Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett
Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett
Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Av den gam'le bebyggelse er det bare hovedbygningen som står igjen<br />
og den er fredet. Hvor gammel den kan være, er vanskelig å avgjøre,<br />
under reparasjonsarbeider har det vist seg at bygningen har vært oppført<br />
i flere etapper. Her som ellers <strong>på</strong> gårder med flere eiers'kitfte<br />
finnes det knapt noen eldre gjenstander, de som flyttet bort fra stedet<br />
tok som regel med seg sine eiendeler. På Tromsø Museum kan man se<br />
en -lanterne som har tilhørt den siste jekten <strong>på</strong> Maursund, «Nordstjernen».<br />
Ellers er matkløkken som brukes <strong>på</strong> gården fra eldre tider.<br />
I skriftlige kilder er gården kjent fra begynnelsen av 1600. I omtalen<br />
foran av 1600-taUets gårder, sluttet beretningen med oppsitteren<br />
i 170 l, Axel Nilsen og hans 4 sønner. Den eldste av disse, Niels<br />
Axelsen, f. 1675, overtok gården etter sin far. Han var gift med<br />
Grethe Holgersdatter Danefær fra Havnnes, men han døde i forholdsvis<br />
ung alder og enken ble gift med Søren Jørgensen Falch <strong>på</strong> Follesøy,<br />
senere flyttet de til Karlsøy.<br />
Maursunds sentrale beliggenhet for sjøverts ferdsel var sikkert et<br />
ettertraktet sted av Trondhjems kjøpmenn,som hadde inngående kjennskap<br />
til stedene nordover -langs kysten og var vel informert av sine<br />
skippere <strong>på</strong> oppkjøpsfartøyene.<br />
Allerede i 1712, med bevilling av 30. mars, tok Nils Andersen Rist<br />
borgerleiet Maursund i besiddelse. Han var Trondhjems borger og var<br />
utliggerborger i <strong>Skjervøy</strong> den første tiden. Noen år senere ble hans<br />
bror Anders Andersen Rist medeier i Maursund og drev handelsstedet<br />
sammen med sin bror. I tingboken er de kalt Nils og Anders<br />
Andersen, og de opphørte senere med å bruke Rist-navnet, idet de<br />
grkk over til å benytte slektsnavnet Moursund.<br />
De trondhjemske borgere bosatte seg ikke i Maursund den første<br />
tiden. I matrikulen for 1723 heter det: Maursund borgerleie, det eneste<br />
i tinglaget som er i bruk, beseiles av Trondhjems borgere. Men<br />
de hadde sine betrodde menn som hadde oppsyn med stedet og kjøpte<br />
fisk. Og de drev gårdsbruket, således oppgis besetningen samme år<br />
med l hest, 5 kyr og 6 sauer. Gårdens skyld var 1 våg l pund, den<br />
var da nedskrevet 1 pund 12 mrkl.<br />
Gabriel Nilsen Moursund kjøpte i 1746 de tidligere Røst-eiendommene<br />
etter Hans Andersen Røst: Nergardshavn og Brevik i Bjørkøy,<br />
Strandby og Steinfjord i Torsken.<br />
270<br />
Anders Nilsen Moursund løste i 1746 borgerskap som utligger i<br />
<strong>Skjervøy</strong> og overtok Moursund alene. I 1748 løste han borcrerbrev<br />
som skipper <strong>på</strong> sitt sbp «5usanna». Omtrent ved samme tid tok " han<br />
inn Hans Petter Givær som medpartner da han ble gift med hans<br />
søster Martha Nilsdatter Rist, eller Moursund som hun selv likte å<br />
s·krive sitt navn.<br />
H. P. Giæver ble eneinnehaver av Maursund, papirene <strong>på</strong> eiendommen<br />
ble utstedt i 1750, og han leverte den over til sin sønn Nils<br />
Giæver i 1776. Han var jektskipper og gjestgiver som sin far, og<br />
tredje generasjon, Samuel Bugge Giæver, opprettholdt disse tradisjoner<br />
fra overtagelsen av Maursund i 1812.<br />
Maursund ble senere delt, med Simon Kildal Giæver som eler av<br />
Maursund søndre og Thomas Giæver ble eier av Maursund nordre.<br />
Begge gårdene hadde samme skyld, lort 20 skilling, og arealet var<br />
også temmelig likt. Søndre hadde således 42 mål åker og dyrket eng,<br />
og 20 mål som var tjenlig til oppdyrking. Nordre hadde 46 mål åker<br />
og dyrket eng, samt 10 mål tjenlig ti-! dyrking. Denne oppgaven var<br />
gitt i 1863.<br />
Noen år senere kom Hans Martin Høeg til Maursund søndre. Gårdselgeren<br />
Samuel Giæver tok unna en jordpart og bygde hus, stedet<br />
ble kalt Nøisomhet. Samme navn hadde også en part som Mikal<br />
Isachsen hadde kjøpt. Videre var fraskilt to mindre eiendommer til:<br />
Flåten med Hans Henriksen som eier, og Skogn es søndre med Kornelius<br />
Eriksen som oppsitter.<br />
Etter en tid oppga 0bcrså Thomas Giæver som crårdbruker ocr Høecr<br />
" b b<br />
ble eier av begge bruk. Hans Martin Høeg var f. 1838 i Kristiania<br />
og hans kone var Rebekka Marie Rasch fra Lyngen, f. 1841. De to<br />
eldste barna ble født mens foreldrene bodde i Karlsøy, Ragnvald f.<br />
1864 og Anna Elise 1865. Andreas Katarinus var f. 1867 <strong>på</strong> Nesodden,<br />
Oppegård, Amalie Kristine var f. i Lyngen 187'0 og Augusta<br />
f. 1872 i <strong>Skjervøy</strong>. Abel Klinge, som var lærerinne, bodde her, hun<br />
var f. 1851 i Trondheim, i folketellingen er hun kalt «en kusine»,<br />
om det var Høeg eller fru Høeg 'hun var i slekt med, sies det ikke.<br />
Tjenerskapet var i 1875: Gårdsdreng Olaus Eskilsen, 20 år, bodde i<br />
boergestuen, budeie Ragnild Jakobsdatter, 29 år, Anna Mart'ha Peders-<br />
271