You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
30<br />
REPORTASJE [Med vilje til fri vilje]<br />
TEKST OG FOTO: DANIEL FLATHAGEN<br />
Når skolearbeidet røyner på, tenker vi ofte på hvor herlig det<br />
hadde vært å bare stikke av et sted. Hvorfor gjør vi det ikke?<br />
SPONTAN I TET<br />
Det er sent mandag kveld etter en ikke særlig<br />
restituerende helg. En ny uke er like fullt godt<br />
i gang, med øvinger, Eksperter i Team, møtevirk<strong>som</strong>het,<br />
og fester man bare nesten vil på. Så vil<br />
neste uke fortsette i samme stil. På Moholt sitter vi,<br />
to rastløse studenter, og uffer oss over mønsteret vi<br />
har falt inn i.<br />
– Kanskje vi bare skal dra et sted? sier Tommy plutselig.<br />
– Hvor da? svarer Daniel, overraskende lite overrasket<br />
over forslaget.<br />
– Er det så nøye?<br />
Selvfølgelig er det ikke nøye. Ikke så lenge det er<br />
langt unna Trondheim og de rutinepregede studentlivene<br />
våre her. Men man kan jo ikke bare plutselig<br />
stikke av helt uten videre. Hva med gruppeinnleveringene,<br />
stud.ass.-jobbene, kontorvaktene?<br />
– De greiene der har vi jo hver uke, så det er ikke i<br />
prinsippet noe verre å rømme nå enn senere. Sånn sett<br />
er det ingen grunn til å vente, fastslår Tommy.<br />
Dermed er det avgjort.<br />
TIRSDAG FORMIDDAG STÅR vi ved en disk på Værnes. Den<br />
lille sekken vi deler inneholder i alt to t-skjorter, boxere<br />
og fire sokker. Hendene våre vifter ivrig med pass og<br />
VISA-kort.<br />
– Hvor kommer vi med dette? spør vi, og presiserer<br />
at alt utenfor Norden høres fortreffelig ut.<br />
Kvinnene bak skranken kan informere om at vi er<br />
fattige ti minutter for sent ute for den franske sørkysten,<br />
og vi kjenner noe i våre vinterkalde kropper forvitre.<br />
Dette blir raskt utjevnet av en indre glød når de i stedet<br />
velger å sende oss til Riga.<br />
Riga ligger i Latvia, kan de fortelle, og snart flyr vi<br />
mot et land vi ikke engang klarer å bli enige om er med<br />
i EU. Og hvilket språk snakker de? Hva er valutaen?<br />
Har de valuta? Burde vi tatt med korn og dyreskinn?<br />
Hva skjedde med begrepet research, egentlig?<br />
Lonely Planet og andre reisebøker er dog unødvendige<br />
utgifter, det meste besvarer seg selv av å bare være<br />
i landet: Kort tid etter landing er det klart at latvierne<br />
snakker rart og betaler med latviske uslinger. Det er<br />
bare å gange med tolv, snakke på barneskoleengelsk<br />
og la det stå til i begge tilfeller.<br />
Egen erfaring er uansett av større verdi enn glorifiserte<br />
skildringer fra andre. Det blir vi smertelig klare<br />
over etter at en nordnorsk lærerinne vi støter på lurer<br />
oss til å dra til «det latviske ferieparadiset Jurmala».<br />
Den samme spontaniteten <strong>som</strong> fikk oss til Riga har<br />
allerede besatt oss igjen, og plutselig befinner vi oss i<br />
en sesongbetont by på helt feil tid av året.<br />
DET ER BARE HALVANNET døgn siden vi bestemte oss for å<br />
skifte fokus. Det har vi til de grader oppnådd. Nå løper<br />
vi rundt på en strand <strong>som</strong> minner mer om Nordpolen,<br />
rett ved en «by» rensket for folk. Byen er derimot overfylt<br />
med falleferdige hus og forlatte, nedlagte ho<strong>teller</strong>.<br />
Var det dette lærerinnen mente med «spennende arkitektur»?<br />
Og hvordan våger Norwegians brosjyre å kalle<br />
dette hølet «Baltikums perle»?<br />
– Dette er ikke «det nye Syden». Det er det gamle<br />
Sovjet! hyles det av glede ute i snøføyka.<br />
Vi har valgt å fryse av oss hendene på en nedsnødd<br />
strand i Latvia framfor å være på forelesning, og det
Change language