God sommer! - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

50 rikelig med sollys. Elevene strømmet til, og allerede i 1895-96 ble enda en skolebygning oppført, også denne fra Ekmans hånd. Vestheim fikk ord på seg for å være en moderne skole, og tonen ble sagt å være elskverdig og human. Den var ikke en embetsmannsskole i samme grad som Katedralskolen, Gjertsen og Aars & Voss. Mange fra forretningsstanden sendte barna hit, og skolen fylte kanskje således et behov stifterne ikke hadde tenkt på. Etterhvert fikk skolen også gymnas, det første artiumskullet gikk ut i 1905, med strålende resultater. Rundt 1914 hadde Vestheim ca. 600 elever og ble drevet etter modell 3+6+3. «Vestheim-ånden» nevnes stadig av tidligere elever. Den var med på å gi skolen særpreg, den ble et begrep og ga samhørighet og glede. Johan Grundt Tanum, elev 1897-1909, minnes: «Skolen var ung, ledelsen var unge, det var et tempo i undervisningen og nye strømninger, men ingen friksjon. Vi var i en god steam, med arbeidsglede, entusiasme og fordomsfrihet». Det blir hevdet at samholdet på Vestheim var bedre enn på andre skoler. I 1902 ble gymnasiesamfunnet «Heimdal» stiftet. Navnet ble valgt etter skolens fane, som viste billedhugger Sindings statue «Heimdal» brodert i bronsefarge på rød silkeduk. I begynnelsen var det medlemmene selv som sto for innlegg og foredrag, så begynte man å tigge, eller true, foredragsholdere og skuespillere til å komme, som regel gratis. En L.B. Backe minnes: «Heimdal – hva innebar ikke dette navn av fortettet spenning for den ærgjerrige nykomlingen fra første gymnasium!» Suksessen til tross, privatskoletiden på Vestheim ble kortvarig. Til gjengjeld fortsatte skolen som kommunalt gymnas i flere tiår, selv om den faktisk var nedlagt en kort periode på 1930-tallet. I 1917 måtte de fire stifterne innse at det økonomisk ikke var liv laga, og kommunen overtok fra 1919. Skattum ble rektor og satt i stillingen til sin død i 1930, og Vestheim fortsatte på mange måter som før. Pikene hadde lenge hatt adgang til gymnaset, de hadde forlengst vist at de var overlegne guttene når det kom til språkfag, men først i 1940 kom de også inn i realskolen. Det ble spilt skoleteater, i samarbeid med Nissens pikeskole, som hadde scene og utstyr, og det ble gitt ut skoleavis. «Gjallarhorn» var navnet, og redaktør Odd Tillier uttalte «det var like vanskelig den gang som nå å få brukbare innlegg». Ofte besto avisen bare av utklipp fra «Intelligenssedlernes Søndagsnummer». På 1960-tallet skiftet avisen navn til «Vill Vest», ble spritduplikert opp og solgt, med et helt annet innhold. Idrettslaget «Sleipner» satte også sitt preg på Vestheim. Selveste Otto von Porat, olympisk mester i boksing, var gymlærer ved skolen, og idrettsmiljøet var stort og aktivt. Sleipner vant premier og vandreskjold, utga sin egen avis, Sleipner-posten, og hadde sitt eget merke, tegnet av en elev. «Et nydelig jakkemerke i sølv og emalje, bestilt hos en gullsmed». Som en kuriositet kan nevnes en artikkel fra Sleipner-posten 1947: «Vekk med banningen på idrettsbanen! Særlig fotballspillere gir lite for å sende ut eder i øst og vest. Det hører med til en gentlemans opptreden at han kan styre seg, også å ha kontroll over hva han
Linjegymnastikk i skolegården på Vestheim skole, ca 1900. sier». Skolen hadde for øvrig også tilgang på det ypperste av moderne teknologi: lydbånd, lysbildeapparat, flanellograf, skrivemaskin og duplikator. Under krigen ble det tungt å drive skole. Undervisningen levde en omflakkende tilværelse, og tyskerne brukte skolegården som bensinlager. Dette ble sprengt av Milorg i 1944, og alle skolens vinduer gikk. Lærerne ble stadig utkalt til tjeneste. Gunnar Johansen, elev, skrev i sin dagbok 17.januar 1944: «Fikk fri lektor Selands time fordi han går kabelvakt». «25. januar. Seland går fremdeles kabelvakt». Etter krigen hang mentaliteten lenge igjen, og flere av guttene kom på skolen med ladd revolver i skolevesken, for å vise seg for kameratene. Selvsagt hendte UKJENT FOTOGRAF / OSLO MUSEUM det at fristelsen ble for stor, våpenet ble avfyrt, stor ståhei. En gutt presterte å skyte seg selv i låret, en annen ble livstruende skadet etter lek i kjelleren. En paragraf måtte føyes til i reglementet: Elevene skal møte ubevæpnet på skolen. Vestheim fikk altså et langt og godt liv som kommunalt gymnas, men i 1969 feide nedlegningsvinden over Frogner og tok med seg både Berle, Frogner, Elisenberg, Aars & Voss og Vestheim. Det ble kjempet med nebb og klør for skolen, men verken aksjoner eller sangskriving nyttet, og 22. juni 1969 var siste skoledag for det tradisjonsrike etablissementet. Planen var at pedagogisk senter skulle overta bygningene, men nå er det i stedet Den franske skole i <strong>Oslo</strong>, Lycée Francais René Cassin, som holder til i gamle Vestheim. 51
Page 1 and 2: Nr. 3 - 2012 / Årgang 57 UTGITT AV
Page 3 and 4: Tittelsiden til Asbjørnsens kokebo
Page 5 and 6: Selv om Asbjørnsen ville skrive en
Page 7 and 8: Kaffen er bedre enn sitt rykte, syn
Page 9 and 10: Ristet spekesild etter Hagdahls kok
Page 11 and 12: FOTO: FREDERIK KLEM/OSLO MUSEUM Pet
Page 13 and 14: Dronning Mauds båre ankommer fra E
Page 15 and 16: arrangement».10 Overfor Adresseavi
Page 17 and 18: familiens siste hvilested, - at de
Page 19 and 20: Dronningens båre føres til hviles
Page 21 and 22: men allikevel falt avgjørelsen ut
Page 23 and 24: Den velinformerte Tidens Tegn mente
Page 25 and 26: kirke, men som et tilbygg ut i den
Page 27 and 28: 2 Aftenposten, 21. november 1938, k
Page 29 and 30: Fra Strandbakken mot Strandgata i P
Page 31 and 32: Fritzners Pavillon i Studenterlunde
Page 33 and 34: deretter «Horngårdens» have og h
Page 35 and 36: UKJENT FOTOGRAF/P.E. Fra Annas stue
Page 37 and 38: UKJENT FOTOGRAF/P.E. Bokken og Anna
Page 39 and 40: FOTO: GUSTAV BORGEN / OSLO MUSEUM O
Page 41 and 42: Første undervisningsdag var 2. sep
Page 43 and 44: lysbilder, av observator Schroeter
Page 45 and 46: enkeradene. Det var alvor. I Brage
Page 47 and 48: en vilkårlig engelskmann hentet in
Page 49: Vestheim skole i Skovveien 9, ca 19
Page 53 and 54: god kameratsaand blant børnene og
Page 55 and 56: som ga småpikene gode verdier de s

God sommer! - Oslo Museum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?