Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

ROTSUND
Gårdene Rotsund har fått navn etter sundet og Rygh forsøker å
grunngi to tolkninger av navnet. Han antar at forstavelsen stammer
fra ordet ratt, som henger sammen med (h) rjota, falle, styrte, i dialekt
rot og rota, som tyder nedstyrtning eller skred. Navnet må i så fall
knytte seg t,il skred fra de omliggende fjellsider. Det samiske navn
skal inneholde det norske begrepet rådden, sammenlignet med adjektivet
rotinn, noe som er råttent. Videre sammenligner Rygh dette
navnet med Rottenvik (gnr. 24, bnr. 4) og med lignende navn i Lyngen
og i Tromsøysundet. Da Rygh nærmest holder på at navnet har
tilknytning til nedråtnet skog og trerøtter, er han inne på det samme
som ved tolkingen av Maursund som gammel morken skog.
Det finnes ingen skatteliste for Rotsund i den første viden av 1600tallet.
Dette var et av de mest typiske finneleger i de ytre fjorder, og
finnene hadde blitt fordret herfra av de norske fogder. r 1609 var
feidene mellom de svenske skattefogder og de norske embedsmenn
nærmest blitt enstiUingskrig om øyene og fastlandet i Nord-Troms.
De svens'ke skatteoppkrevere kom helt ut på øyene for å ta skatt av
de finner som oppholdt seg der. Dette forhold førte ti:! at de norske
fogder jaget finnene fra øyene og de ytre fjorder. Ifølge et svensk
klageskrift skulle lensherre HartV'ig Bille til og med truet finnene «inde
i deres rette finnefjorder.» Det forholdt seg virkelig slik, og lensherren
begrunnet sin' fremferd slik: «Jeg vil ikke have de svenske
skattefogder ude i øerne fra meiIandet, så også på det at jeg kan besette
fjordene, og de (finnene) kunde hoIde ihop med hverandre og
ikke henstrø seg der en og der en anden.»":)
Stillingskrigen var ikke bare et forspill til et rikspolitisk oppgjør
mellom to statsmakter, men hadde utviklet seg til en kamp mellom
to folkeslag innenfor ett prestegjeld, nordmann mot finne og finne
mot nordmann. Begge parter var sterkt oppmuntret av de to lands
embedsmenn, som igjen talte på sine kongers vegne. Finnene var blitt
forespeilet fra svensk side at de skulle få full råderett alene over både
fjordene og øyene som tilhørte deres sommerbeiter, mens de norske
104
*) Se Skjervøy I, s. 79.
Parti fra Rotsundet
bosittere stadig fikk oppmuntring av lensherren og fogden i Troms
til å jage finner og ta deres finnerydninger ute i fiordene.
Dette var en ond tid i Skjervøy prestegjelds historie. Men det er
grunn til takknemlighet over at ufreden i 1611-13 ikke førte til
krigføring på disse kanter. En åpenkl'ig her ville ha ført til at finnene
- som ikke kunne mobiliseres hverken på svensk eller norsk side -
ville ha ordnet seg som en geriljastyrke med utfall mot den norske
bebyggelse.
r tiden før krigserklæringen ble finnene fordrevet fra Rotsund, likeledes
fra Havnnes, fra Meiland, Eidet og noen flere gårder, der de
hadde bodd «henstrødd en her og annen der.»
Etter fredsslutningen ble forholdene helt annerledes enn begge parter
hadde regnet med i stridens år. Nordmenn og finner skulle bo ilag
her og nyte likhet for loven. De skulle holde fred med hverandre og
bygge denne landsdelen sammen. Senere kom finlenderne, kvenene,
til landet, og med forenet arbeidssomhet og dyktighet har de ryddet,
dyrket og bygget de tre herreder Skjervøy, Nordreisa og Kvenangen.
105