Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

På kryss og tvers Brukte VLR’en på togradioen for å få tak i Lokleder på Drops, fordi jeg ikke da var klar over feilen i telefonlisten i den gule telefonen. lenger. Det nye nummeret er 23150820, men problemet er at i telefonlisten i den gule telefonen ligger lokleder inne med det gamle nummeret, og når en da blar seg nedover i listen til en finner lokleder og ringer, så sier telefonen pip-pip og så er den tilbake i stand by modus. Istedenfor at det ble opplyst at dette nummer eksisterer ikke lenger, slik som en gjør med andre nummer som ikke er i bruk. I forrige uke skulle jeg ringe inn en feil på 72-settet, da var jeg ikke klar over problemet, jeg brukte telefonlisten og ringte og ringte, men det eneste jeg oppnådde var pip-pip. Tilslutt måtte jeg bruke VLR’en på togradioen å ringe med, da fikk jeg svar med en gang. Jeg spurte vedkommende på Drops om han hadde brukt telefonen nylig, slik at problemet var at telefonen var opptatt i andre enden, men det hadde han ikke. Jeg sa også at det var nære på han hadde fått en avmelding om manglene telefon på settet. Å, hvordan det spurte han, jo den holdt på å gå rett igjennom vinduet, svarte jeg. Da innrømmet han at det har vært mye tull med disse telefonene. Og det samme skjedde en annen dag, men da fant jeg heldigvis ut av problemet. Så nå vill jeg oppfordre alle, når dere har en liten stopp for kryssing, gå inn i telefonlisten til den gule telefonen og endre telefonnummer til Drops Lokleder 69/72. 24 Men tilbake til kommentaren som stod i LMT, om at det var sendt ut sirkulære på bruk av telefonen, men når jeg fikk det i hylla, var det 2 måneder siden jeg selv hadde funnet ut at en måtte slå 0 først. Jeg forstår også at det jobbes med å forbedre telefonen, og å få ny handsfri. Da håper jeg den nye handsfri blir med vanlig telefonrør til å ta av, slik som de første handsfri var, så slipper vi kanskje at mikrofonen for handsfri er surret oppover den andre mikrofonen med tape og syltetøystrikk. Renhold Tidligere i vår fikk vi en skikkelig flott folder i hylla om renhold på 72-sett. Det var ikke måte på intensjoner om hvordan renholdet skulle være på disse settene, men det nytter veldig lite med en flott folder og fine intensjoner, hvis det ikke fungerer i praksis. Folderen gjør ikke noe av jobben. Stort sett er det bra renhold på 72-settene, men jeg mener det stod noe om vask av frontruter og speil. I sommer har det vært elendig, av en eller annen ukjent årsak. Tidligere år ble vinduene vasket her i Stavanger nesten hver gang et sett ankom Stavanger stasjon, og da var det bra, men i år har er det elendig. Insekter og fluer som ender sitt liv i frontruta til 72 er ikke så enkle å få bort igjen. En kan nesten tømme <strong>hele</strong> Det er nokså normalt at vi må sitte og se ut gjennom slike frontruter på 72 om sommeren. LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 8-2006 beholderen med spylervæske uten at det hjelper, det blir av og til verre, etter som alt gørret blir smurt enda mer utover vinduet. Nei her må det kraftigere skyts til enn spylervæske, og da er det god gammeldags vasking med kost som hjelper. Jeg håper den gamle ordningen kommer tilbake, for det er irriterende å sitte og se gjennom de skitne vinduene, for ikke å snakke om når solen er lav. Hvis problemet er nedbemanning, slik at det ikke er noen til å utføre denne jobben, ta inn skoleungdom i sommerhalvåret, det er nok av ungdom som vill jobbe i skoleferien. Historie Til slutt en liten historie. Den ansvarsfulle faren tok sønnen sin foran seg en dag, og sier: Du vet om blomsten og bien. Nei, jeg vil ikke høre om det, svarte sønnen. Faren ble veldig overasket, og trodde at noe alvorlig var galt med sønnen, hvorfor vil du ikke det, undret han. Jo, svarte sønnen, da jeg var fem år sa du at julenissen ikke eksisterte, da jeg var seks, sa du at påskeharen bare var noe tull, og da jeg ble syv, sa du at det med tannfeen også bare var oppspinn. Så hvis du nå kommer senere og sier at voksne folk ikke ligger med hverandre, da er det jo ikke mye å leve for.
Historisk lys HISTORIKER HARALD BERNTSEN “GLOBALISERING” OG IMPERIALISME I ei namngjeten bok som kom ut i London i 1902, med tittelen ”Imperialism”, skreiv den engelske økonomen J. A. Hobson følgjande om kva som ville skje når den moderne kapitalistiske industrien for alvor rykte inn i Asia og Afrika: ”Dei største delane av Vest-Europa ville i så fall få same utsjånad og karakter som delar av desse landa nå har, for eksempel Sør-England, Rivieraen og dei delane av Italia og Sveits som er prega av turistar og rikmannsvillaer: Ein liten flokk rike aristokratar som tar imot dividendar og pensjonar frå det fjerne Austen, ei noe større gruppe av akademiske handlangarar og forretningsfolk, ein haug med tenestefolk og arbeidarar som er sysselsette i transportvesenet og i dei siste fasar av produksjonen av meir lettfordervelege varer. Alle dei vesentlege industrigreiner ville forsvinne, og dei viktigaste næringsmiddel og industriprodukt ville flyte inn som tributt frå Asia og Afrika… Det er dette utsynet ein enda større allianse av dei vesteuropeiske statane gir oss gløtt inn i, ein europeisk føderasjon av stormakter som i staden for å fremme sivilisasjon, kunne få fram ein kolossal fare for eit europeisk snyltarsamfunn, ei gruppe framskredne industrinasjonar med ein overklasse som ville ta imot veldige tributtar frå Asia og Afrika, og med desse tributtane halde liv i store tamme massar av underordna som ikkje vile vere sysselsett i den allmenne jordbruks- og industriproduksjon, men med personlege tenesteytingar eller med underordna industriarbeid under kontroll av eit nytt finansaristokrati. Dei som har ein tendens til å avfeie ein slik teori kan bare tenke på dei økonomiske og sosiale tilhøva i dei distrikt i Sør-England i dag som allereide nå er redusert til ei slik stilling. Dei kan tenke på den veldige utvidinga av dette systemet som ville bli mulig dersom Kina blei underkasta økonomisk kontroll av liknande grupper av finansmenn, av ”kapitalgivarar” og deira politiske og kommersielle funksjonærar, som ville presse profitt ut av det mektigaste framleis latente profittreservoar som verda noen gong har kjent til, for å fortære denne profitten i Europa.” Når ein ser bort frå at USA og Sør- Amerika kunne ha vori trekt inn i analysen, og at det blei eit statsberande parti som framleis kallar seg ”kommunistisk”, som måtte til for – for alvor – å gjøre Kina til ein del av den globale imperialistiske økonomien, må det seiast at Hobson sin profeti var uhyre treffsikker. Grunnen til at han kunne spå så riktig om framtida 100 år etter, var – som han sjølv er inne på – at han allereide i 1902 kunne iaktta eit avindustrialisert snyltarsamfunn av rentenistar i delar av den leiande imperialistmakta Storbritannia. Allereide i 1902 var dei engelske rentenistane sine inntekter på investeringar i utlandet fleire gongar større enn dei inntektene England hadde på sin utanrikshandel med varer. LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 8-2006 I dag er slike inntekter, ikkje minst etter avindustrialiseringa i vår del av verda frå midten av 1970-talet av, stigi til nye uante høgder – i langt fleire land enn England. Her i Olje-Norge skjer store delar av utanlandsinvesteringane gjennom eit raskt veksande statleg oljefond som har fått namnet pensjonsfond. Oljepengane må nemleg ikkje investerast innanlands, for da blir arbeidsløysa for låg og arbeidsfolk får for stor makt. Når vi blir gamle nok, skal vi i staden leve av å snylte på folk i andre delar av verda. Det landet vi bur i, har da også erstatta det tidlegare nasjonale militære forsvaret med spesialstyrker som er med på å sikre norske og allierte kapitalinteresser over alt på kloden. Avhandlinga til Hobson var eit av hovudverka som den ikkje ukjente russiske kommunisten V.I. Lenin støtta seg på da han i 1915-1916 skreiv den viktige boka si ”Imperialismen som kapitalismen sitt høgste stadium”. Lenin si bok kjem om ikkje så lenge ut i ny norsk utgåve gjennom Bokklubben, i ein internasjonal serie av dei hundre viktigaste bøkene som noen gong er gitt ut, kåra av eit utval av dei fremste forfattarane i verda. Saman med Sigmund Freud: Psykoanalysen er Lenin si bok om imperialismen dei einaste to sakprosabøkene av dei hundre. Dei øvrige er skjønnlitterære. Jernbanepensjonistenes forening Bergen vil i anledning sitt 60 års jubileum avholde jubileumsfest onsdag 18.10.06 – kl. 18.00. Festen bil bli avholdt på Fleischers Hotell Voss. Påmelding innen 07.10.06 til: Else Røthe, Voss tlf. 56 51 20 89 Oddvar Vestenfor, Ål tlf. 32 08 17 42 Karl J. Knutsen, Bergen- tlf. tlf. 55 19 84 45 Alle medlemmer ønskes hjertelig velkommen. Styret 25
Page 1 and 2: På tide med en holdningskampanje i
Page 3 and 4: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 5 and 6: VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ER
Page 7 and 8: På kryss og tvers Bergen XLOKFØRE
Page 9 and 10: til Finse, ligger tog 62 hakk i hæ
Page 11 and 12: Er det dårlig sikt her? for toget
Page 13 and 14: Intercityvogna ligger på et sidesp
Page 15 and 16: Det blir alltid tid til kos og klem
Page 17 and 18: Når P-modus er valgt kobler toget
Page 19 and 20: virket ganske forvirret da togperso
Page 21 and 22: Raufoss stasjon plo Jernbaneverket
Page 23 and 24: har fått god hjelp av blant andre
Page 25: Her har de gjort ett grundig arbeid
Page 29 and 30: Postkort fra gamle dager Denne gang
Page 31 and 32: FORBUNDSSTYRET Øystein Aslaksen, A

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?