Tanker som teller - Under Dusken

maltlukt. Det krever et respektabelt antall rør og tanker
for å lage øl og brus.
Ølbrygging er en komplisert affære. Alt skal være
perfekt; temperaturer og ingredienser. Prosessen overvåkes
av ømfintlige apparater i alle ledd. Avvikene er
– og skal være – minimale.
– Vi jobber med en levende organisme her, bemerker
Øvre.
– Ølgjæren oppfører seg på forskjellig måte fra gang
til gang. Den kan få infeksjoner, den kan mutere, den
kan ta til seg næring fort eller sakte. Derfor er vi nødt
til å bytte den ut med ny gjær fortløpende, ellers kan
ølet forandre karakter. Det er viktig at kunden får et
produkt som smaker likt fra gang til gang.
Det er det ikke vanskelig å være enig i. Selv om
mentale bilder av febersyk og pleietrengende gjærsopp
med termometer i munnen melder sin ankomst, er det
nok enighet om at slike bilder er langt å foretrekke foran
den sære opplevelsen det må være å åpne en flaske
Dahls og oppdage at man egentlig sitter og heller i seg
en væske som minner mer om Seidel eller andre mer
eller mindre tvilsomme ølsorter. De fleste ølhunder
kan nok skrive under på at ingen er tjent med overraskelser
av den typen.
For å unngå slikt smaker bryggeriarbeiderene på
ølet to ganger i uka. En lukrativ jobb for ekte herrer,
synes vi, og spør med stjerner i øynene hvordan dette
foregår.
– He-he, vi drikker bare et fingerbøl fra hver tank,
smiler Øvre.
– Selv om vi får lov til å drikke øl på jobben, kan
vi ikke overdrive.
Så mye for de drømmene.
Turen går videre inn i hjertet av bryggeriet, til
tankene der ølet gjæres, filtreres og til slutt tappes på
flaske eller boks.
– Vi produserer 30 millioner liter øl i året, og omtrent
like mye brus, forteller han kry og peker på enorme
tanker merket «PILS». De største tankene rommer ett
hundre og tyve tusen liter øl. Det er drøye førti tusen
liter mer enn det som ble konsumert under hele UKA-
05. Anselige mengder.
SKIFTENDE FORHOLD. Øvre har jobbet på bryggeriet i 30
år. Det mener han beviser at han trives godt, selv om
ting på ingen måte alltid har vært en dans på humle;
bryggeriet har tross alt kuttet to hundre stillinger de
siste ti årene.
– Det har jo vært litt fram og tilbake. De siste årene
har vært litt turbulente og uryddige, forteller han og
kikker ned på flaskene som strømmer jevnt ut fra
maskineriet.
[150-årsjubilant] REPORTASJE
– Når man er i den situasjonen at arbeidsplasser blir
vurdert, er det ikke særlig positivt. Nå har vi fått gode
signaler for den nærmeste framtida, men dette er ikke
noe bedriften har kontroll over. I hvert fall ikke helt,
sukker han og sikter til omskiftende rammevilkår og
den stadig mer sentraliserte makta.
Men bryggerimesteren bruker ikke tid på å ergre
seg over sine nye eiere.
– Det er ingen vits i å sutre over hvordan det har
blitt. Ingen har det som de hadde det før, det er nå sånn
utviklingen i næringslivet er. Det er slett ikke sikkert
det hadde vært lett å være alene heller, smiler han.
– Klarer dere nye 150 år?
– Jeg gjør ikke det, nei, ler Øvre.
– Det jeg kan si er at det er en bra stemning her nå
for tiden. Men 150 år ...
Han trekker på det.
– Det er umulig å spå. Ting kan skje i næringslivet,
og med all grensehandelen og smuglingen er det
vanskelig å si noe sikkert.
INGEN STYGG ULV. Heller ikke administrerende direktør
i Ringnes, Jan Bodd, kan love noe.
– Det er ikke vi som setter rammene. Det er det
Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg som gjør. Jeg
synes Dahls-ølet er flott og burde brygges i Trond-
HØYBORGEN: Terje Øvre geleider rundt på bryggeriet. Arkitekturen er preget av tanker og rør. Det er nesten så man forventer at E.C. Dahls´spøkelse skal dukke fram.
23