Tanker som teller - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

1 NYHETER 1. mars - 3. april 006 NTNU gir for gode karakterer En rapport konkluderer med at NTNU gir for gode karakterer. Studieavdelingen ved NTNU mistenker enkelte sensorer for å være for snille. Skjerpelser kan være på vei. KARAKTERER TEKST: GØRIL FURU OG ANE TEKSUM ISBREKKEN ud@underdusken.no Et karakterpanel oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) har avgitt dom over karaktergivningen ved sivilingeniørutdannelsen i Trondheim. Den er ikke bare positiv lesning for NTNU, i det den hevder at «NTNU har gjennomgående (for) gode karakterer på prosjekter og masteroppgaver, men viser en trend i riktig retning fra høst 2003 til høst 2004 på de fleste fag». Indre disiplinering Rådgiver Mari S. Rigstad i UHR, forteller at de aller fleste utdanninger på høyere nivå har hatt en gjennomgang av karakterbruken de siste årene. – Dette er et indirekte resultat av kvalitetsreformen siden den også medførte innføringen av den nye bokstavkarakterskalaen (da man gikk bort fra tallkarakterer som går fra 1 til 4, til bokstavkarakterer som går fra A til E, journ.anm.). Dette kan være litt av årsaken til at teknologiutdanninger over hele landet har gått i seg selv og vurdert de siste årenes karaktersetting. – Det tar tid å få den nye karakterskalaen på plass slik den skal være. Målsettinga er ikke at det skal være en normalfordeling på enkelte fag, sier hun og påpeker at karakteren C skal framstå som en jevnt god prestasjon. Likevel forventer UHR at NTNU følger opp resultatene fra karakterpanelene. Det har blant annet vært snakk om at det skal settes ned sensorkorps som skal gå igjennom sensureringsregler, og sile bort enkeltpersoner som ikke har sensurert etter reglene. Derfor prøver man også i større grad å få inn eksterne sensorer. – Det er ofte slik at veiledere gir best karakter til de elevene de kommer mest inn på, sier Rigstad. Hun anbefaler at det settes ned sensorkorps mellom flere institusjoner. – Slik får du mer lik praktisering mellom forskjellige institusjoner og sikrer rettferdig behandling av studentene. Også på et nasjonalt nivå. Rigstad mener at offentliggjøringen av karakterstatistikker i alle tilfeller vil føre til en indre disiplinering hos institusjonene, som sørger for å rette opp skjevhetene som finnes. ABCDE - hva er det? Seniorrådgiver ved studieavdelinga på NTNU, Åge Søsveen, bekrefter dette. – Ja, vi tar de signalene som kommer til etterretning. Blant annet ved å se på hvordan vi kan sikre en mer konsekvent karaktersetting, forklarer han. Dette vil man oppnå ved blant annet å opprette retningslinjer for sensorordninger, bruk av tilsynssensorer og eksterne sensorer. – Det har vært mistanker om at noen har vært fristet til å gi for gode karakterer av ulike motiv. Det er viktig å få etablert en standard for hva en gitt karakter representerer i et visst fag, sier Søsveen. 70 prosent får toppkarakterer Olav Fagerlid i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdannelsen (FUS) mener det er på høy tid at sensorene begynner å benytte hele karakterskalaen også på prosjekter og masteroppgaver. – Det var omkring åtti prosent av studentene på siv.ing. som fikk karakteren A eller B på diplomen da FUS tok opp saken for tre år siden, sier han. I dag foreligger det karakterer for 825 av cirka 1200 av masteroppgavene som ble levert på siv.ing. i 2005. Andelen studenter som fikk A eller B ligger her på omlag 71 prosent. Antallet er med andre ord fortsatt høyt. Fagerlid frykter også for verdien av de andre karakterene. – Poenget er at C skal være et uttrykk for en gjennomsnittsprestasjon. I små klasser skal C være gjennomsnitt over flere år. Når karakteren C får et dårlig rykte står man i praksis igjen bare med tre karaktertrinn der C blir oppfattet som en katastrofe. Karakterskalaen har bare fem karakterer, og hvis bare to karakterer blir brukt, blir det ikke nesten som bestått og ikke bestått, spør Fagerlid.UD REAGERER: Gunnar Hernborg fikk karakter A på sin diplomoppgaven da han var sivilingeniørstudent, men r (Foto: Kieran Kolle, Studvest) – Kronen på verket Mellom 70 og 0 prosent av siv.ing.-studentene får A eller B på masteroppgaven. Gunnar Hernborg tror årsaken kan ligge i sterk arbeidsinnsats og forholdet til veilederen. TEKST: ANE TEKSUM ISBREKKEN isbrekke@underdusken.no Gunnar Hernborg skrev den obligatoriske masteroppgaven på siv.ing. i 2004, og fikk i likhet med mange medstudenter karakteren A. Han reagerer på at andelen som får toppkarakterer de siste årene har ligget mellom 70 og 80 prosent, men mener man bør ta forhåndsregler når det gjelder å gå aktivt inn for å endre trenden. Urettferdig konkurranse – Jeg er enig i at andelen som får toppkarakterer her er veldig høy. Samtidig skal man være forsiktig med å endre slike karakterregimer, fordi det gjerne tar noen år før næringslivet snapper opp endringene. Dermed kan det bli urett-
www.underdusken.no udent, men reagerer på at mellom 70 og 80 prosent av masterstudentene får toppkarakterer. Lørdag 18. mars var samfundsmøtet viet Finkelstein og hans bok «Holocaust- t industrien». Ifølge den amerikanske statsviteren med doktorgrad fra Princeton University, har amerikanske jøder brukt holocaust som pressmiddel for å få ferdig konkurranse om arbeidsplassene mellom studenter fra forskjellige kull, mener Hernborg. Han tror likevel ikke at masteroppgaven er spesielt betydningsfull når bedriftene ansetter nyutdannede. – Jeg har inntykk av at arbeidsgiverne ofte ser på helhetsbildet av alle karakterene. Masteroppgaven er så spesialisert, og ofte er det viktigere med generell kompetanse. Dessuten blir mange ansatt før de har fått karakter på masteren, forteller han. – Studentene jobber bedre – Hva kan være årsaken til at det deles ut så mange toppkarakterer akkurat her? – Det var en professor som sa at masteroppgaven genererer en enorm arbeidsinnsats hos studentene. Masteroppgaven skal på en måte være kronen på verket. I tillegg får man jo et mer personlig forhold til veilederen, og veilederen får et dypere innblikk i arbeidet som legges ned i oppgaven, sier Hernborg. – Kunne det være en idé å legge om vurderingen til bestått og ikke bestått? – Jeg tror det ville ført til at mange hadde lagt seg på den linjen hvor grensen for å få bestått går. Og det ville jo ikke vært så veldig positivt, mener Hernborg.UD NYHETER «When in trouble, go to Auschwitz» Hva har Israel og Oprah Winfrey til felles? Begge skyver Holocaust foran seg når kritikken hagler som verst, mener forfatteren Norman G. Finkelstein. SAMFUNDSMØTE TEKST: HANS HENRIK MOE hanshenr@underdusken.no kloa i store summer fra en rekke europeiske land. Summer som i liten eller ingen grad har kommet Holocaust-ofrene til gode. Et annet sentralt poeng var hvordan ulike aktører benytter seg av holocaust for å vri seg unna kritikk. Alle fra staten Israel til Oprah Winfrey har benyttet seg av denne taktikken, som lot seg oppsummere med «when in trouble, go to Auschwitz». Av avisa The New York Times ble boka beskrevet som «an ideological fanatic’s view of other people’s opportunism». Finkelstein påpekte at selv Mein Kampf Eva Bratholm og Norman G. Finkelstein hadde mottatt bedre kritikk fra avisa. «I checked», lo han. Foredraget om utnyttelsen av jødiske lidelser etter andre verdenskrig, lett krydret med politisk ukorrekte spøker om holocaust samt et par billige vitser på bushregjeringens bekostning, ble godt mottatt av en fullsatt storsal. Ingen fra Holocaust-senteret i Oslo hadde ønsket å møte opp som motdebattanter i det de oppfattet som «et rent markedsføringstiltak» for Finkelsteins bok. Resultatet ble en tidvis repetitiv monolog fra Finkelstein, kun avbrutt av påtatt kritiske spørsmål fra journalist og tidligere USA-korrespondent Eva Bratholm, før Storsalen fikk slippe til talerstolen. Med få unntak var det heller ikke mye kritikk å hente derfra. Flere av spørsmålsstillerene gjorde det helt klart at selv om de kanskje kunne virke litt kritiske, kjente de seg godt igjen Finkelsteins virkelighetsforståelse. Hadde det ikke vært for Finkelsteins elegante veksling mellom alvor og humor i omtale av det kontroversielle temaet, ville fraværet av relevant debatt gjort møtet kjedelig i lengden. Det ble det heldigvis ikke. Finkelstein hadde også med seg et spørsmål til de frammøtte i Storsalen. Hvordan kunne vi nordmenn tillate at «this witch from Washington» kom og dikterte hvem vi kunne boikotte? Svaret kom i form av en dundrende applaus fra salen.UD 13
Page 1 and 2: Tanker som teller side 22 STUDENTAV
Page 3 and 4: www.underdusken.no Øl versus polit
Page 5 and 6: www.underdusken.no jal saueflokk il
Page 7 and 8: www.underdusken.no NYHETER Tilbakes
Page 9: www.underdusken.no - Mamma støtter
Page 14 and 15: Ja, så må dere huske at det skal
Page 16: 16 NYHETER 1. mars - 3. april 006 F
Page 19 and 20: www.underdusken.no TRANSIT STUDENTO
Page 21 and 22: www.underdusken.no BETENKNINGSTID ,
Page 23 and 24: maltlukt. Det krever et respektabel
Page 25: oner øl fra utlandet. Med smugling
Page 28: 28 PORTRETTET fagfeltet, for eksemp
Page 31 and 32: føles veldig riktig. Avkobling er
Page 33: KLOKE PODER: Ane, Preben, Ylva, Joh
Page 36 and 37: 36 MENINGER Meninger Lokaliseringsr
Page 38: Forskningsjuks - et symptom KRONIKK
Page 41 and 42: TRÅDLØSE TRONDHEIM TEKST: KRISTIN
Page 43 and 44: Erfaring mot luselønn I et knallha
Page 45 and 46: MIN ANBEFALING HVaLER GRy HEGE UTEN
Page 47: Trikkestallen neste års budsjettfo
Page 50 and 51: 50 KULTURTEGN Om å kjøpe sand Sil
Page 52 and 53: 52 TEATER aNMELDELSER Hedda Gabler
Page 54 and 55: Spitozten registrerer: ... at en bl
Page 56: eturadresse Under Dusken postboks 6

Tanker som teller - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?