Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

til og gir opp sin tolking av navnet. Men hva sier 10kalkjennskapen
til det? Det er ihvertfall beviselig at etter lyngbrann på Maurneshalvøya
ble det gravd fram både røtter og nedfall.
Maursund er kjent som bebodd sted fra 1610. De første oppsitterne
som er nevnt i skattelistene for 1610-14 var hr. Gregersen, Nils
Claussen, Anders Olsen, Nils Jensen og tre menn som er oppført med
bare fornavn, Kolbjørn, Gudmund og Jacob. I listen over de som betalte
landvare i 1621-22 finner man igjen tre av disse beboerne,
nemlig Peder Gregersen, Nils Claus sen og Nils Jensen. Dertil var en
ny mann kommet hit, Thyge Nilsen. Men også presten på Skjervøya,
hr. Jacob, hadde fått tak i litt jord, ihvertfall nok til at han måtte
svare denne skatten herfra. Derimot betalte bare to gårdmenn ledingen
i 1623, Peder Gregersen og Thyge Nilsen, sistnevnte betalte også
skatt som skipper. Jordeboken for 1626 oppgir også bare disse to
gårdmenn.
Men gården ble tredelt senere, slik manntallet for 1666 viser: Jon
Nilsen, 37 år, Oluf Ellingsen 24 år og enken Birgitte, aUe hadde jord
ti'! 1 punds leie. I huset hos Jon bodde en knekt som het Mogens
og var 28 år, og Oluf hadde en sønn som også het Oluf, 24 år gammel.
Om buskapen på gårdene opplyser matrikkelen for 1667 : Enken Birgitte
2 kyr og 4 sauer, Oluf og Jon ei 'ku og 3 sauer hver. Samme
året var en ny mann kommet hit, Fredrik Fredriksen, og han hadde
3 kyr og 9 sauer. Han hadde tatt i bruk den parten som før hadde
ligget ubrukt og var 1 pund, for hele Maursund var 1 våg 1 pund,
som svarte til 4 pund leie.
Slik skulle forholdene ikke bli så svært lenge, i 1694 er igjen Maursund
tredelt og oppsitterne var Axel Nielsen, enken Margrete og Lars
Larsen. Axel Nielsen, som var postbonde, hadde haIve gården 2 pund.
I 1701 oppgis hans alder til 68 år. Fire sønner hadde han: Nils 27 år,
Anders 15 år, Thomes 13 år og Ole 8 år, og han var født i Trondhjem.
MEI LAND
Fra først av het denne gården Kuerenangerdal. Jens Olsen var i
1610 og 1611 oppført både her og på Haukøy, men to år senere var
108
det tre brukere her. Foruten Jens Olsen var det Oluf Haldorsen og
Eleus Koldbjørnsen. Så ble det navneskifte, i skattelisten for 1621 heter
gården Mejland - det var vel øyboerne som begynte å bruke det navnet.
Rygh holder således formelt på at navnet betyr gård som 'ligger
på fastlandet, og han føyer til: «Det måtte da skrive seg fra en tid
da det meste av bebyggelsen her nord fantes på øyene». Og det var et
riktig resonnement, og det stemmer med fogedens formaning på bygdetinget:
Ingen må i ufredstid ha båter liggende på meilandet.
Det var massevis av folk som bodde her i 1621 : Peder Thommissen,
Oluf og Daniel Rasmussen, Jens Lauritsen, Hendri'k Knudsen, Jon
Sarassen, Sander Jacobsen, Halvard Sandersen, Erik Nilsen og to menn
som nevnes bare med fornavn - Oluf og Laurits, samt enken Birgitte,
som er oppført på flere gårder i den tiden. Hun hadde vel jordparter
som hun betalte skatt for. Likeledes var Peder Thommissen en mann
som satt med parter av flere gårder. Om aUe sies det at de var strandsittere
og det tyder på at noen av dem var kvener, som i denne tiden
for første gang ble tatt med i skatteIistene. Tidens skattefogeder ønsket
ikke strandsittere, de ville ha gårdmenn som kunne og skuUe
svare for gården, så ble det deres sak om de ville kreve inn en part
av skatten av slike løse folle Allerede i 1626 var denne saken ordnet
og Peder Thommissen sto da oppført som bruker av hele Mejland som
hadde en skyld på Y2 våg fisk.
I 1645 ble koppskatten innkrevd og da slapp ingen unna. Fremdeles
var det mye folk her. Av de tidligere bosittere nevnes Peder Thommissen
og Oluf Rasmussen, nye var Edis Nilsen og Peder Sivert,sen, alle
hadde ektefeller å betale for, bare Thommissen holdt en tjenestejente,
og så var det en løskar som het Hans.
Også i 1664 var Meiland, som navnet da ble skrevet, holdt i skyld
1;2 våg, men gården var blitt delt i to bruk og det var gitt plass for
to husmenn. Edis Nilsen brukte 18 mrk., som vil si halvparten av
jorden, han var 40 år og hadde to sønner, 21 og 16 år gamle. En enke,
og det var fremdeles Birgitte, brukte andre halvgården, også hun hadde .
to sønner, 10 og 20 år gam'le. Husmennene oppgis kort slik: Lars 38
. år, Ivar 32 år.
Matrikkelen for 1668 viser at Meiland var blitt delt på tre brukere.
Den nye gårdmannen het Ole Arnts. Buskapen var 2 'kyr og . 6 sauer
109