Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

I 1621 overtok lensmann og skipper Peder Thommissen hele Store Follesøy. Jordeboken for 1626 oppgir eiendommens skyld til 3 pund fisk og han var samme år den eneste i prestegjeldet som betalte styrmanns- og skipperskatt. På gården hadde han to full-lods drenger, som vel ville si at de var helårsdrenger. Peder Thommissen var også bygsler av ;6-part i Meiland i den tiden og han dreven tid Grunnfjord som underbruk. Listen over koppskatten i 1645 viser at Peder Thommissen da var fraflyttet og bodde i Strømfjorden. Store Follesøy var overtatt av Jacob Tagersen og han betalte denne skatten for seg selv, sin kone og en sønn. Det er mulicr at Peder Thomissen var den første av Arildslekten b som bosatte seg i Skjervøy. Igjen skjedde det et brukerskifte og det var Bergens borger Clemet Rasmussen Oderup som overtok både Store og Lille Follesøy går det fram av manntallet i 1664-66. Oderup var også lensmann i Skjervøy tinglag, altså over Skjervøy prestegjeld og Lyngen. Han residerte, som det den gang het, på Uløy. Det antas at han kom til Skjervøy omtrent samtidig med Heggelund. Det oppgis at Oderup hadde en sønn som het Rasmus. På gården hadde han to drenger, Hans og Anders, henholdsvis 20 og 19 år . Jordleien på begge Follesøyene tilsammen var 2 våg 2 pund fisk. Jordeboken for 1694 viser at Oderup hadde gitt fra seg Follesøy, han var da kommet til Havnnes. Nils Erichsen drev sin handel både på Skjervøy og her på Follesøy, men hadde ikke bygs'let gård. Store Follesøy var overtatt av tre leilendinger: Hans Knudsen som hadde 2 punds leie, Mogens Olsen og Iver Simensen, 1 punds Ieie hver. Iver var også postbonde. På Store Fo'Hesøy hadde det også en tid bodd en mann S0111 het Fredrik Fredriksen og kone Milde Sørensdatter . Det ble nemlig holdt skifte etter henne her på gården i 1696 og det heter om enkemannen at han var gammel, syk og sengeliggende. Om deres bo kan man lese i skifteprotokollen: En til nedfalls stående febod, en stue med dør, bord og benker, så også kåve og skott (vedskjul). Disse to bygningene ble ta:ksert til 2 rdl. Et gammelt stabbur, ikke taksert. 2 gamle kyr, en 2 års kvige, 4 geiter og 4 sauer. En gammel sønder gryte og tre 90 større, to nye Ijåer, to skjæringer, et par små messing lysestaker. Et gammelt sort klædes skjørt, en gammel sort klædes trøye og ellers mye gamle klær. En kiste med lås, melkekjørler, en eketønne, tre små daller, to stamper, en gammel kjerne og en besmer. Av sjøredskap oppgis bare en seksringsbåt, og en brukt, samt gamle seil. Omkring århundreskiftet 1700 hadde Store Follesøy blitt et handelssted for alvor. Nils Erichsen og Svend Erichsen hadde bygslet øya i [ag. Folketellingen for 1701 gir i få ord et klart innblikk i forholdene på Follesøy i den tiden. Om Nils Erichsen heter det: Postbonde, står seg nogenledes som og holder bøgdefar til indbyggernes fornødenhet og haver sin handel på Bergen. Han var da 36 år, en driftig mann i sine beste år og han holdt tre voksne drenger i sin tjeneste. Den ene av disse var Lars Nielsen fra Bergen, 40 år, den andre het Lars I versen og var 22 år, og Anders Jakobsen, 30 år. Om Svend Erichsen sies det at han hjelper seg temmelig bra, som har sitt opphold fra Bergen og dets bruk. Han var 34 år og hadde to drenger til hjelp: Lars Andersen 15 år og ENef Knudsen 16 år, begge var fra Bergenskanten. På et berg ved sjøen, der det antas at den eldste bebyggelse har stått, er det innhogd initialer og årstall: E.M.S.I. 1667. Folket på Follesøy har alltid hatt havet som matbu ocr b de har for det meste levet i bra velstand. Herfra var det kort utror dl crode b fiskeplasser både på Lyngen og Kjølmangen, stedet hadde god havn, og det var et egg- og dunvær. LILLE FOLLES0Y Som nevnt var de to FoIlesøyene i -lang tid drevet i lag og Lille Follesøy kan derfor også regnes som en av IS00-tallets gårder. Fra begynnelsen av 1600 kom det en egen leier og bruker på dette stedet, han fins i skattemanntallet for 1613-14 og het MicheI Nilsen. Fra 1620-årene ble øya bedre befolket, Michel Nilsen, en enke som het Anna, Anders Pedersen og Thomis Skot utgjorde fire husstander. Og .såkom den femte oppsitteren som het Nils Christensen. Men oppsitterne på Store Follesøy likte neppe dette naboskapet. Det er sannsynlig at de mente å ha et slags hevd på LiUe FoUesøy. Ihvert- 91
fall flyttet folk bort fra øya. I 1626 var bare enken Anna igjen av de tidligere beboere og en ny mann, Svenning Michelsen, hadde overtatt leien av hele Lille Follesøy. Koppskatten ble i 1645 også betalt bare aven oppsitter, Henrik Henriksen og hans kone. Og så kom det neste trekk da, som før nevnt, lensmann Clemet Rasmussen Oderup klarte å samle begge øyene ti'! en eiendom igjen i 1650-60-årene. Jordeboken for 1694 oppgir så Lille Follesøy som egen eiendom med skyld 1 våg 1 pund fisk, av dette var Hans Knudsen leilending på 2 pund og Miche1 Simensen, som også var postbonde, brukte jord til en skyld av 2 pund. Det viser at en god del jord lå ubrukt. Lille Follesøy var ikke akkurat et sted å trakte etter. Folketellingen for 1701 bemerker at «vilkårene er meget ringere enn på Store Follesøy». Fremdeles var det bare en oppsitter, Knud Hansen het han og var 30 år. Navnet skulle tyde på at han var sønn av den tidligere brukeren Hans Knudsen. Han hadde en fostersønn som het Lars Larsen, 13 år gammel. Drengene på gården het Nils Andersen, 25 år, og Erik Hansen som var 20 år, og var nok husbondens bror. I den tiden måtte voksne sønner stå til rette i tinget for at de ikke hadde søkt tjeneste. Hvis s'like dagdrivere lovte å søke drengtjeneste, slapp de straff, men lensmannen skulle holde oppsyn med krabaten om han gjorde alvor i sa·ken. I dette tilfdle kunne Erik føre bevis for at det var bruk for ham hjemme på gården, også fikk han status som dreng og dermed bli sett på som en hederlig ung mann. VORTERØY I 1567 bodde Anders Erichsen, Edis Olufsen og Arne Oplofsen på Vorterøy. Navnet ble den gang skrevet Watherø og i 1610 Wortterøe. øya ligger vest for Kågøy på andre siden av Kjølmangen og Qvigstad oppgir det samiske navnet til Virta, som svarer til en eldre norsk form Vyrterøy. Rygh viser til at navnet ei .. nær beslektet med øynavnene Orten i Romsdal og Urter ved Utsira, som etter oldnorsk er urpt og urptir og betyr verpesteder for sjøfugl. Det nyislandske urpt er det samme ord og betyr verping. Lignende navn er Vortmolen ved Grip. Om Vorterøy er et medbragt eller omplantet navn fra Vestlandet, eller det har samisk opprinnelse, er vel vanskelig å avgjøre. 92 Også i 1613 var det tre brukere: Fredrik Nilsen, Gløer Jacobsen og Rasmus Jetmundsen. I følge fogedregnskapet for Troms hadde Nils Lauritsen ryddet et rom som ble kalt Vorterø seter oa han ble i skattet> listen kalt srrandsitter. I listen over ledangskatten i 1623 er også innført en Besse Jacobsen, han kunne ha vært dreng eller fuH-Iottskar på en av gårdene. I 1626 overtok Rasmus Jetmundsen igjen sin gård etter at Asbjørn Henningsen hadde sittet med den fra 1622. Samme året er Peder Thommissen oppført som bruker av Vorterøy seter, som hadde en skyld av 2 pund fisk. Han hadde også Store Follesøy. I 1645 var han kommet til Strømfjorden der han betalte koppskatten for seg, sin kone og en datter. Skattelisten for 1645 viser at det da var fire oppsittere på Vorterøy. Nils Henriksen betalte da koppskatten for seg og sin ·kone, samt tre tjenestejenter Karen, Ingeborg og Anna. Ingeborg hadde en sønn og en datter, hun var helst en ung enke som måtte ta tjeneste for livets opphold. Kristoffer betalte skatten for seg og sin kone, Henrik Knudsen likeså, og som fjerde oppsitter Lars Mogensen som ikke hadde andre enn seg selv å syte for. Så kom en tid da bosettingen skrumpet inn på Vorterøy. I 1664 satt to gårdmenn med hele øya. Det var Nils Fredriksen og Ole Fred. riksen som var brukere. Nils var f. ca. 1604 oa han hadde to sønner t> , Hans som var 20 år og Fredrik 19 år i 1664. Ole var f. ca. 1624. De to brukte også eiendommene Akkarfjord og Grunnfjord for leien og avgiften de betalte for Vorterøy. En husmann som het Henrik var f. ca. 1634, og ellers hadde en soldat, knekten Anders, losji og kost på gårdene, som en slags militærforlegning i fredstid. Det er sannsynlig at Nils på Vorterøy også hadde en sønn som het Nils og som overtok driften av gården og underbruket Grunnfjord, for i 1691 ble det holdt skifte etter Nils Nilsen Vorterøy . Enken Ane Pedersdatter flyttet etter hans død sammen med sine 5 sønner til Grunnfjord. Skiftet viser at bygningene på gården var en liten stue med fordør (gang), inventaret var et bord med benker omkring, og bygningen ble . verdsatt til 5 rdl. Et stabbur, verdsatt til 2 rdl., og en gammel løe 1 rdl. En slipestein oppgis også. Buskapen var 3 melkekyr, verdsatt til 10 rdl., en kvige på 3 år 3 rdl., en årsgammel kvige 1 rdl., en okse- 93
Page 2 and 3: MAURITS FUGELS0Y SKJERVØY Et prest
Page 4 and 5: En gren av Reiersenslekten Skøytef
Page 6: steinalder. Haakon Shetelig mener a
Page 13: den sør-norske jernaIders bondekul
Page 18: mark - eller som før nevnt en korr
Page 21 and 22: Da Sverige ble den seirende part og
Page 25 and 26: dette distrikt var årsaken til at
Page 28: om natten. Denne jordens store fruk
Page 32: Men så fi kk hesten overta, og sl
Page 45: HAUKØY Også Haukøy hører med i
Page 51 and 52: HAVNNES Gården Havnnes er kjent fr
Page 53 and 54: ROTSUND Gårdene Rotsund har fått
Page 55: til og gir opp sin tolking av navne
Page 64: det var lett å dyrke videre. I nok
Page 68 and 69: tilstander nå skulle avskaffes. De
Page 71 and 72: ledes Finnmarksfisket, hvor statist
Page 76 and 77: i distriktet tyder på det. I 1816
Page 84 and 85: Simon Martin Angell var f. 1832 og
Page 86: og beregning, og de kom så å si p
Page 94 and 95: sen. Avstanden mellom deres bostede
Page 100:
Theodor Kiil havn. Richard With had
Page 105:
Simon K ildal G iæver fødselen d
Page 109:
s'å bygseIseddel fra Micke1 Hvid,
Page 112 and 113:
etter krigen. Han har bl. a. deltat
Page 115 and 116:
En Heggelundslekt Blant innflyttere
Page 117 and 118:
Folket på Solvang Edvard Kornelius
Page 120 and 121:
Mikal Blix Reiersen ble gift med El
Page 123:
Ebbe Dille's eiendom Elveslett 33/4
Page 128:
dreng og fisker, f. 1855. Rasch had
Page 133 and 134:
av prestene hadde i denne tiden mos
Page 136 and 137:
Av den gam'le bebyggelse er det bar
Page 138:
det at han var en av de tre menn so
Page 145 and 146:
Parti fra Vassbotn , fotografert 19
Page 148:
manden Ole Johnsen Akerjord i Oksfj
Page 153:
KLUBNES Maren Jensdatter Kllvb'bene
Page 157 and 158:
odde her, hun var f. 1858. Også he
Page 162:
stillingen. Og da han fikk overta s
Page 166 and 167:
HELGELID Oppsitter her var John Nil
Page 169 and 170:
I ble senere «avledet» til Sigurd
Page 172 and 173:
forteller Annie Giæver, og som i M
Page 174 and 175:
Fruer fra indre krets i Uløybukt p
Page 177:
Naust av grovt tilhugget tømmer. D
Page 181 and 182:
M/ s «.Bjarne» i 1930 ved kai i 0
Page 183 and 184:
I 1723 var det tre oppsittere med b
Page 185 and 186:
Tjenere: Peder Andreas Hansen, f. 1
Page 187 and 188:
Malene Mathiasdatter Helnes. Kirsti
Page 189 and 190:
på Akkarfjordneset, Ragnhild, gift
Page 191:
HAUGNES Det første ektepar på den
Page 194 and 195:
som ble gift med Conrad Brynildsen
Page 200 and 201:
For den gårdpart Jacob Nilsen bruk
Page 202 and 203:
Hus på Isak Nilsens gård Tyvdal i
Page 205 and 206:
oppsitter Henrik Simonsen. Hamnnes
Page 207:
Ingebor Marie, f. 1849. Deres barn
Page 211 and 212:
først synges en aandelig Psalme, h
Page 213 and 214:
424 7. Det var just i de Dage De vi
show all

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?