Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Av den gam'le bebyggelse er det bare hovedbygningen som står igjen
og den er fredet. Hvor gammel den kan være, er vanskelig å avgjøre,
under reparasjonsarbeider har det vist seg at bygningen har vært oppført
i flere etapper. Her som ellers på gårder med flere eiers'kitfte
finnes det knapt noen eldre gjenstander, de som flyttet bort fra stedet
tok som regel med seg sine eiendeler. På Tromsø Museum kan man se
en -lanterne som har tilhørt den siste jekten på Maursund, «Nordstjernen».
Ellers er matkløkken som brukes på gården fra eldre tider.
I skriftlige kilder er gården kjent fra begynnelsen av 1600. I omtalen
foran av 1600-taUets gårder, sluttet beretningen med oppsitteren
i 170 l, Axel Nilsen og hans 4 sønner. Den eldste av disse, Niels
Axelsen, f. 1675, overtok gården etter sin far. Han var gift med
Grethe Holgersdatter Danefær fra Havnnes, men han døde i forholdsvis
ung alder og enken ble gift med Søren Jørgensen Falch på Follesøy,
senere flyttet de til Karlsøy.
Maursunds sentrale beliggenhet for sjøverts ferdsel var sikkert et
ettertraktet sted av Trondhjems kjøpmenn,som hadde inngående kjennskap
til stedene nordover -langs kysten og var vel informert av sine
skippere på oppkjøpsfartøyene.
Allerede i 1712, med bevilling av 30. mars, tok Nils Andersen Rist
borgerleiet Maursund i besiddelse. Han var Trondhjems borger og var
utliggerborger i Skjervøy den første tiden. Noen år senere ble hans
bror Anders Andersen Rist medeier i Maursund og drev handelsstedet
sammen med sin bror. I tingboken er de kalt Nils og Anders
Andersen, og de opphørte senere med å bruke Rist-navnet, idet de
grkk over til å benytte slektsnavnet Moursund.
De trondhjemske borgere bosatte seg ikke i Maursund den første
tiden. I matrikulen for 1723 heter det: Maursund borgerleie, det eneste
i tinglaget som er i bruk, beseiles av Trondhjems borgere. Men
de hadde sine betrodde menn som hadde oppsyn med stedet og kjøpte
fisk. Og de drev gårdsbruket, således oppgis besetningen samme år
med l hest, 5 kyr og 6 sauer. Gårdens skyld var 1 våg l pund, den
var da nedskrevet 1 pund 12 mrkl.
Gabriel Nilsen Moursund kjøpte i 1746 de tidligere Røst-eiendommene
etter Hans Andersen Røst: Nergardshavn og Brevik i Bjørkøy,
Strandby og Steinfjord i Torsken.
270
Anders Nilsen Moursund løste i 1746 borgerskap som utligger i
Skjervøy og overtok Moursund alene. I 1748 løste han borcrerbrev
som skipper på sitt sbp «5usanna». Omtrent ved samme tid tok " han
inn Hans Petter Givær som medpartner da han ble gift med hans
søster Martha Nilsdatter Rist, eller Moursund som hun selv likte å
s·krive sitt navn.
H. P. Giæver ble eneinnehaver av Maursund, papirene på eiendommen
ble utstedt i 1750, og han leverte den over til sin sønn Nils
Giæver i 1776. Han var jektskipper og gjestgiver som sin far, og
tredje generasjon, Samuel Bugge Giæver, opprettholdt disse tradisjoner
fra overtagelsen av Maursund i 1812.
Maursund ble senere delt, med Simon Kildal Giæver som eler av
Maursund søndre og Thomas Giæver ble eier av Maursund nordre.
Begge gårdene hadde samme skyld, lort 20 skilling, og arealet var
også temmelig likt. Søndre hadde således 42 mål åker og dyrket eng,
og 20 mål som var tjenlig til oppdyrking. Nordre hadde 46 mål åker
og dyrket eng, samt 10 mål tjenlig ti-! dyrking. Denne oppgaven var
gitt i 1863.
Noen år senere kom Hans Martin Høeg til Maursund søndre. Gårdselgeren
Samuel Giæver tok unna en jordpart og bygde hus, stedet
ble kalt Nøisomhet. Samme navn hadde også en part som Mikal
Isachsen hadde kjøpt. Videre var fraskilt to mindre eiendommer til:
Flåten med Hans Henriksen som eier, og Skogn es søndre med Kornelius
Eriksen som oppsitter.
Etter en tid oppga 0bcrså Thomas Giæver som crårdbruker ocr Høecr
" b b
ble eier av begge bruk. Hans Martin Høeg var f. 1838 i Kristiania
og hans kone var Rebekka Marie Rasch fra Lyngen, f. 1841. De to
eldste barna ble født mens foreldrene bodde i Karlsøy, Ragnvald f.
1864 og Anna Elise 1865. Andreas Katarinus var f. 1867 på Nesodden,
Oppegård, Amalie Kristine var f. i Lyngen 187'0 og Augusta
f. 1872 i Skjervøy. Abel Klinge, som var lærerinne, bodde her, hun
var f. 1851 i Trondheim, i folketellingen er hun kalt «en kusine»,
om det var Høeg eller fru Høeg 'hun var i slekt med, sies det ikke.
Tjenerskapet var i 1875: Gårdsdreng Olaus Eskilsen, 20 år, bodde i
boergestuen, budeie Ragnild Jakobsdatter, 29 år, Anna Mart'ha Peders-
271