Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

eng, Storeng og Elvesletta. Men ,fremdeles er mange navn blitt stående uten å finne hvor de egentlig hørte til i Oksfjord, og de føres inn her, uten nærmere kommentarer. Kirsten Olsdatter og Ole Olsen Kolvas, gift i 1802. Elen Andersdatter gift 1803 med Hans Pedersen Storvik. Ole Pedersen og Beret Hansdatter gift i 1806. Karen Nilsdatter gift 1806 med Per Persen, og som enke gift i 1810 med Rein'holt Hansen, Nikkeby. Lars Larsen gift 1810 med enke Maret Samuelsdatter. Maret Pedersdatter s. å. gift med Rasmus Jørgensen fra Sandland i Loppa. Nils Clasen s. å. gi,ft med Beret Olsdatter. Gustav Henriksen gift s. å. med Margrete Jo'hannesdatter. Karen Andersdatter og Lasse Lassesen, Strømmen, gift 1811 , Aslak Arnesen og Anne Mikkelsdatter gift 1824. Enkemann Jacob Olsen og Maret Mortensdatter gift 1827, samme år Peder Isaksen, Oksfjordvatn, og Inger Henriksdatter. Jens Bastiansen og Petrikka Mildcelsdatter grft 183l. Anders Olsen og Maret Johansdatter gift 1832. Anne Hansdatter s. å. gift med Reier Qvivesen, Nøklan. Isak Isaksen s. å. gift med Ane Olsdatter Badderen. 1834: Reier Pedersen og Karen Mortensdatter. Jacob Mortensen og Elen Mortensdatter, Badderen. Errk Pedersen og Anne Olsdatter. Peder Olsen og Maret Pedersdatter Ra:ldcenes. Hans Peder Larsen gift 1836 med Karen Cathrine Olsdatter. Ole Solem Oks'fjordvatn gift 1837 med Stine Mikkelsdatter. Gunhild Pedersdatter gift 1838 med Mathias Olsen Bakkeby. Sigfrid Akkermann, Hammerfest, oppholder seg Oksfjord, gift 1839 med Maren Anna Johnsdatter fra Karlsøy. Adam Olsen gift 1840 med Kirstine Johannesdatter Molforvik. Oks:fjordvatn, nordre, brlt Susmen, hadde tre oppsittere. Først nevnes John Hansen som var selveier, gårdbruker og snekker, og var kommet hit fra Lil'le Elvedal i Østerdalen, f. 1822. Han var gift med Rakel Kristine Christoffersdatter, f. 1854. Hans datter fra tidligere ekteskap, Ane Marta var f. 1851 i Lyngen. Hans far som het Hans Johnsen 'hadde flyttet med hit, han var f. 1791 samme sted som sønnen. På andre gården var Peder Hansen selveier, han drev som snekker ved siden av gårdsbruket og fiskeri. Han var bror til mannen <strong>på</strong> nabogården og f. i Lille EIvedal 1831, hans lmne var Eva Charolina Mathisdatter, f. 1845. Deres pleiebarn Anna Brita Andersdatter f. 1874. Anna Henriksdatter var tjenestepike f. 1856 i Kvenangen. Her los- 286 jerte svensken Erik Anders Isaksen, som var arbeidsmann med skout> og jordbruk, f. 1840, og fødested bare oppgitt Sverige. H ans kone var Helene Bergitte Olsdatter, f. 1854 i Lyngen. Deres sønn Odin Jerimias f. 1874 i Lyngen. Oksfjordvatn søndre med Ole VilheJmsen som eier, omtales som gårdeier, snekker og fisker, han var f. 1847 i Lyngen, og hans kone Kristine Isaksdatter var f. 1821 i Nordreisa. Hennes datter fra tidligere ekteskap, Ane Marie Jahannesdatter var f. 1860. Et pleiebarn het Johannes Mathiassen, f. 1871 i Nordreisa. Husbondens mor Karen E'lena Nilsdatter, som var f. i Dvet'berg 1815, bodde her. Hans Mathiasen var tjenestegutt, f. 1858 i Nordreisa. Isak Pettersen eide den neste gård Oksfjordvatn søndre. Han var f. 1832 og gift med Inger Susanna Jensdatter, f. 1830. De hadde fire barn: Hans Peder f. 1860, Isak 1864, John 1866 og Ole Nils 1868. Tjenesteprke var Marie Magdalena Henriksdatter f. 1859 i Nordreisa. VASSBOTN Oksfjordvatnet var opprinnelig en stor eiendom, som i første omgang ble delt i nordre og søndre Oksfjordvatnet og Oks:fjorddalen. Ved senere deling ble området delt i 6 gårdsnr. og 13 bruk. En av disse gårdene var Vassbotn, gnr. 12 . I 1835 ble det holdt utskiftning av denne gård, som etter tidens skrivemåte ble kalt Vandbotten søndre og nordre. Vassbotn nordre ble delt me'llom Ole Hansen Solem og Reier Pedersen. På Vassbotn søndre hadde Tomas Henriks'en bosatt seg, og det ble oppgitt at han hadde brukt stedet, eller rydningsplassen i 11 år 'før den tid, uten å ha rydningsseddel. Han flyttet senere til Kvenangen. Vassbotn søndre ble i 1840 overtatt av Erik Eriksen Ratola og kone Marie Adamsdatter - han var finlender og hun svensk. Siden har denne gården vært i slektens eie. Den ble delt mellom sønnen Johan P. Eriksen Ratola og svigersønnen Nils Larsen som var gi!ft , med Marie Eriksdatter Rato'la. Nils Larsens part ble så overtatt av Johan P. Mrkkels'en fra gården Ansjøn i Nordreisa, han var gift med Marie R. Nilsen. Etter Johan Eriksens død overtok Johan Mikkelsen 287
Parti fra Vassbotn , fotografert 1918. he'1e eiendommen. I 192'8 ble gården igjen delt og sønnen Elias Vassbotn overtok en part som fikk navnet MoIund, gnr. 12, bnr. 8, og hans sønn Sven Vassbotn står for tur til å overta gården. Den gjenværende del av Vassbotn søndre eies av Peder Elvebakken, gift med Marie Vassbotn. Mindre skogteiger er u tskilt til tre av brødrene Vassbotn. Gnr. 12 , bnr. 4 ble delt mellom Nils Vassbotns enke og Henrik Vassbotn. Johan P. Mikkelsen var eier 'Også av den gårdparten av gnr. 12. Senere var Reier Pedersen leilending <strong>på</strong> en av gårdene Vassbotn. Han var f. 1804, i 1875 enkemann, og hadde fire barn. Eldst var Peder som var f. 1843, Morten 1848, Ane 1851 og Ragnhild Birgitte 1856. En datterdatter het Inger Carksdatter f. 1862. En dreng Nils Nilsen, f. 1856 i Kvenangen. En mann som hadde kjøpt og eide gård i Vassbotn het Johan Petter Eriksen, f. 1841 og var ungkar iflg. folketeHingen 1875. Hans mor Marie Adamsdatter, f . 1804 i Nedre Torneå, var enke og 'bodde sammen med ham. Tjenere var Peder Andreas Josvassen f. 185'0 i Lyngen, og Mathilde Fredrikke Johannesdatter f. 1845 i Nordreisa. 288 Nils Lassesen eide ogsa sm gård Vassbotn, nevnt som enkemann i 1875. Han var f. 1831 og hans barn Marie Rebekka f. 1868 og Eva Charoline 1870. Husholderske var Ane Marie Reiersen, f. 1844. HAMN Om det var Hamn gnr. 6 eller gnr. 23 som ble matrikulert i 1723 er vanskelig å avgjøre. Ingen oppsittere brukte dette gårds- eller s'lektsnavn så tidlig. Stedet Havnen er nevnt i 1810 da Peder Rasmussen og Ane Pedersdatter bodde der. 'De hadde to barn som nevnes i ski'ftet etter ham i 1830: Bergitte som da var gift med en Martinussen i Langfjord i Talvik, og Hanna som var 10 år. Hamn er nevnt i skifte etter Samuel Jahannesen i 1831, enken het Karen Monsdatter og deres barn Peder og Maret. Ole Andersen Oksfjordhamn var selveier og fisker, f. 1821, gift med Maret Olsdatter fra Lyngen, f. 1826. De hadde fem barn: Anders f. 1850, Ni'ls 1853, Karen Marie 1856, Elen Kjerstine 1859 og Ane 1862. Enke Ragnhild Johnsdatter bodde her, f. 1824, hennes datter Maret Serine Johnsdatter f. 1848. Hennes søstersønn som het Johan Nilsen bodde sammen med disse, han var f. 1867_ Peder Johan Samuelsen eide også sin gård, f. 1829, og kone Inger Susanne Lassesdatter, f. 1842. Barn: Anna Susanna f. 1869, Johan Peder 1872 og Inger Marie 1874, deres pleiesønn Lasse Larsen 1861. Peders søster, Maret Kjerstine Samuelsdatter, bodde her, hun var f. 1818 og var enke i 1875. Peder Olsen var leilending, f. 1810 og gift med Maret Pedersdatter, f. 1814 i Kvenangen. Datter deres Beret Anna f. 1850, og en pleiegutt Morten Mortensen var f. 1862. I samme hus bodde inderst og fisker Henrik Pedersen, f. 1847, og hans kone Lavine Eriksdatter f. 1834. Deres tre barn het Inger Serine f. 1866, Johan Fredr1k 1870 og Peder 1872. Johan Mikal Johannesen hadde kjøpt sin gård og satt som selveier. Han var f. 1835 og hans kone Kjerstine Nikoline Salamonsdatter f. 1841. De hadde ihvertfa'll 7 barn: Beret Kjerstine f. 1864, Johan 19 289
Page 2 and 3:
MAURITS FUGELS0Y SKJERVØY Et prest
Page 4 and 5:
En gren av Reiersenslekten Skøytef
Page 6:
steinalder. Haakon Shetelig mener a
Page 13:
den sør-norske jernaIders bondekul
Page 18:
mark - eller som før nevnt en korr
Page 21 and 22:
Da Sverige ble den seirende part og
Page 25 and 26:
dette distrikt var årsaken til at
Page 28:
om natten. Denne jordens store fruk
Page 32:
Men så fi kk hesten overta, og sl
Page 45 and 46:
HAUKØY Også Haukøy hører med i
Page 47 and 48:
fall flyttet folk bort fra øya. I
Page 51 and 52:
HAVNNES Gården Havnnes er kjent fr
Page 53 and 54:
ROTSUND Gårdene Rotsund har fått
Page 55:
til og gir opp sin tolking av navne
Page 64:
det var lett å dyrke videre. I nok
Page 68 and 69:
tilstander nå skulle avskaffes. De
Page 71 and 72:
ledes Finnmarksfisket, hvor statist
Page 76 and 77:
i distriktet tyder på det. I 1816
Page 84 and 85:
Simon Martin Angell var f. 1832 og
Page 86:
og beregning, og de kom så å si p
Page 94 and 95: sen. Avstanden mellom deres bostede
Page 100: Theodor Kiil havn. Richard With had
Page 105: Simon K ildal G iæver fødselen d
Page 109: s'å bygseIseddel fra Micke1 Hvid,
Page 112 and 113: etter krigen. Han har bl. a. deltat
Page 115 and 116: En Heggelundslekt Blant innflyttere
Page 117 and 118: Folket på Solvang Edvard Kornelius
Page 120 and 121: Mikal Blix Reiersen ble gift med El
Page 123: Ebbe Dille's eiendom Elveslett 33/4
Page 128: dreng og fisker, f. 1855. Rasch had
Page 133 and 134: av prestene hadde i denne tiden mos
Page 136 and 137: Av den gam'le bebyggelse er det bar
Page 138: det at han var en av de tre menn so
Page 148: manden Ole Johnsen Akerjord i Oksfj
Page 153: KLUBNES Maren Jensdatter Kllvb'bene
Page 157 and 158: odde her, hun var f. 1858. Også he
Page 162: stillingen. Og da han fikk overta s
Page 166 and 167: HELGELID Oppsitter her var John Nil
Page 169 and 170: I ble senere «avledet» til Sigurd
Page 172 and 173: forteller Annie Giæver, og som i M
Page 174 and 175: Fruer fra indre krets i Uløybukt p
Page 177: Naust av grovt tilhugget tømmer. D
Page 181 and 182: M/ s «.Bjarne» i 1930 ved kai i 0
Page 183 and 184: I 1723 var det tre oppsittere med b
Page 185 and 186: Tjenere: Peder Andreas Hansen, f. 1
Page 187 and 188: Malene Mathiasdatter Helnes. Kirsti
Page 189 and 190:
på Akkarfjordneset, Ragnhild, gift
Page 191:
HAUGNES Det første ektepar på den
Page 194 and 195:
som ble gift med Conrad Brynildsen
Page 200 and 201:
For den gårdpart Jacob Nilsen bruk
Page 202 and 203:
Hus på Isak Nilsens gård Tyvdal i
Page 205 and 206:
oppsitter Henrik Simonsen. Hamnnes
Page 207:
Ingebor Marie, f. 1849. Deres barn
Page 211 and 212:
først synges en aandelig Psalme, h
Page 213 and 214:
424 7. Det var just i de Dage De vi
show all

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?