med noen heller tvilsomme påstander om det heltemot dronningen skulle ha gitt uttrykk for i 1905 og konkluderte: «Således talte dronning Maud, og disse ord bør følge henne gjennem tidene til hennes siste hvilested, som det norske folk sikkerlig vil kreve skal være i Trondhjems domkirke».34 Støtten til tanken om Nidarosdomen som kongehusets gravkirke var altså stor,
Dronningens båre føres til hvilestedet på Akershus festning UKJENT FOTOGRAF / OSLO MUSEUM 19
Page 1 and 2: Nr. 3 - 2012 / Årgang 57 UTGITT AV
Page 3 and 4: Tittelsiden til Asbjørnsens kokebo
Page 5 and 6: Selv om Asbjørnsen ville skrive en
Page 7 and 8: Kaffen er bedre enn sitt rykte, syn
Page 9 and 10: Ristet spekesild etter Hagdahls kok
Page 11 and 12: FOTO: FREDERIK KLEM/OSLO MUSEUM Pet
Page 13 and 14: Dronning Mauds båre ankommer fra E
Page 15 and 16: arrangement».10 Overfor Adresseavi
Page 17: familiens siste hvilested, - at de
Page 21 and 22: men allikevel falt avgjørelsen ut
Page 23 and 24: Den velinformerte Tidens Tegn mente
Page 25 and 26: kirke, men som et tilbygg ut i den
Page 27 and 28: 2 Aftenposten, 21. november 1938, k
Page 29 and 30: Fra Strandbakken mot Strandgata i P
Page 31 and 32: Fritzners Pavillon i Studenterlunde
Page 33 and 34: deretter «Horngårdens» have og h
Page 35 and 36: UKJENT FOTOGRAF/P.E. Fra Annas stue
Page 37 and 38: UKJENT FOTOGRAF/P.E. Bokken og Anna
Page 39 and 40: FOTO: GUSTAV BORGEN / OSLO MUSEUM O
Page 41 and 42: Første undervisningsdag var 2. sep
Page 43 and 44: lysbilder, av observator Schroeter
Page 45 and 46: enkeradene. Det var alvor. I Brage
Page 47 and 48: en vilkårlig engelskmann hentet in
Page 49 and 50: Vestheim skole i Skovveien 9, ca 19
Page 51 and 52: Linjegymnastikk i skolegården på
Page 53 and 54: god kameratsaand blant børnene og
Page 55 and 56: som ga småpikene gode verdier de s

God sommer! - Oslo Museum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?