Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Kristine Malene Andersdatter. Anders Andersen ble gift med Gunhild
Isaksdatter fra Raveiseid.
En annen innflytterfamilie var Johannes Jensen og Elen Cathrine
Hansdatter. I skiftet etter ham i 1834 oppgis tre barn: Hans Kaurin,
oppkalt etter finnemisjonæren med samme navn, Kristine Marie og
Emma Birgitte. Dette var hans annet ekteskap og i første ekteskap
hadde han tre sønner: Fredrik f. 1812, Jens Andreas f. 1815 og Johan
f. 1818.
I 1822 finnes Kaspermarken innført, med oppsittere Nils Amundsen
og kone Kirsten Rubertsdatter og barna deres var Nils og Ane.
Gammelgården nevnes første gang i 1838 og det var Ole Michelsen
og kone Kirsten Johannesdatter som bodde der da .
HAVNNES
Havnnes var en stor gård i utstrekning og med sin gunstige beliggenhet
kunne stedet også egne seg særlig godt for handel med oppsitterne
i fjordene, i Rotsundet og på øyene utenfor. Det er også beteanende
at stedet alltid er blitt kalt Havnnes i Lyngen, mens Havnnes
'" i Skjervøy nærmest bare har vært brukt i kommunale anliggender.
Dette er 'en gammel geografisk inndeling, det var fjordene som delte
opp de store distriktene, og Havnnes hører naturlig til den store fjord
Lyngen der den ligger på neset av Uløy. I eldre skrifter het det også
Rotsundet i Lyngen, idet man regnet dette sundet som en arm av
Lyngen.
Lensmann Laurits Nielsen som kom til Havnnes i 1637 kom da også
1 · aana med handel på Beraen Som eier aven jekt på 14 lester hadde
b b b •
han grunnlaget til å drive handel med fisk i bytte med andre handelsvarer
i Bergen. Og denne virksomhet ble ·fortsatt også av Oderup og
Danefær senere, men Havnnes var på ingen måte blitt et stort handels­
sted i disse menns tid.
At H avnnes ikke ble et virksomt og driftig handelssted i de to
første hundreår stedets historie er kjent, kan bare foddares på den
ene måte at oppsitterne var for opptatt av å betjene offentlige stilhnger
og i stedet skape en embedsmannsgård, med et miljø preget av
338
stand og verdighet. Dette synes å ha vært tilfelle i den tid Laurits
Nilsen, Oderup og Danefær satt med Havnnes.
Oppsitterne på Havnnes var kjente og gjeve menn i sin tid, og
stedet kan vise et virkelig rikt persongalleri. Til forskjellige tider
kan det tales om en storfamilie på gården. Som et eksempel på det
kan nevnes at det i 1801 ifølge folketellingen bodde 37 personer der,
forde'lt på Here familier, som bodde sammen i tre stuebygninger.
Laurits Nielsens slekt er lite kjent. Han var f . 1596 og kom til
Havnnes i 1637 da han ble gift med enken etter gårdmannen Dinussen.
Han hadde to sønner, Ole f. 1646, og Nils of. 1648, men disse er
det ikke mulig å oppspore senere, hverken i folketellinger eller ved
bygsling av gårder.
Clemet Oderupkom til Havnnes i 1672. Senere ble gården overtatt
av hans svigersønn Danefær. I 1746 ble gården bygslet på deling
mellom Erik Lorc1< og Morten Heggelund. Fra samme århundre er
også kjent slekter som Hvid Blix og Stab'un, og proprietær Lyng
overtok gården først på 1800. Alle disse oppsitterne finnes omtalt i
avsnittet Slekter på Havnnes.
Havnnes' historie avspeiler både oppgangs- og nedgangstider, først
og fremst som handelssted og med sterk tilknytning til sjøen og fiskeriene,
men også det allsidige og pulserende arbeidsliv med mange
gjøremål på land var noe forskjellig i gode og i dårlige tider. To
storhetstider tegner seg klart fram i denne historie, den første i proprietær
Lyngs tid, men sterkest markert av madam Lyngs driftighet,
den andre som skapte en ny epoke på Havnnes begynte med Johannes
Ho'lm'boe Giæver, som var grunnleggeren av firmaet Johs. H. Giæver,
Havnnes.
Havnnes var en tid tingsted og senere like så kjent som 'kontorsted
for sparebanken. Gjennom 1700-tallet var Havnnes fast forsamlingssted
for samene fra Follesøy og distriktet omkring Rotsund - Maursund
og Uløy, både for misjonærenes gudstjenester og finneskolemestrenes
undervisning. Senere holdt også stedets prester gudstjenslige
møter der, slik det opplyses i kirkeboken: «Bededag 1813 gudstjeneste
, holdt på Havnnes tingsted, særlig for nadvær til gamle og skrøpelige
på Ulø og i Rotsund». Det kan også med rette sies at her var bygdens
første fattighjem og barnehjem, slik det fremgår av folketellingen
339