Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

For den gårdpart Jacob Nilsen brukte av skyld 6 mrkl. 'ble følgende grenser satt: På nordre side fra steinuren ved de nevnte hus nede på engen, videre nedetter til sjøen, videre til øvre steinur og langs landet sydetter ved tre etter hverandre oppsatte steindunger, til de første oppsatte pæler etter hverandre oppetter til en forhøyning som kaltes Ryggen. Hans Henrik Hansens hus sto på denne eiendom og gårcltomten ble for ettertiden avmålt, og Jacob Nilsens gård tillagt et stykke av Hans 'Hansens eng til erstatning for gårdtomten. Videre ble han tildelt to s'kogteiger, den første fra Elvdalselven til Tverelven, den andre fra fjellspissen som 'kaltes Høgtinden og bortover til en lyngrabb oppe i fjellet som kaltes Lynghøgrabben. Hans Henrik Hansen fikk utlagt 6 mrkl. på nordre side fra de før nevnte to pæler på engen, hvor det også var oppreist to steindunger ved sjøen og søretter til Molviken til Kvernelven, hvor et kvernhus var oppført. På øvre side: fra Ryggen og i rett linje sydetter til fjellet. Skogområde ble tillagt bruket fra Storhaugen til Elvedalselven, og det andre stykket fra Lynghøgrabben nordover i rett linje til Storhaugen der det ligger en stor stein. Derimot kunne ikke skogområdet mellom Molvikneset og Sjåvikneset deles, men fortsatt være felleseie. Det ble inngått avtale om at den ene av partene ikke måtte hugge mer enn de andre. Såvel fra Sjåvi'leneset som fra Mo'lvi'kneset ble skillet satt rett til fjellryggen. Til havnegang og oppdyrking, hvis det var mulig, ble eierne enige om å avsette følgende område: Fra ryggen på søndre side av elven ved et berg og nordover langs Ryggen til Elven, samt et stykke på nordre side av elven, som skal ryddes, dyrkes, høstes og brukes av alle til felles. Anders Andersen, som skuHe ha tildelt en part med skyld 1 ort 20 skilling, fikk utlagt åker og eng, skog og mark innenfor en grense fra . Sjåvikneset ved sjøen og direkte oppetter til Storsteinhaugen og videre i rett linje til fjellryggen. På søndre side ble Tin'haugen grenseskillet og derfra direkte til fjells. «At vi således er forenede og at samme skjæl og mær'ker skal være til regel såvel for oss, som våre efterkommere på de bemeldte jordparter, tilståes herved under våre henders underskrift i neden skrevne vitterlighetsvidners overværelse.» Så underskrev Hansen, Nilsen og Andersen med iholden penn, mens Peter Høier skrev med holden penn, 398 det vil si at han holdt pennen mens vitterlighetsvitnet J. Christiansen førte hans hånd mens navnet ble skrevet. Også vitnet Nils Tygesen skrev med holden penn. Men det sto neppe så dårlig til med skrivekyndigheten i den tiden, som dette kan gi uttrykk av. Saken var at de hadde liten trening i å skrive, så de neppe hadde en pen håndskrift, derfor manglet de selvtillit, og dertil visste de at det var aldeles nødvendig at navnet ble skrevet helt riktig i et slikt do1mment _ derfor søkte de hjelp. LAUKSUND Begge strandsider av Lauksundet var i eldre tid bygslet ut sammen og brukt som gårdsnavn gjennom hele 1700. Bare Nikkeby var tidlig skilt ut. Løksund omfattet således Helnes, Lauksletta, Hamnnes og Singelen. En rekke familier ble derfor ført i de offentliae protokol'ler b , som kirkebøker og skifteprotokoller. med dette etternavn. Omplasseringen av oppsitterne til de riktige gårder er derfor ingen lett oppgave, og det bør 11eller Ikke gjøres uten at man har sikre bevis å holde seg til. De som ikke kan omplaseres, blir derfor oppført her under det gamle navn Løksund. Det gjelder først de tre oppsitterne i 1701. Anders Pedersen, f. 1638, og hans fostersønn Christopher Monsen, f. 1691. Lars Andersen f. 1674, hans sønn Ohristopher f. 1699 og stesønn Einer Ambrosiussen f. 1793, han bygslet i 1719 en part av Lauksund. Ole Olsen f. 1676 og hans sønn Søren f. 1699 . Sikre holdepunkt for hvor etterkommerne kan søkes er uvisse. Nils Pedersen Løksund var ihvertfall en av disse etterkommere. Han hadde barnedåp i 1755, en sønn som fikk navnet Ingebret, oppkalt etter Ingebret Vorterøy som også var fadder. Videre hadde han en datter Ane som i 1781 ble gift med Johan Jonsen Arvik, og en sønn Nils Nilsen som fikk tilbygslet jord i Rotsundelv og ble gift med Gunnel Arnesdatter i 1778. Det var vel den samme Nils Nilsen som i 1816 ble gift igjen, med enke Maren Eddisdatter. Fra første ekteskap hadde hun en sønn Eddis Pedersen f. 1812, og tredje gang ble hun gifit med Ole Olsen, Skjervøy. Det oppgis at Eddis' far var Peder Nilsen Løgen og det heter at han bodde på gården Løken. Eddis 399
le i 1833 gift med Elen Kristine Andersdatter. Johannes Nilsen Løken var gift med Gjertrud Eddisdatter, de hadde en sønn Anders f. 1809, og så ble han enkemann og gift igjen i 1824 med Elen Margrete Jensdatter Klubbenes, han var da 37 år og hun 40. Nils Pedersen hadde en sønn som het Hans Nilsen. Her kommer da inn Hans Olai Hansen, Løksund, som i 1821 ble gift med enke Maret Peders datter Løksund, 'hennes 'første ekteskap var med Morten Larsen Nikkeby, som hun ble gift med tre år tidligere. En sønn Johannes i hennes første ekteskap. Tre personer fra Lauksund ble gift til kjente steder: Lars Larsen som i 1814 ble gift med enke Ragnild Olsdatter Grunnfjord, enke Margrethe Johannesdatter, gift 1821 med Nils Åsmundsen Follesøy, og enke Karen Andersdatter gift 1830 med Josef Kågen. Verre er det å klare ut med Hans Thomesen og Ane Margrete Pedersdatter, gift 1837 og begge fra Lauksund, og likeså Ole Jensen og Ragnild Peders datter, gift 1822. HAMNNES I LAUKSUNDET Av folk i Lauksundet som kan plaseres under Hamnnes før 1800 må overlates til lokalkjente på stedet. Folketellingen 1801 fører opp en familie, Rasmus Arnesen, f. 1745, og kone Kirsten Christensdatter f. 1744. Deres sønner Jens f. 1778, Rasmus f. 1778 og Johannes som måtte være av et tidligere ekteskap, samt en pleiesønn Johannes Johnsen. Johannes Arnesen ble gift 1795 med enke Beret Isaksdatter Akkarfjord. Hvem første kone til Rasmus var er ukjent. Han ble annen gang gift med enke Ane Johanne Hansdatter Årvik i 1811, og tredje gang med Ragnel Gundersdatter, Re-kvi'k, og han fiyttet dit. Hamnes i Lauksundet, gnr. 67, bnr. 5, ble rasert i 1944 og nye bygninger senere oppført. Husene som sto der før var bygget omkring 1860. Gården har vært i bruk av nåværende eiers slekt fra Peder Ohr. Angell overtok den. Den neste generasjon var hans sønn Simon Hveding Angell, f. 183'0, og kone Marie Petronelle Dahl, f. 1836. Videre ble gården overtatt av deres sønn Simon P . Angell og kone Jørgine 400 Johannessen, som var datter av Johannes Samuelsen, f. 1840, og kone Marie f. Brustad, f. 1845. Nå er Angell H. Angell som fjerde generasjon eier av gården. Folkete11ingen for 1875 oppgir husstandene slik: Henrik Angell, enkemann f. 1825, var gårdbruker. Hans barn: PetroneHe f. 1854, Even 1858, Henrik 1860, Enok 1868, Mikal 1872 og Emelie 1870. Tjenere var Jensine Mattis f. 1856 og Beret Kirstine 1839. Her bodde også Vilhelm Henriksen, løskar og fisker, f. 1849. Simon Angell oppgitt som fis'ker, uten annen stand, f. 1832, og 'kone Petronelle Marie, f. 183'6 i Kvenangen. To barn: Rikarda Elise f. 1866 og Simon Petrus, f. 1874, en pleiedatter het Gjertrud Marie, f. 1858. Føderådsmann her var Peder K. Angell, f. 1795, kone Susanna Klæbu, f. 1800. NYGÅRD Det er bare få personer som kan skilles ut som boende på Nygård, og det går heller ikke fram om det gjelder gården med dette navn på Laukøy eller på Arnøy. Forholdene synes å ha vært temmelig innfløkte, det kan man forstå aven gårds'beskrivelse så sent som i 18·63 for matrikkelnr. 150, som ser slik ut: Løpenr. 267, Helnes eller Nygård på Løken, 268 Nygård eller Tyvdalen, 269 Nygård eller Løksletten, 270 Nygård på Arnøy, 271 a Nygård eller Moldfodervik, 271 b Nygård eller Storelven på Løken, og endelig matr.nr. 151, løpenr. 271 c Nygård eller Løknoven. For å være på den sikre side oppgis her bare de som hadde navnet Nygård ved inngåelse av ektes'kap: Elen Fastesdatter, f. 1803, gift 1827 med Anders Pedersen Lenangen i Karlsøy, f. 1797. Enkemann Johannes Lassesen Nygård gift 1835 med Kirsten Mathiasdatter Storvik. Enke Beret Pedersdatter gift 1814 med Anders Andersen Ringas, Klauvnes . Skifte etter ham ble holdt 1832 og 'barna oppgis da: Peder 17 år, Kirstine 15 og Inger Marie 5 år. Selv ikke den nøya'ktige beskrivelse av gårdene i 1866, kunne ordne litt opp i gårdsbetegnelsene her. En avskrift vil se slik ut: Nygård eller Tyvdalen, Hans Jacob Jørgensen. Nygård eller Løkslet, Per Johannesen. 26 401
Page 2 and 3:
MAURITS FUGELS0Y SKJERVØY Et prest
Page 4 and 5:
En gren av Reiersenslekten Skøytef
Page 6:
steinalder. Haakon Shetelig mener a
Page 13:
den sør-norske jernaIders bondekul
Page 18:
mark - eller som før nevnt en korr
Page 21 and 22:
Da Sverige ble den seirende part og
Page 25 and 26:
dette distrikt var årsaken til at
Page 28:
om natten. Denne jordens store fruk
Page 32:
Men så fi kk hesten overta, og sl
Page 45 and 46:
HAUKØY Også Haukøy hører med i
Page 47 and 48:
fall flyttet folk bort fra øya. I
Page 51 and 52:
HAVNNES Gården Havnnes er kjent fr
Page 53 and 54:
ROTSUND Gårdene Rotsund har fått
Page 55:
til og gir opp sin tolking av navne
Page 64:
det var lett å dyrke videre. I nok
Page 68 and 69:
tilstander nå skulle avskaffes. De
Page 71 and 72:
ledes Finnmarksfisket, hvor statist
Page 76 and 77:
i distriktet tyder på det. I 1816
Page 84 and 85:
Simon Martin Angell var f. 1832 og
Page 86:
og beregning, og de kom så å si p
Page 94 and 95:
sen. Avstanden mellom deres bostede
Page 100:
Theodor Kiil havn. Richard With had
Page 105:
Simon K ildal G iæver fødselen d
Page 109:
s'å bygseIseddel fra Micke1 Hvid,
Page 112 and 113:
etter krigen. Han har bl. a. deltat
Page 115 and 116:
En Heggelundslekt Blant innflyttere
Page 117 and 118:
Folket på Solvang Edvard Kornelius
Page 120 and 121:
Mikal Blix Reiersen ble gift med El
Page 123:
Ebbe Dille's eiendom Elveslett 33/4
Page 128:
dreng og fisker, f. 1855. Rasch had
Page 133 and 134:
av prestene hadde i denne tiden mos
Page 136 and 137:
Av den gam'le bebyggelse er det bar
Page 138:
det at han var en av de tre menn so
Page 145 and 146: Parti fra Vassbotn , fotografert 19
Page 148: manden Ole Johnsen Akerjord i Oksfj
Page 153: KLUBNES Maren Jensdatter Kllvb'bene
Page 157 and 158: odde her, hun var f. 1858. Også he
Page 162: stillingen. Og da han fikk overta s
Page 166 and 167: HELGELID Oppsitter her var John Nil
Page 169 and 170: I ble senere «avledet» til Sigurd
Page 172 and 173: forteller Annie Giæver, og som i M
Page 174 and 175: Fruer fra indre krets i Uløybukt p
Page 177: Naust av grovt tilhugget tømmer. D
Page 181 and 182: M/ s «.Bjarne» i 1930 ved kai i 0
Page 183 and 184: I 1723 var det tre oppsittere med b
Page 185 and 186: Tjenere: Peder Andreas Hansen, f. 1
Page 187 and 188: Malene Mathiasdatter Helnes. Kirsti
Page 189 and 190: på Akkarfjordneset, Ragnhild, gift
Page 191: HAUGNES Det første ektepar på den
Page 194 and 195: som ble gift med Conrad Brynildsen
Page 202 and 203: Hus på Isak Nilsens gård Tyvdal i
Page 205 and 206: oppsitter Henrik Simonsen. Hamnnes
Page 207: Ingebor Marie, f. 1849. Deres barn
Page 211 and 212: først synges en aandelig Psalme, h
Page 213 and 214: 424 7. Det var just i de Dage De vi
show all

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?