Tanker som teller - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

NYHETER 1. mars - 3. april 006 Ber styret ignorere dei tilsette BER STYRET TENKJE LANGSIKTIG: Allan Krill har undersøkt saka nøye og meiner at styret ikkje bør høyre for mykje på dei tilsette når dei gjer vedtak om ei eventuell NTNU-samling. – NTNU-tilsette vil stoppe protestane mot ei samling av universitetet når det kjem eit vedtak, spår geologiprofessor Allan Krill. SAMLOKALISERING TEKST: BJØRN ROMESTRAND romestra@underdusken.no ARKIVFOTO: CHRISTIN HAGEN Medan storparten av dei tilsette ved NTNU har markert seg som motstandarar av ei flytting av dragvollmiljøa til Gløshaugen, håper og trur Allan Krill at styret vedtek ei samlokalisering på møtet 10. mai. – Ei samlokalisering vil styrkje NTNU og gje universitetet høgare status, trur geologiprofessoren. Han trur også at protestane vil stilne når NTNU-styret har gjort eit vedtak i saka. Eit vedtak han håper seier ja til samlokalisering. – Dersom det kjem eit vedtak for samling av universitetet, vil nok mange bli rasande. Men det går over. Krill åtvarer styret ved NTNU mot å leggje for stor vekt på det dei tilsette meiner, sjølv om han estimerer at mellom sytti og åtti prosent av dei er mot ei samling. – Styret bør tenkje langsiktig og på kva som er best for heile NTNU. Dei vitskaplege tilsette er spesialistar på deira eiga forsking og dagens undervisningsbehov. Dei er ikkje spesialistar på å tenkje langsiktig og heilskapleg. Vi ser også at når vitskapleg tilsette blir valt inn i leiinga, så vert dei meir positive til ideen om samlokalisering, hevdar han. Bør ta seg betre tid Geologiprofessoren trur imidlertid universitetsleiinga bør ta seg betre tid enn planlagt. – Det kan vere skadeleg å starte samlokaliseringa dersom dei tilsette ikkje er positive. Derfor bør dei få litt tid å roe seg på, slik at protestane vert dempa, seier han. – Dei førebelse planane er heller ikkje gode nok. Han forstår kvifor dei tilsette blir frustrerte. – Dei siste ti åra har det vore mange omorganiseringar. Dei tilsette må rapportere om alt mogleg og får ikkje konsentrere seg om forskinga si. Fleire kritikarar hevdar at NTNU ikkje klarer å fokusere på fagleg framgang samstundes som organisasjonen bruker mange krefter på ei samlokalisering. Krill fryktar ikkje dette. – Det går an å forske samtidig som det skjer ei utbygging. Å flytte kontor tek ikkje meir enn eit par dagar, seier han. – Krill er ein bajas Svein Kristiansen er leiar for Forskarforbundet ved NTNU – den største fagforeininga for vitskapleg tilsette ved universitetet. Han er ikkje einig med Krill. – Mitt inntrykk er at Allan Krill er ein bajas som liker å vere usamd med fleirtalet. Eg synest ikkje det er særleg djupn i det han seier. – Krill er jo sjølv ein vitskapleg tilsett. Og viss han har rett i det han seier, er heller ikkje han spesielt god til å ta tenkje langsiktig – med mindre han har spesielle evner, seier Kristiansen syrleg. Forskarforbundet har vore skeptisk til ei samlokalisering av NTNU sidan temaet vart kjent. – For å gjere NTNU til eit framifrå universitet, må vi skape gode studiemiljø og bli gode på forsking, ikkje byggje bygningar, seier han. Forbundet vil likevel studere den nye rapporten, som konkluderer med at det er økonomisk mogleg å samle NTNU i området ved Gløshaugen, nøye. – Dette er ei viktig sak, så vi vil bruke tid på å gå grundig gjennom rapporten, seier Kristiansen. – Djupt ueinig Svein Lorentzen sit i NTNU-styret som representant for dei vitskapleg tilsette. Også han er djupt ueinig i det Krill seier. – Styret har jo einstemmig vedteke ei brei høyring, og det er fordi det er veldig interessert i kva dei tilsette meiner, seier han. Samstundes er Lorentzen einig i at det vedtaket som blir gjort på styremøtet 10. mai må respekterast. – Alle, både tilhengarar og motstandarar av ei samlokalisering, må slutte seg til det styret vedtek i mai. Men dersom dei tilsette kjem med eit heilt eintydig råd i saka, så vil det vere eit argument som må vege tungt når styret skal ta ei endeleg avgjerd.UD SAMLOKALISERING DETTE HAR HENDT 1. februar 2002: NTNU-styret vedtok å byggje eit nytt universitetssjukehus på Øya. Eit framlegg om å flytte sjukehuset til Dragvoll, og Historiskfilosofisk fakultet og Fakultet for samfunnsvitskap og teknologileiing til Øya, vart nedstemt. 1. april 2003: NTNU-styret søkte om midlar til å byggje nytt bibliotek på Dragvoll. Samstundes slo det fast at «NTNUs langsiktige mål er å flytte de aktivitetene som i dag er på Dragvoll til Gløshaugenområdet». Dåverande rektor ved NTNU, Eivind Hiis Hauge, vedgjekk at det var ubehageleg å ha ein «så tvetydig strategi». 8. februar 2005: NTNU-styret vedtok å halde fram prosjektet som undersøkjer moglegheita for å samle NTNU ved Gløshaugen. 10. mars 2006: Prosjektorganisasjonen NTNU 2020/HiST 2020 – Eventuell samlokalisering leverte den endelege rapporten, som konkluderer med at det er mogleg å samle universitetet på og ved Gløshaugen, både ut frå økonomiske og arealmessige omsyn. DETTE VIL SKJE 10. mai: NTNU-styret gjer eit endeleg vedtak på om det ønskjer å samlokalisere universitetet på og ved Gløshaugen.
www.underdusken.no – Mamma støtter meg Edina Ringdal vant ledervalget på Samfundet. Men etter seiersdansen begynte hun å tvile på om hun var rett kvinne for jobben. LEDERVALG TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN andersry@underdusken.no FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAxAL – Ikke fortell dette til mamma! Det var Edina Ringdals spontane reaksjon da hun vant ledervalget på Studentersamfundet. Hun hadde lovet moren sin å ikke ta på seg flere verv. – Det var ingen tvil om at jeg hadde lyst, men jeg fant ut at det mest fornuftige ville være å konsentrere seg om studiene, sier hun til Under Dusken. Benkeforslag Da valgmøtet startet hadde bare en kandidat meldt seg: 24 år gamle Sjur Urdson Gjerald. Etter et par runder med spørsmål fra salen, ble 22 år gamle Magnus Brattset Drabløs foreslått fra salen. En stund etterpå kom også benkeforslaget på Edina Ringdal. Hun takket først nei, men etter litt press fra Storsalen valgte hun å sette seg blant kandidatene. – Jeg syntes ikke at jeg kunne nok om Samfundets interne liv til å være en egnet kandidat, sier hun selv. Til tross for at Ringdal ikke tidligere har vært aktiv på Samfundet, ønsket Storsalen den tidligere velferdstingslederen som ny leder for Samfundet. Hun ble valgt med klar margin allerede i første valgomgang. Usikker etter seieren I dagene etter at seieren var et faktum, var Ringdal veldig usikker på om hun egentlig hadde kapasitet og mulighet til å være leder av Samfundet. Hun brukte mange dager før hun endelig bestemte seg for å takke ja. – Grunnen til at jeg trengte så lang tid på å bestemme meg, er at tidligere verv har ført til at jeg henger litt etter i studieprogresjonen. Nå har jeg tenkt lenge, og det ble til at jeg fulgte magefølelsen. Jeg får begynne ordentlig med studiene neste år, ler hun. Ringdal ser fram til å lage samfundsmøter, til lederfestene, og til å kunne si: «Kan Storsalen falle til ro?» Men først må hun sette sammen et nytt styre, og KLAR SEIERSMARGIN: Den tidligere velferdstingslederen Edina Ringdal vant med 154 stemmer i ledervalget på Samfundet. Edina har allerede gjort seg noen tanker om hvem hun trenger for å sette sammen et godt styre. – For det første trenger jeg noen som er bedre kjent med det interne livet på Samfundet enn det jeg er. Hun vil lete på alle utdanningsinstitusjonene i sin søken etter styremedlemmer. – Jeg trenger folk fra alle steder. Om de går på BI, Dronning Maud, HiST eller NTNU spiller liten rolle. Et av de målene jeg har er å gjøre Samfundet mer tilgjengelig for alle medlemmer, uavhengig av hvor de studerer. Hun har også noen ideer om hvordan nestlederen skal være. – Det må være en person med utpreget ordenssans, som kan holde litt orden på meg. Kofi Annan og Jonas Gahr Støre? Edina har også tenkt litt på hva slags møter hun har lyst til å arrangere. Hun er ikke i tvil om at hun vil satse høyt. – Jeg lå våken i natt mens jeg tenkte på hvordan vi skulle få Kofi Annan til å komme på et møte. Hun håper også at hun kan få til noen møter som provoserer og skaper engasjement. Selv om hun håper at det styret hun setter sammen kan komme med noen gode ideer og innspill, har hun allerede tenkt ut mulige temaer. «Frivillighetskulturen i Trondheim» ser hun for seg kunne være ett godt tema. Likestilling et annet. – Jeg kunne gjerne ha hatt et temamøte om likestilling. Jeg vet det høres tabloid ut, men hva med å få en fra Ottar og en stripper til debatt. Eller hva med å få Jonas Gahr Støre til Storsalen? – Har du fortalt mamma at du har blitt leder av Samfundet? – Ja, smiler Edina. – Mamma støtter meg.UD NYHETER Labert oppmøte for Schibsted Schibsted holdt for en gang skyld bedriftspresentasjon på Dragvoll, men pågangen uteble. KARRIERE TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM evatheg@underdusken.no Torsdag 9. mars holdt Schibsted en presentasjon av traineeprogrammet sitt på Dragvoll. Til tross for at Schibsted er et ledende mediekonsern i Skandinavia, var det lettere pinlig stemning i salen da innleder måtte be de snaut tretti frammøtte om å flytte seg lenger ned i auditoriet. Dårlig planlegging Det er Futur, bedriftsgruppen til statsvitenskap, som stod bak presentasjonen. Leder av Futur, Hilde Rønning, tror ikke det dårlige oppmøtet skyldes manglende interesse hos studentene. – Denne gangen var vi for sent ute. Det tok dessverre litt lang tid før vi fikk fastsatt tid og dato for presentasjonen, så vi fikk få dager til å informere studentene. I tillegg kolliderte presentasjonen med en forelesning i et innføringsemne i statsvitenskap, forklarer hun. Bedriftene drar til Gløshaugen Det er ikke alltid like vanskelig å lokke dragvollstudenter til slike presentasjoner, skal vi tro Futur-lederen. Da Utenriksdepartementet presenterte sine aspirantkurs, møtte de fullsatt sal. Futur ønsker likevel ikke å basere arrangementene på hvorvidt studentene dukker opp eller ikke. – Vi prøver å presentere både de populære bedriftene og de som kanskje ikke så mange vet så mye om, sier Rønning. Hun merker det er vanskelig å få bedriftene til Dragvoll. På Gløshaugen opplever de de motsatte, her er det ikke tid til å ta imot alle bedriftene. – Hos oss er det ingen problemer. Vi må faktisk si nei til bedriftene fordi vi er fullbooket, forteller leder av Bindeleddet, Ole Helliesen. UD
Page 1 and 2: Tanker som teller side 22 STUDENTAV
Page 3 and 4: www.underdusken.no Øl versus polit
Page 5 and 6: www.underdusken.no jal saueflokk il
Page 7: www.underdusken.no NYHETER Tilbakes
Page 12 and 13: 1 NYHETER 1. mars - 3. april 006 NT
Page 14 and 15: Ja, så må dere huske at det skal
Page 16: 16 NYHETER 1. mars - 3. april 006 F
Page 19 and 20: www.underdusken.no TRANSIT STUDENTO
Page 21 and 22: www.underdusken.no BETENKNINGSTID ,
Page 23 and 24: maltlukt. Det krever et respektabel
Page 25: oner øl fra utlandet. Med smugling
Page 28: 28 PORTRETTET fagfeltet, for eksemp
Page 31 and 32: føles veldig riktig. Avkobling er
Page 33: KLOKE PODER: Ane, Preben, Ylva, Joh
Page 36 and 37: 36 MENINGER Meninger Lokaliseringsr
Page 38: Forskningsjuks - et symptom KRONIKK
Page 41 and 42: TRÅDLØSE TRONDHEIM TEKST: KRISTIN
Page 43 and 44: Erfaring mot luselønn I et knallha
Page 45 and 46: MIN ANBEFALING HVaLER GRy HEGE UTEN
Page 47: Trikkestallen neste års budsjettfo
Page 50 and 51: 50 KULTURTEGN Om å kjøpe sand Sil
Page 52 and 53: 52 TEATER aNMELDELSER Hedda Gabler
Page 54 and 55: Spitozten registrerer: ... at en bl
Page 56: eturadresse Under Dusken postboks 6

Tanker som teller - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?