Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

sen. Avstanden mellom deres bosteder var heller ikke lang, nemlig
Kvenangen og Hasvåg. Behandlingen av saken var følgende:
På sommertinget i mai 1627 i Hasvåg reiste fogden Nils Knudsen
anklage mot finnen Qvive Bårdsen som tilsto at han Allehelgensdag
1625 hadde gjort bør for Nils Jonssøn Rangsund. Han tok komagen
av sin høyre fot og vasket den i stillestående vann og sa: Landveir,
landveir. Så kom børen. Før avreisen bad han Nils i'kke å føre for
meget seil før han var kommet forbi Klubbenes, men siden måtte
han føre så meget seil som båten tålte. Lørdagen etter Al1ehelgensdag
tinaet b .også Trine , Ole Kristensens kone, på bør for sin mann som
var ute på reise, for det skulle hun gi ham en kanne øl. Qvive tok da
en gris og kastet den i sjøen med disse ord: Havveir, 'havveir. Men
grisungen snodde seg for meget under solen, så børen ble for sterk.
Da sa Qvive til Trine: Gud nåde dem! De kommer visst neppe igjen.
I det uvær som oppsto, omkom Ole Kristensen og hans tre drenger,
og likeledes Nils Jonssøn, Rangsund.
Fogden viHe vite om han flere ganger hadde gjort bør for folle Det
sa han at hano'fte hadde gjort, og alltid båret seg ad slik som disse
gangene. Fogden spurte så om han hadde runet, han forklarte for fogden
at tH å rune utfordret runebomme, gjort av fururot og overtrukket
med reinsoksehudeller bukkeskinn. Bommen var forsynt med et håndtak
av tre og behengt med en klo av alle de slags dyr som her i
landsdelen finnes. På skinnet er malt 9 streker med olderbark. Den
første streken betyr Gud, den annen solen, den tredje månen og siden
betegner de andre alt slags, hvor med de kan ha lykke, så og fiendskap
og å forråde andre. Når s'å to finner vil prøve styrke innbyrdes, så
maler de på bommen to reinsdyr som skal stanges, og den hvis rein
blir den sterkeste, blir mester. Dette hadde han lært i sin ungdom,
men å gjøre veil' eller bør for folk hadde han lært aven gammel finn.
Qvive Bårdsen ble dømt for trolldom, hvorved 5 mennesker mistet
livet, og han hle dømt til å brennes på bålet.
186
Slekten Arild
Thomas Christensen Arild, som var lensmann i Skjervøy tinglag,
var f. 1661 og det opplyses i folketellingen for 1701 at han da bodde
på Valan. Han var gift med Else Christensdatter Heggelund, Skjervøy,
og de hadde to sønner: Christen Arild f. 1690 og Jørgen Arild f.
1694. Et skjøte fra 1718 viser at Jens Rddal solgte til Sr Pemer
Nilsen hus på Valanhamn som før hadde tilhørt Thomas Arild.
Christen Arild hadde da han døde i 1743 vært klokker i Skjervøy
kirke i 30 år. Hans kone, Kirsten Holgersdatter Danefær, døde i 1769.
Deres barn som er nevnt i lkirkebøkene : Cisselog Thomas. Cissel ble
gift i 1753 med Rasmus Clemetsen Oderup, Rotsund. Thomas Ari1d
var gift med Martha Bull Andersdatter Borch, Oksfjord. Deres sønn
Christian Fredrik Arild, f. 1754, ble gift 1786 med Abel Cathrine
Gamst, f. 1762. De ble boende på Ravelseid, hvor han døde i 1820
og hun 1832. De fil& 9 barn:
Cesilie Cathrine f. 1787, som ble gift med lensmann Lorentz Holmgren
i Hammerfest.
Martha f. 1789 og gift med Cl em 0stgård i Målselv. Deres barn:
Anne Martine f. 1799 og Trine f. 1804.
Anders Bull f. 1791.
Anne Martina Bull f. 1793, visstnok gift med Hans Holmgren,
Måsøy.* )
T1homas Christian ArHd f. 1795, gift med enke Birgitte Stabrun
Paulsen, Rotsund, f. 1798. De bodde i Rotsund.
Aleksander Gamst f. 1797, gift med Kristina A'lbertine Angell,
Skjervøy, f. 1795.
Jens Christian f. 1799, ble hoende i Hammerfest.
Mat·tina Bull f. 1801 og Trine f. 1802.
*) Faktor Andreas Holmgren var den første som begynte handel i Bergsfjord.
I 1819 flyttet han til Øksfjord og ble den første handelsmann der, mens
handelen i Bergsfjord ble overtatt av Søren Kiil.
187