Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Indre Alta ... .. .. ... . ... 38 tømmerhus - 6 gammer
Kautokeino ........... .. . 18 » 6 »
Hammerfest . ............. 9 » 129 »
Lebesby o •••••• ••••• • ••• 2 » 50 »
Måsøy o • • • •• • •••••••• • • • 1 » 97 »
Det ville neppe være riktig å trekke bestemte slutninger av disse
tallene uten nærmere kommentarer. Det kunne således være av betyd­
Iling å vite forholdet mellom norsk og samisk bosetting, og om på de
stedene som oppgis med størst antall gammer, var bosettingen vesentlig
flyttsamer. Men ser man bort fra disse betenkninger, kan det neppe
råde tvil om at de sosiale forhold var best der befolkningen bodde i
tømmerhus, samtidig som det vel også avspeilet de økonomiske forhold
i bygden. Men det ville ikke være ri'ktig ut fra dette å gi et alt
for lyst b'i'lde av folkets liv og lagnad. Det var også i denne tiden
mange fattige familier her og få ble rike, men de fleste klarte seg bra.
De som var foresatte i kommunen og skulle ta vare på fattigkassens
midler, kunne nok ha vanskeligheter å stri med så mang en gang. En
beretning, hentet fra det levende liv, kan illustrere dette:
Daniel Lie var ved århundreskiftet lærer i Rotsundelv eller Langli
som skoIestedet da het. En av hans naboer het Johan og var en svært
fattig mann. En dag da Johan skulle på sjøen for å trekke line, ville
en av Daniel Lies sønner, Andreas het han og var i 12-årsalderen,
være med ham og han hadde fått lov til det av sin mor. Mens de var
på sjøen fikk de uvær over seg og måtte søke til lands på Uløy. De
fikk trukket båten opp og kvelvet den, så de fant ly for været. Ut
på dagen ble gutten 'sulten og han filek to tørre brødskiver som Johan
hadde innenfor trøya, selv behøvde han ikke noe, for han var herdet
både mot sult og kulde. Imidlertid hadde moren satt igang en «redningsaksjon»,
hun hadde fått fire friske karer til å ro ut for å lete
etter de to. Da Andreas hadde spist brødskivene, kviknet han til, og
da uværet spaknet ut på kvelden, kunne de ta på hjemtur og de kom
velberget fram.
Andreas sa til sin mor at det var Johans tørre brødskiver som hadde
berget livet hans. Moren sa da til ham, at hvis han som voksen mann
136
Lærer Daniel Lie
noen gang fikk noe å gjøre med det kommunale styre og stell, så
måtte han hus'ke på de fattige.
Så gikk det slik til at Andreas Lie mange år senere ble bygdens
fattigt'ilsynsmann - og naboen Johan var fremdeles Hke fattig. En
dag kom han til Andreas for å få seddel på mat og Andreas spurte hva
han trengte. Ja, Gud bere, svarte Johan, det var mye han trengte, men
det var vel ikke så mye han kunne vente å få av fattigkassen. Han
nevnte da ting for ting og Andreas skrev - det ble en lang liste, så
da Johan gikk sto det på seddelen hans både kaffe, hvetemel, risengryn,
noe tøy til ny bukse til ham selv og til skjørt til kona. Dagen
etter reiste Johan til en av bygdens handelsmenn for å få varene, men
handelsmannen syntes det var uhørt at en mann kunne få så mye på
kommunens regning og ville ikke levere noe til Johan. Han dro derfor
til en annen handelsmann, som også forundret seg, men lot ham få
varene likevel, skjønt han tvilte på at denne regningen ville bli betalt
- men det ble den. Det som imidlertid skjedde, var at Andreas Lie
kort tid etter ble fratatt vervet som tilsynsmann for fattigvesenet. For
tidene var pinaktige, både for kommunen og for folk flest, slutter
denne beretningen.
Ofte forekom det at en fattiglems etterlatenskap ble solgt som ' ap-
137