Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

Mikal Blix Reiersen ble gift med Ellen Angell, f. 1879, d. 1949. Hennes oldefar var sogneprest Ole Meldahl Angell, se videre Angellslekten. Deres barn: Ragna f. 1909, Odd f. 1912, Marie f. 1916, Johan f. 1918 og Teodor f. 19-20. Johan Reiersen ble gift med Otta Marie og hennes foreldre var Nils Bernhard Nilsen, f. 1875 på Ravelseid, og kone Jørgine Thomassen, f. 1888 og var fra Jøkdfjord. Foreldrene til Nils var Nils Nilsen og kone Jørgine, som var fra Leksvik i Sør-Trøndelag. Jørgine Thomassens foreldre var Thomas Jørgensen fra Simavåg og kone Berivha Johnsen fra Kvenangen. Olla og Johan Reiersen har barna Ellen Jørgine f. 1965 og Marit Synnøve f. 1966. Teodor Reiersen er gift med Anne Helene Jørgensen. Hennes foreldre var Jens Hilmar Jørgensen, Berglund på Skjervøy, f. 1901 , og kone Åsta Marie Kristiansen, f. 1901 på Taskeby lille. Jens Jørgensens foreldre: Ingebrigt Jørgensen som var fra Simavåg, og kone Hanna f. Brustad. Åstas foreldre: Adrian Røk Kristiansen, f. på Årviksand 1874, d. 1964, og kone Anna Ingeberte Olsen, f. 1872 på Taskeby lille. Anna og Teodor Reiersens barn: Espen Mikal f. 1955, Jorunn Åshild f. 1957 og Annbjørg Therese f. 1965. SKØYTEFØRER REIERSEN Mikal Blix Reiersen ·var f. 8. januar 1875 og sto i Redningsselskapets tjeneste i 28 år. I 1906 begynte han som matros på «Colin Archer», bestmann på «Oscar Tybring» fra 1910 til 1912, da han ble fører av redningsskøyten «Colin Archer». I årene 1915-19 var han fører av «Svolvær» og deretter fører av «Larvik» til vårsesongens slutt i 1926. Fra høsten samme år gikk han ombord i «Bergen» som fører og sto der til han falt for aldersgrensen våren 1934 og fikk følgende attest: «Han var en i alle dele utmerket skøytemann». De årlige rapporter fra hans tjeneste i Redningsselskapet gir et nøkternt bilde aven skøyteførers innsats og vågemot på fiskefeltet. 1915-16. Redningsskøyte «Stadt», fører Mikal Reiersen, avseilte fra Svolvær den 11. november 1915 til Tinden i Vesterålen. Mens skøyten lå i Svolvær bergedes med skøytens jolle en eldre mann som 238 hadde kullseilt på vågen . Mannen var kommet under båten, men skøytens -fører fikk fatt i ham og berget ham opp i jollen. Under kryssingen ved Tinden innslepte skøyten under sterk vind med til dels snefokk og kulde flere båter, liksom skøyten et par ganger seilte til Øksnes for at anmode lege å komme til syke folle Den 22. januar 1916 bragtes med skøyten jordmoren fra Vinje til Hjeldesund, og etter anmodning fra flere fiskere seilte skøyten den 26. januar til Sommerøy for å ,hente petroleum, som det var mangel på i Tinden. Den 20. februar avseilte skøyten fra Tinden til Røst, hvor den ankom den 4. mars og var her til utgangen av april, da skøyten avseilte til Svolvær for å opplegges for sommeren. Også under kryssingen ved Røst fikk skøyten anledning til å hjelpe flere båter. Den 10. mars måtte skøyten under en kuling ta ca. et hundre fisk fr a en overlastet småbåt, så den kunne få hele sitt bruk trukket. Og 4. april innslepte skøyten i to vendinger to motorbåter, som begge hadde fått maskinskade og signaliserte etter assistanse. Under kryssingen ved Tinden ble fiskere ofte hjulpet med medisin, likesom disse ofte kom ombord i skøyten for å varme seg mens linene sto i sjøen. Under kryssingen i 1915 er av denne skøyten reddet en båt med en mann, samt innslept 37 båter. 1916-17. RfS «Stadt», fører Mikal Reiersen, inntok sin stasjon i Tinden i Vesterålen 17. november 1916, hvor den har innslept og ledsaget en rekke båter under storm og styggvær. Dessuten seilte skøyten den 25. samme måned til Skjærfjord for å hente lærerinnen, som på grunn av uvær ikke kunne komme fram til Ski'benes. På turen ble påtruffet en båt med to mann som ikke klarte å ro seg opp mot vinden, og båten ble tatt på slep til Sunderøy. Den 14. desember traff redningsskøyten i mørkningen under frisk SO en båt med to mann som ble tatt på slep mot land. Kommet oppunder land ble det oppdaget et bluss langt av land, båten ble derfor sluppet og redningsskøyten vendte ut igjen, idet det styrtes etter blusset. Traff på to småbåter med 4 mann. Båtene hadde ikke ordentlig bluss med, men man hadde ombord i den ene båten satt ild på et par oljeermer, og ombord i den andre hadde en av mennene revet foret ut av sin trøye og tent ild på. Da det var belgmørkt ville redningsskøyten uten disse signaler ikke kunnet finne båtene. Klokken 9 aften var båtene bragt i 239
havn. Den 20. januar 1917 oppdagedes signal fra en motorskøyte som hadde f.ått en garnile om propellen så maskinen var ubrukelig og som av vind og strøm sattes ned mot et tørfall. Redningsskøyten satte sleper ombord og fikk vendt fartøyet fra land, hvoretter det ble tatt på slep. Besetningen var 6 mann. I slutten av februar seilte skøyten fra Tinden og inntok stasjon på Røst til midio mai da den la opp i Svolvær. Også under kryssingen ved Røst ble innslept i stormende vær flere småbåter. Den 14. mars i storm av N oppdagedes signal fra en stor motorkutter som hadde fått motorskade. Redningsskøyten fikk sleper ombord og etter en anstrengende tørn ble fartøyet slept inn til Værholmen, besetningen på 6 mann uttalte at de ikke ville ha klart å komme til lands ved egen hjelp. Den 2. april signaliserte en motorskøyte som hadde fått maskinskade, den hadde to dorryer og 5 manns besetning, og den ble under sterk NNO slept inn til Røst. Flere fiskere er blitt hjulpet med medisin og forbindingssaker, likesom skøyten i Tinden seilte med såvel doktor som jordmor. I 1916 har denne skøyten innslept 35 båter. 1917-18. RIS «Svolvær», fører Mikal Reiersen, ankom til . Gamvik i Finnmark 29. oktober 1917 og krysset der til 16. januar 1918, da skøyten avseilte til Lofoten og stasjonerte i Svolvær fra 1. februar til 23. mars da den gikk i opplegg der. Den 1. november 1917 seilte skøyten under fris'k SV ut fra Gamvik sammen med to mindre motorbåter og ventet på dem til de ble ferdige med sitt bruk. Da de skulle gå inn igjen kunne den minste båten ikke få sin motor igang, hvorfor den med sine to mann ble tatt på slep inn til Gamvik. Den 10. november ble redningsskøyten anmodet om å seile til Risfjord med to mann og skøyten gikk seil under sterk N med snetykke og megen sjø. Under veis ble påtruffet DIS «Mosel» av Hamburg som lå pådreid i snetykken. RIS seilte oppunder skipet og ga det tegn til å følge etter, hvilket det også gjorde og ble således loset inn til Risfjord. Den 3. desember gikk «Svolvær» seil under SV og tett snetykke, kommen ut på sjøen brøt et uvær løs fra NO. RIS påtraff da en småbåt med to mann, båten ble tatt på slep og mennene ombord i skøyten - de visste ikke hvor de var og turde derfor ikke søke land. RIS sto der etter østover og påtraff to andre båter, hvorav den ene signaliserte med bluss. Da det ble lenset nedom båtene for å prøve å få tak i 240 dem, tok RIS en voldsom overhaling, hvorunder stjerten for storskjøtet sprang med den følge at bommen gikk over, beslaget i nederste storskjøteblokk brakk og bommen falt ned på le vant så dette ble noe ramponert. De to båtene ble mist av syne og kunne ikke finnes igjen, da snetykket ikke lettet før sent ut på kvelden. Skaden ombord ble provisorisk utbedret s'å seilasen kunne fortsette, og først klokken 8 aften fikk RIS landkjenning og kom inn til Gamvik kl. 9 med de to som var blitt opptatt av redningsskøyten og som anså seg for absolutt reddet. Deres båt derimot var under slepingen blitt slitt i stykker. Den 10. november innsleptes til Gamvik under frisk SVen båt med en mann, og dagen etter også en båt med en mann. Under kryssingen ved Svolvær på traff RIS under NNV og sne tykke en båt med tre mann, som bad om å bli slept til Skroven da de var overlastet med reisetøy og ikke våget å seile alene. Folk og tøy ble tatt ombord og båten på slep til Skroven. Den 23. februar krysset «Svolvær» under sterk O med frost og fulgte først to båter oppunder land og slepte senere en båt med 4 mann tillands ved Skroven. 26 . februar holdt skøyten under sterk O og sne tykke seg blant båtene og innslepte den siste båt med tre mann til Skroven. Denne skøyten har i 1917 reddet tre mann og innslept 7 båter med 15 mann. RIS «Svolvær» begynte kryssingen i november 1918 i Gamvik i Finnmark, skiftet etter nyttår stasjon og kom til Lofoten 10 . januar 1919. Der utførte Reiersen med mannskap en av sine største redningsdåder som skøytefører. Det skjedde 1. mars under storm fra S til V med tordenvær, snøtykke og svært hav. Klokken 9 om formiddagen hørte de ombord i «Svolvær» nødskudd utenfor Kabelvåg. De gikk til unnsetning og fikk se en motorkutter drive mot land. Maskinen var i ustand og seilene var blåst i filler og hang utenbords. Besetningen på 4 mann hadde tatt på seg livbelter og felte begge ankrene, men det var for stor dybde til at de kunne ta fast . Det var meningen at manns'kapet skulle gå ien liten heksbåt når de kom opp under land. Men i det svære hav var det liten sannsynlighet for at et slikt forsøk ville ha lykkes. Skøyten fikk så sleper ombord og motorkutteren stakk fra seg begge kjettinger. Da vinden kastet turde Reiersen ikke gå inn den vanlige lei til Svolvær, men gikk inn den østre og fikk stoppet kutteren med taug om en jernstolpe da redningsskøyten 16 241
Page 2 and 3:
MAURITS FUGELS0Y SKJERVØY Et prest
Page 4 and 5:
En gren av Reiersenslekten Skøytef
Page 6:
steinalder. Haakon Shetelig mener a
Page 13:
den sør-norske jernaIders bondekul
Page 18:
mark - eller som før nevnt en korr
Page 21 and 22:
Da Sverige ble den seirende part og
Page 25 and 26:
dette distrikt var årsaken til at
Page 28:
om natten. Denne jordens store fruk
Page 32:
Men så fi kk hesten overta, og sl
Page 45 and 46:
HAUKØY Også Haukøy hører med i
Page 47 and 48:
fall flyttet folk bort fra øya. I
Page 51 and 52:
HAVNNES Gården Havnnes er kjent fr
Page 53 and 54:
ROTSUND Gårdene Rotsund har fått
Page 55:
til og gir opp sin tolking av navne
Page 64:
det var lett å dyrke videre. I nok
Page 68 and 69: tilstander nå skulle avskaffes. De
Page 71 and 72: ledes Finnmarksfisket, hvor statist
Page 76 and 77: i distriktet tyder på det. I 1816
Page 84 and 85: Simon Martin Angell var f. 1832 og
Page 86: og beregning, og de kom så å si p
Page 94 and 95: sen. Avstanden mellom deres bostede
Page 100: Theodor Kiil havn. Richard With had
Page 105: Simon K ildal G iæver fødselen d
Page 109: s'å bygseIseddel fra Micke1 Hvid,
Page 112 and 113: etter krigen. Han har bl. a. deltat
Page 115 and 116: En Heggelundslekt Blant innflyttere
Page 117 and 118: Folket på Solvang Edvard Kornelius
Page 123: Ebbe Dille's eiendom Elveslett 33/4
Page 128: dreng og fisker, f. 1855. Rasch had
Page 133 and 134: av prestene hadde i denne tiden mos
Page 136 and 137: Av den gam'le bebyggelse er det bar
Page 138: det at han var en av de tre menn so
Page 145 and 146: Parti fra Vassbotn , fotografert 19
Page 148: manden Ole Johnsen Akerjord i Oksfj
Page 153: KLUBNES Maren Jensdatter Kllvb'bene
Page 157 and 158: odde her, hun var f. 1858. Også he
Page 162: stillingen. Og da han fikk overta s
Page 166 and 167: HELGELID Oppsitter her var John Nil
Page 169 and 170:
I ble senere «avledet» til Sigurd
Page 172 and 173:
forteller Annie Giæver, og som i M
Page 174 and 175:
Fruer fra indre krets i Uløybukt p
Page 177:
Naust av grovt tilhugget tømmer. D
Page 181 and 182:
M/ s «.Bjarne» i 1930 ved kai i 0
Page 183 and 184:
I 1723 var det tre oppsittere med b
Page 185 and 186:
Tjenere: Peder Andreas Hansen, f. 1
Page 187 and 188:
Malene Mathiasdatter Helnes. Kirsti
Page 189 and 190:
på Akkarfjordneset, Ragnhild, gift
Page 191:
HAUGNES Det første ektepar på den
Page 194 and 195:
som ble gift med Conrad Brynildsen
Page 200 and 201:
For den gårdpart Jacob Nilsen bruk
Page 202 and 203:
Hus på Isak Nilsens gård Tyvdal i
Page 205 and 206:
oppsitter Henrik Simonsen. Hamnnes
Page 207:
Ingebor Marie, f. 1849. Deres barn
Page 211 and 212:
først synges en aandelig Psalme, h
Page 213 and 214:
424 7. Det var just i de Dage De vi
show all

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?