Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

mennesker de var, talte om hvor mange kufor gården hadde da de
leverte over til en yngre generasjon. Og forholdene lå godt tilrette for
dem som hadde pågangsmot. Mange som hadde reist fra Skjervøy kom
tilbake igjen. De fant det godt å være her. Forholdene var bedre i
Skjervøy enn både lenger sør og lenger nord i landet. Dette trekk er
så å si et gjennomgangstema i bosettingshistorien ri 1700 og 1800, og
er også kjent Iike fram til vår egen tid.
l de nærmeste år etter 1700 ble det holdt mange forhandlinger i
prestegården på Tromsøen og på Skjervøy om opptakten til den omfattende
og tidkrevende misjonering og kristning av samene, og ansettelse
av misjonærer og finneskolemestere. Og den nyreiste kirken på
S'kjervøya ble et monument over den nærmest legendariske tidsepoke
som 1700-tallet står for.
l denne tiden hadde øybuerne og andre med lang kirkevei, begynt
å bygge sine kirkestuer på Skjervøya. Det var opptakten til et lite
strandsted sammen med handelsstedets mange bygninger. Dermed ble
miljøet mer menneskevennlig på kirkestedet enn tidligere da presten
helst ville ha øya for seg selv og bare se kirkefolket komme og dra
igjen.
Om kirkereisen den gang har vi ikke noe kjennskap til, tradisjonen
kunne neppe overleve i så 'lang tid som fra først på 1700-tallet. Men
Annie Giæver på Havnnes har tatt vare på det hun selv har opplevet
og hørt fra eldre fork og gitt en skildring av kirkereisene, og det er et
verdifullt historisk tilbakeblikk til en forgangen tid. Det er en del av
bygdens, folkets og kirkens historie. Hennes beretning lyder slik:
Å fortelle om kirkereisene i gamle dager blir et kapitel for seg. Hva
var det ikke for en stor begivenhet når den sto for døren. Det var
som regel de store samlingshelgene, Jonsok, Olsok og Mikeli som
samlet den store og vidspredte Skjervøy menighet, og når konfirmantene
skulle begynne forberedelsen og selve konfirmasjonsdagen, eHer
læstadianernes store stevne, og søndagen for sommerens jordpå'kastelse
og lignende.
Det var bare robåter og seilbåter den gang, lenge før motorens
dager. Folk som skulle til kirken tinget seg følge lang tid i forveien
med dem man visste hadde større båter. Da måtte fembøringen eller
116
ottringsbåten settes ut, for de mindre kObrumsbåter eUer sekstringer
kunne i sHke høve ikke ta med seg alt som trengtes av sengklær og
matvarer for flere dagers opphold på kirkestedet. Far og alle mannfolkene
greide med båten, så den var i orden for l\1irketuren, nymalt
og tjærebredd. På mol' hvilte alle de indre anliggender. Alt måtte planlegges
lang tid i forveien. Bare den ting at alle vi 8 barn skuHe ha
skikkelig søndagstøy, for alle ville gjerne være med til kirken. Sengetøy
skaffet også bryderi, hvor primitivt det enn måtte være, sekketrekk
til halm til underbredsel og ryer og feller til overbredsel. Vi var bestandig
mange til kirken, på de større båter 20-30 stykker. Kirkestua
på Skjervøy ble stappfull, i kammerset med faste køyer over hverandre,
og loftet med køyer under skråtaket, og dessuten ble det redd
opp flatsenger på gulvet.
Og så utrustningen av mat til turen. Man møtte jo venner og gamle
kjenninger ved 'kirken, man så inn til hverandre og traktering skulle
det være. En storbaking måtte til føl' en slik kirketur, grovbrød og
finbrød, flatbrød og lefser, vafler og kaker. Og så val' det smørdall og
fløtespann, gomme og hvitost. En kalv ble gjerne slahet forut, for vi
hadde bestandig kjøttsådd søndag middag. Å flytte hele husholdningen
til kirkestedet, om bare for noen få dager, var ingen småting. Sørgelig
om noe av det mest nødvendige ble glemt, selv om det bare val' potetsekken
som sto igjen ved bryggetrappen hjemme. Bestandig ble det
tatt med blomster fra haven, grønt løv og ener fra skogen til å pynte
opp med i den ellers så spartanske kirkestuen.
Spenningen val' stor foran en slik kitketur - hvordan laget alt seg,
blir jeg med? Så mangt kunne inntreffe i siste liten og som satte en
stopper for enkelte, ,især var det vanskelig for dem som hadde med
fjøs og husdyr å gjøre. Og spenningen holdt seg på hele turen. Alle
hadde vi vært med på å bære ned i båten, om hverandre, sengetøy
og mat, kjørler og kaffekjel. Hvem kunne huske hva som var kommet
med, man spurte hverandre på turen og rotet i haugen av saker som
val' stuvet rundt masten og bak i båten. Ja, farmen bie stor på en slik
kirkereis, attpå alt det nødvendige kunne det hende at en kurvstol ble
plassert på toppen av bagasjeberget, litt komfort måtte jo også til.
Før alle hadde kommet seg tilto i båten og funnet seg en høvelig
plass, var det også spenning. De minste barn måtte inn i det lave
117