23.09.2013 Views

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

mennesker de var, talte om hvor mange kufor gården hadde da de<br />

leverte over til en yngre generasjon. Og forholdene lå godt tilrette for<br />

dem som hadde <strong>på</strong>gangsmot. Mange som hadde reist fra <strong>Skjervøy</strong> kom<br />

tilbake igjen. De fant det godt å være her. Forholdene var bedre i<br />

<strong>Skjervøy</strong> enn både lenger sør og lenger nord i landet. Dette trekk er<br />

så å si et gjennomgangstema i bosettingshistorien ri 1700 og 1800, og<br />

er også kjent Iike fram til vår egen tid.<br />

l de nærmeste år etter 1700 ble det holdt mange forhandlinger i<br />

prestegården <strong>på</strong> Tromsøen og <strong>på</strong> <strong>Skjervøy</strong> om opptakten til den omfattende<br />

og tidkrevende misjonering og kristning av samene, og ansettelse<br />

av misjonærer og finneskolemestere. Og den nyreiste kirken <strong>på</strong><br />

S'kjervøya ble et monument over den nærmest legendariske tidsepoke<br />

som 1700-tallet står for.<br />

l denne tiden hadde øybuerne og andre med lang kirkevei, begynt<br />

å bygge sine kirkestuer <strong>på</strong> <strong>Skjervøy</strong>a. Det var opptakten til et lite<br />

strandsted sammen med handelsstedets mange bygninger. Dermed ble<br />

miljøet mer menneskevennlig <strong>på</strong> kirkestedet enn tidligere da presten<br />

helst ville ha øya for seg selv og bare se kirkefolket komme og dra<br />

igjen.<br />

Om kirkereisen den gang har vi ikke noe kjennskap til, tradisjonen<br />

kunne neppe overleve i så 'lang tid som fra først <strong>på</strong> 1700-tallet. Men<br />

Annie Giæver <strong>på</strong> Havnnes har tatt vare <strong>på</strong> det hun selv har opplevet<br />

og hørt fra eldre fork og gitt en skildring av kirkereisene, og det er et<br />

verdifullt historisk tilbakeblikk til en forgangen tid. Det er en del av<br />

bygdens, folkets og kirkens historie. Hennes beretning lyder slik:<br />

Å fortelle om kirkereisene i gamle dager blir et kapitel for seg. Hva<br />

var det ikke for en stor begivenhet når den sto for døren. Det var<br />

som regel de store samlingshelgene, Jonsok, Olsok og Mikeli som<br />

samlet den store og vidspredte <strong>Skjervøy</strong> menighet, og når konfirmantene<br />

skulle begynne forberedelsen og selve konfirmasjonsdagen, eHer<br />

læstadianernes store stevne, og søndagen for sommerens jord<strong>på</strong>'kastelse<br />

og lignende.<br />

Det var bare robåter og seilbåter den gang, lenge før motorens<br />

dager. Folk som skulle til kirken tinget seg følge lang tid i forveien<br />

med dem man visste hadde større båter. Da måtte fembøringen eller<br />

116<br />

ottringsbåten settes ut, for de mindre kObrumsbåter eUer sekstringer<br />

kunne i sHke høve ikke ta med seg alt som trengtes av sengklær og<br />

matvarer for flere dagers opphold <strong>på</strong> kirkestedet. Far og alle mannfolkene<br />

greide med båten, så den var i orden for l\1irketuren, nymalt<br />

og tjærebredd. På mol' hvilte alle de indre anliggender. Alt måtte planlegges<br />

lang tid i forveien. Bare den ting at alle vi 8 barn skuHe ha<br />

skikkelig søndagstøy, for alle ville gjerne være med til kirken. Sengetøy<br />

skaffet også bryderi, hvor primitivt det enn måtte være, sekketrekk<br />

til halm til underbredsel og ryer og feller til overbredsel. Vi var bestandig<br />

mange til kirken, <strong>på</strong> de større båter 20-30 stykker. Kirkestua<br />

<strong>på</strong> <strong>Skjervøy</strong> ble stappfull, i kammerset med faste køyer over hverandre,<br />

og loftet med køyer under skråtaket, og dessuten ble det redd<br />

opp flatsenger <strong>på</strong> gulvet.<br />

Og så utrustningen av mat til turen. Man møtte jo venner og gamle<br />

kjenninger ved 'kirken, man så inn til hverandre og traktering skulle<br />

det være. En storbaking måtte til føl' en slik kirketur, grovbrød og<br />

finbrød, flatbrød og lefser, vafler og kaker. Og så val' det smørdall og<br />

fløtespann, gomme og hvitost. En kalv ble gjerne slahet forut, for vi<br />

hadde bestandig kjøttsådd søndag middag. Å flytte hele husholdningen<br />

til kirkestedet, om bare for noen få dager, var ingen småting. Sørgelig<br />

om noe av det mest nødvendige ble glemt, selv om det bare val' potetsekken<br />

som sto igjen ved bryggetrappen hjemme. Bestandig ble det<br />

tatt med blomster fra haven, grønt løv og ener fra skogen til å pynte<br />

opp med i den ellers så spartanske kirkestuen.<br />

Spenningen val' stor foran en slik kitketur - hvordan laget alt seg,<br />

blir jeg med? Så mangt kunne inntreffe i siste liten og som satte en<br />

stopper for enkelte, ,især var det vanskelig for dem som hadde med<br />

fjøs og husdyr å gjøre. Og spenningen holdt seg <strong>på</strong> hele turen. Alle<br />

hadde vi vært med <strong>på</strong> å bære ned i båten, om hverandre, sengetøy<br />

og mat, kjørler og kaffekjel. Hvem kunne huske hva som var kommet<br />

med, man spurte hverandre <strong>på</strong> turen og rotet i haugen av saker som<br />

val' stuvet rundt masten og bak i båten. Ja, farmen bie stor <strong>på</strong> en slik<br />

kirkereis, att<strong>på</strong> alt det nødvendige kunne det hende at en kurvstol ble<br />

plassert <strong>på</strong> toppen av bagasjeberget, litt komfort måtte jo også til.<br />

Før alle hadde kommet seg tilto i båten og funnet seg en høvelig<br />

plass, var det også spenning. De minste barn måtte inn i det lave<br />

117

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!