Tanker som teller - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

40 KULTUR Kultur En fet dunpute MaGNUS BRaTTSET DRaBLøS KOMMENTAR Under Dusken har det siste året blitt noe av et trikkestallmagasin, med utallige artikler rundt det storslåtte prosjektet på Buran som omfatter bygging av 17 flunkende nye øvingsrom. Ved første forsøk skulle det stå ferdig høsten 2005. Så var det våren 2006. Nå ser det ut til at vi kanskje får byggestart i løpet av året. Det må man forresten, ettersom man mister en million i støtte om man ikke har startet byggingen innen seks måneder. Godt over tretti band har vært med på dugnad for å gjøre loftet klart til bygging, en prosess som var ferdig for ett år siden. I mellomtiden har 18 øvingsrom blitt stengt på Skansen, og dermed er det ingen overdrivelse å si at situasjonen for musikkmiljøet i Trond- heim er prekær. Men det nytter ikke å gå til kommunen og klage. De har jo tross alt skjenket store midler til Trikkestallen, og dermed føler de at jobben er gjort. Og det kan man kanskje si at den var for tre år siden, da prosjektet ble startet opp. Det kan se ut til at dette prosjektet, som i nasjonal skala står uten like, er blitt en stor og fet dunpute for kommunen. De 17 rommene som etter planen skal bygges på loftet til Trikkestallen, klarer knapt å dekke de bandene som var med på dugnaden. Så hva med de bandene som står på gata etter at Skansen stengte dørene? Nøden lærer som vi vet naken kvinne å spinne, akkurat som hjemløse band lærer seg å ta initiativ til å ordne rom på egen hånd. Tommel opp til dem som har fått til det, for kommunen har på ingen måte vært flinke til å gjøre jobben lettere for dem. Med kyndig hjelp fra Lilleby. biz og andre ildsjeler i byen, popper det opp rom på UFFA og Meieriet. Illustrasjon: Ane Gunhild Uleberg Kommunen har på sin side funnet det for godt å gi en god slump penger, nærmere fire millioner kroner, til et nasjonalt prosjekt kalt «Kulturbunker Dora». I en uttalelse til Adresseavisen er fylkesordføreren så frekk at han trekker fram Trikkestallen som et eksempel på hvordan Trondheim Øst er et slags kultursentrum i byen. Han representerer den samme fylkeskommunen som ikke innvilget mer enn 900 000 kroner av de to millionene som det i sin tid ble søkt om fra Trikkestallen. Greit nok, penger til slike bygg som Trikkestallen, eller kulturbunkeren for den saks skyld, er gjerne øremerkede. Et sted i systemet er det uansett blitt gjort en brøler av en feilprioritering. Og hva i pokker skal byen med pop- og rockmuseum om det knapt finnes utøvere i byen? Det handler om å tilrettelegge for at unge musikere i byen skal få utfolde seg med gitar eller trommesett, ikke hammer og spiker! LITT PÅ SIDEN Et drivhus av kunnskap Mang en forelesning har jeg hutret meg igjennom. På Dragvoll er det nemlig alltid kaldt. Innsurret i jakke, skjerf og votter har jeg tømt kopp etter kopp med varm drikke. Varmen som så ønskelig skal bre seg nedover kroppen, gjør det imidlertid ikke. Resultatet blir heller en stressa blære som er sprekkeklar hver pause. Hvorfor må det være så innmari kaldt? Er det fordi vi studenter ikke skal duppe av til meget engasjerte forelesere? Nu vel, jeg skal ikke nekte for at det har skjedd, men man skal ikke trenge å sitte med skjerf og votter inne. Denne vinteren har jeg også hatt noen forelesninger ved NTNUs hjertebarn: Gløshaugen. Og jammen var det ikke like kaldt der. Da det ikke hjelper på trøttheten at auditoriene er bitende kalde, må man gå til innkjøp av kaffe, både for trøtthetens og kuldens skyld. Problemet er bare at SiTs kaffe smaker dritt. Sur med søtlig ettersmak, som fører med seg kvalme i stedet for våkenhet. Det ene er verre enn det andre. Beveger man seg derimot til lesesalen, snur vinden. Der er det så varmt at man må kaste flere plagg enn man visste man hadde på seg, samt at trøttheten slår ut i full fiol. Kald. Kvalm. Varm. Trøtt. Nå er vi over halvveis i mars måned, og vårsola begynner å titte fram. Dragvollgatas kalde gufs er nå blitt byttet ut med en klam varme, skjønt forelesningsrommene er like kalde. Kler man av seg på Gata, må man kle på seg i auditoriet. Dragvolls byggestruktur minner særdeles mye om et drivhus, og har dermed de samme egenskapene som drivhus flest: Iskaldt om vinteren og svettende klamt om sommeren. Med andre ord: et lite strategisk bygg for mennesker. Jeg forstår tanken om at vi studenter skal bære og videreutvikle kunnskapens frukter. En og annen av oss er kanskje en frukt i seg selv også, noe som er både vel og bra. Poenget er bare at skal frøet spire må det ha egnede temperaturer, altså ikke for varmt og ikke for kaldt. Og hvor vanskelig kan det egentlig være å vri på varmehjulet i kunnskapens drivhus? Frk. Winter
TRÅDLØSE TRONDHEIM TEKST: KRISTINE STøRKERSEN OG ELINE aaRDaL ud@underdusken.no FOTO: MaRTE LOHNE KULTUR Surfing i sola med sursøt bismak Nå kan alle NTNU-studenter surfe gratis på trådløst internett rundt Solsiden, takket være prestisjeprosjektet Trådløse Trondheim. Men lever nettet opp til forventningene? Det er søndag ettermiddag, og den gule klatten på himmelen glimter til. På en kafé på Nedre Elvehavn starter fire studenter sine bærbare datamaskiner. Benedicte Raae, Bente Brunes, Grethe Brox Nilsen og Svein Økland tester ut Trådløse Trondheims løfter. Funksjonalitet – Nettet går litt sakte, er Raaes første reaksjon. – Men MSN fungerer bra her, konstaterer Brunes fornøyd. HiST-student Økland er ikke like glad. Han har ikke mulighet til å logge seg på. – Det er elendig at HiST ikke vil være med på finansieringen av Trådløse Trondheim. Da ville også vi fått tilgang til nettet. Alle studenter i Trondheim burde ha samme tilbud. Bruksområder Innlogging til e-postkonti lykkes på andre forsøk, og de primære behovene er oppfylt. Men for studerende holder ikke nettverket mål. – Jeg liker å forberede meg til eksamen på kafé, men nettet er for ustabilt for programmering, mener datastudenten Raae. Hanen i hønseflokken ser muligheten til kombinering av sommerliv og lesing: – Forarbeidet til konteeksamen hadde vært behagelig hvis man kunne sitte ute og jobbe. Drømmen om late dager sprekker idet testpanelet konstaterer at man ikke ser noe på dataskjermen når sola skinner på den. – Men det kan være greit å ha muligheten til å sjekke ting på nettet når man er på kafé.Treghet til tross, det er raskere enn å gå hjem og logge seg på, sier Raae, og alle er enige. Ubevisst demonstrerer gjengen ved nabobordet nytten med nettet. Etter å ha observert nettbruken spør de om å få låne en pc for å «sjekke en ting». Jobbe ute? Å spontant kunne koble seg til internett på Solsiden er vel og bra, men studentene ser ikke det store poenget når signalene ikke strekker seg innomhus. – Et utendørs nett i Trondheim kan kun brukes tre dager i året – og da er det ikke studenter her, ironiserer Økland. Nytten av nettverket kan få helt andre dimensjoner hvis man har en WiFitelefon. Studentene vet imidlertid lite om hvordan slike telefoner kan brukes til å utnytte det trådløse nettet bedre. – Hvis vi får WiFi-telefoner vil vi nok heller bruke MSN enn SMS, funderer Brunes og Raae. – Men foreløpig er de for dyre. Alt i alt konkluderes det med at det trådløse nettilbudet kan brukes til en viss grad, men at behovet ikke er det helt store. – Bynettet kan ikke erstatte kabelnettet på skolen når det trådløse går så tregt og ikke fungerer innendørs. - Det handler om framtida Prosjektleder Thomas Jelle i Trådløse Trondheim er ikke enig i konklusjonen som blir fastslått rundt kafébordet på Solsiden. Jelle synes derimot det er flott at studentene har begynt å teste ut det trådløse nettet han har arbeidet med det siste året. – Det er viktig å poengtere at det er en teknisk pilot vi har oppe nå. Vi holder blant annet på å kalibrere systemet med hensyn til frekvenser og båndbredde, både gjennom programvareinnstillinger og posisjonering av antenner, forteller Jelle. – Den kapasiteten som ble oppnådd på Solsiden var derfor langt lavere enn hva den skal være. Han forteller at Trådløse Trondheim har en målsetning om et innovativt og framtidsrettet næringsliv. – Prosjektet handler om forskning og utvikling, og kalles derfor et FoUprosjekt. Vi vil bidra til at tjenester og terminaler etter hvert kommer, sier han PROBLEMATISK: HiST-student Svein Økland må se på at NTNU-studentene Benedicte Raae, Bente Brunes og Grethe Brox Nilsen sliter med Trådløse Trondheims pilotprosjekt. – Og jeg som hadde håpet å få gratisnettet inn i stua mi. Nå må jeg i beste fall sitte ute på takterassen, sukker Brunes.UD og fortsetter: – Hadde WiFi-telefonene og andre trådløse enheter vært allemannseie, kunne ikke dette vært et FoU-prosjekt. Om alle hadde hatt WiFi-telefoner i dag, ville vi ikke ha satset på det. Det er de nye mulighetene som er interessante å forske på. På anklagen om tregere hastighet enn vanlige kabelnettverk er svaret enkelt: – Vi prøver ikke å konkurrere med innendørsnett hjemme og på universitetet. Dette skal være et supplement som etter hvert vil øke fleksibiliteten i hverdagen til folk, spår Jelle.UD FAKTA HVaLER TRÅDLØSE UTEN TRONDHEIM FORELDRE Prosjektet er finansiert av NTNU, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Næringsforeningen i Trondheim. Etablerer full trådløs internettdekning i Midtbyen og på NTNUs campus til semesterstart høsten 2006. Skal teste ut teknologiske muligheter, for eksempel nye arbeids- og kommunikasjonsmåter eller posisjonering av mennesker i forhold til reklame- og søketjenester. En forutsetning for mange nye tjenester er mobiltelefoner som kan brukes både på mobilnettet og trådløst internett (WiFi-telefoner). 41
Page 1 and 2: Tanker som teller side 22 STUDENTAV
Page 3 and 4: www.underdusken.no Øl versus polit
Page 5 and 6: www.underdusken.no jal saueflokk il
Page 7 and 8: www.underdusken.no NYHETER Tilbakes
Page 9: www.underdusken.no - Mamma støtter
Page 12 and 13: 1 NYHETER 1. mars - 3. april 006 NT
Page 14 and 15: Ja, så må dere huske at det skal
Page 16: 16 NYHETER 1. mars - 3. april 006 F
Page 19 and 20: www.underdusken.no TRANSIT STUDENTO
Page 21 and 22: www.underdusken.no BETENKNINGSTID ,
Page 23 and 24: maltlukt. Det krever et respektabel
Page 25: oner øl fra utlandet. Med smugling
Page 28: 28 PORTRETTET fagfeltet, for eksemp
Page 31 and 32: føles veldig riktig. Avkobling er
Page 33: KLOKE PODER: Ane, Preben, Ylva, Joh
Page 36 and 37: 36 MENINGER Meninger Lokaliseringsr
Page 38: Forskningsjuks - et symptom KRONIKK
Page 43 and 44: Erfaring mot luselønn I et knallha
Page 45 and 46: MIN ANBEFALING HVaLER GRy HEGE UTEN
Page 47: Trikkestallen neste års budsjettfo
Page 50 and 51: 50 KULTURTEGN Om å kjøpe sand Sil
Page 52 and 53: 52 TEATER aNMELDELSER Hedda Gabler
Page 54 and 55: Spitozten registrerer: ... at en bl
Page 56: eturadresse Under Dusken postboks 6

Tanker som teller - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?