Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Men så fi kk hesten overta, og slåmaskinen gjorde mange manns arbeid. Dette
bildet er fra slåttonna 1918 på Vassbotn.
Det som i tidligere tider ble forsømt, eller ikke lot seg effektivt
forbedre, tok den jordbrukende befolkning igjen på kortere tid enn
mange andre steder i landet og drev gårdene fram, så bygdene her
omkring er blitt jevnstilt med det øvrige Troms i tidsmessig jordbruksdrift.
En utredning av fylkeslandbrukssjef Reidar Sollie om jordbruket i
Troms gir de beste opplysninger på området:
Alt i alt regner en med at jordbruk og fiskeri er av omtrent samme
betydning for næringslivet i fylket, selv om jordbruket i årene før
siste verdenskrig hadde fått overtaket. En kan ta Skjervøy som normalen
for fylket, idet dette herred viser half en half når det gjelder
jordbruk og fiske. De fleste bruk har dyrkningsjord nok til utvidelse,
og en slik utvidelse foregikk ved nydyrking og bureising i raskt tempo
før krigen. På grunn av de klimatiske forhold er engbruk og fedrift
den helt dominerende driftsform i jordbruket. Som følge av den nordlige,
beliggenhet blir varmesummen i veksttiden relativt lav, men til
gjengjeld står solen over horisonten dag og natt i ca. to måneder og
62
gir lys nok til at veksten kan foregå døgnet rundt i denne tiden, når
bare temperaturen 'ligger over det som er plantenes minimumskrav.
Utvikling og modning foregår derfor på betydelig kortere tid enn i
strøk med mørke netter. Her er hemmeligheten ved at det i det hele
tatt kan drives jordbruk så langt nord og tas avlinger som for enkelte
veksters vedkommende både kvalitativt og kvantitativt ligger fullt · på
høyde med andre steder i landet. . .
I lO-årsperioden 1929-1939 var økningen i beregnet storfe, alle
husdyr, 26 % i Troms, mens den for hele -landet var 13 %. Når en så
regner med at avkastningen også ' el' økt som følge av bedre dyr og
forbedret stell og foring, er fremgangen større enn disse taN gir uttrykk
for. Denne utvi'kling har videre fortsatt meget raskt etter krige!1.
Ferasene el' målselvfe og nordlandsfe. Målselvfeet er oppstått ved
innkryssing av ayrshirefe i det stedegne feslag i slutten av forrige århundre.
Nordlandsfeet utgjør 70 % av fylkets bestand, disse er noe
mindre enn målselvfeet, men under god fOring er en levendevekt på
300 kg vanlig, mot må-lselvfeet 350-450 kg. Hel' er tre hesteslag:
Dølahest, fjordhest og Lyngshest. Lyngshesten el' avlsmessig sett en
ny rase, selv om den kan føres tilbake til den opprinnelige norske
hest, som var på vei til å forsvinne helt, på rester som fantes omkring
og nordenfor Lyngen ble avlsarbeidet tatt opp for å skaffe en
passe stor, nøysom og seig slitehest til de tusener av små kombinerte
bruk i kystdistriktene.
Sauslagene er sjeviot og en blanding av denne med den gamle stedegne
sauen. I løpet av 1929-1939 økte sauholdet i fylket med 42 % .
Det er gode og rike beiter i Nord-Troms. Svineavlen er i aod utt>
vikling.
Lyngshingsten «Kolbein».
63