Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

More documents

Recommendations

Info

For å komme tilbake til Rotsunds historie, kan skattelisten for 1621 trekkes fram. Her bodde da så mye folk at det bryter med en norsk gårds bosetting i den tiden. Det regnes opp syv menn, som kan omskrives til syv famil
til og gir opp sin tolking av navnet. Men hva sier 10kalkjennskapen til det? Det er ihvertfall beviselig at etter lyngbrann på Maurneshalvøya ble det gravd fram både røtter og nedfall. Maursund er kjent som bebodd sted fra 1610. De første oppsitterne som er nevnt i skattelistene for 1610-14 var hr. Gregersen, Nils Claussen, Anders Olsen, Nils Jensen og tre menn som er oppført med bare fornavn, Kolbjørn, Gudmund og Jacob. I listen over de som betalte landvare i 1621-22 finner man igjen tre av disse beboerne, nemlig Peder Gregersen, Nils Claus sen og Nils Jensen. Dertil var en ny mann kommet hit, Thyge Nilsen. Men også presten på Skjervøya, hr. Jacob, hadde fått tak i litt jord, ihvertfall nok til at han måtte svare denne skatten herfra. Derimot betalte bare to gårdmenn ledingen i 1623, Peder Gregersen og Thyge Nilsen, sistnevnte betalte også skatt som skipper. Jordeboken for 1626 oppgir også bare disse to gårdmenn. Men gården ble tredelt senere, slik manntallet for 1666 viser: Jon Nilsen, 37 år, Oluf Ellingsen 24 år og enken Birgitte, aUe hadde jord ti'! 1 punds leie. I huset hos Jon bodde en knekt som het Mogens og var 28 år, og Oluf hadde en sønn som også het Oluf, 24 år gammel. Om buskapen på gårdene opplyser matrikkelen for 1667 : Enken Birgitte 2 kyr og 4 sauer, Oluf og Jon ei 'ku og 3 sauer hver. Samme året var en ny mann kommet hit, Fredrik Fredriksen, og han hadde 3 kyr og 9 sauer. Han hadde tatt i bruk den parten som før hadde ligget ubrukt og var 1 pund, for hele Maursund var 1 våg 1 pund, som svarte til 4 pund leie. Slik skulle forholdene ikke bli så svært lenge, i 1694 er igjen Maursund tredelt og oppsitterne var Axel Nielsen, enken Margrete og Lars Larsen. Axel Nielsen, som var postbonde, hadde haIve gården 2 pund. I 1701 oppgis hans alder til 68 år. Fire sønner hadde han: Nils 27 år, Anders 15 år, Thomes 13 år og Ole 8 år, og han var født i Trondhjem. MEI LAND Fra først av het denne gården Kuerenangerdal. Jens Olsen var i 1610 og 1611 oppført både her og på Haukøy, men to år senere var 108 det tre brukere her. Foruten Jens Olsen var det Oluf Haldorsen og Eleus Koldbjørnsen. Så ble det navneskifte, i skattelisten for 1621 heter gården Mejland - det var vel øyboerne som begynte å bruke det navnet. Rygh holder således formelt på at navnet betyr gård som 'ligger på fastlandet, og han føyer til: «Det måtte da skrive seg fra en tid da det meste av bebyggelsen her nord fantes på øyene». Og det var et riktig resonnement, og det stemmer med fogedens formaning på bygdetinget: Ingen må i ufredstid ha båter liggende på meilandet. Det var massevis av folk som bodde her i 1621 : Peder Thommissen, Oluf og Daniel Rasmussen, Jens Lauritsen, Hendri'k Knudsen, Jon Sarassen, Sander Jacobsen, Halvard Sandersen, Erik Nilsen og to menn som nevnes bare med fornavn - Oluf og Laurits, samt enken Birgitte, som er oppført på flere gårder i den tiden. Hun hadde vel jordparter som hun betalte skatt for. Likeledes var Peder Thommissen en mann som satt med parter av flere gårder. Om aUe sies det at de var strandsittere og det tyder på at noen av dem var kvener, som i denne tiden for første gang ble tatt med i skatteIistene. Tidens skattefogeder ønsket ikke strandsittere, de ville ha gårdmenn som kunne og skuUe svare for gården, så ble det deres sak om de ville kreve inn en part av skatten av slike løse folle Allerede i 1626 var denne saken ordnet og Peder Thommissen sto da oppført som bruker av hele Mejland som hadde en skyld på Y2 våg fisk. I 1645 ble koppskatten innkrevd og da slapp ingen unna. Fremdeles var det mye folk her. Av de tidligere bosittere nevnes Peder Thommissen og Oluf Rasmussen, nye var Edis Nilsen og Peder Sivert,sen, alle hadde ektefeller å betale for, bare Thommissen holdt en tjenestejente, og så var det en løskar som het Hans. Også i 1664 var Meiland, som navnet da ble skrevet, holdt i skyld 1;2 våg, men gården var blitt delt i to bruk og det var gitt plass for to husmenn. Edis Nilsen brukte 18 mrk., som vil si halvparten av jorden, han var 40 år og hadde to sønner, 21 og 16 år gamle. En enke, og det var fremdeles Birgitte, brukte andre halvgården, også hun hadde . to sønner, 10 og 20 år gam'le. Husmennene oppgis kort slik: Lars 38 . år, Ivar 32 år. Matrikkelen for 1668 viser at Meiland var blitt delt på tre brukere. Den nye gårdmannen het Ole Arnts. Buskapen var 2 'kyr og . 6 sauer 109
Page 2 and 3:
MAURITS FUGELS0Y SKJERVØY Et prest
Page 4 and 5: En gren av Reiersenslekten Skøytef
Page 6: steinalder. Haakon Shetelig mener a
Page 13: den sør-norske jernaIders bondekul
Page 18: mark - eller som før nevnt en korr
Page 21 and 22: Da Sverige ble den seirende part og
Page 25 and 26: dette distrikt var årsaken til at
Page 28: om natten. Denne jordens store fruk
Page 32: Men så fi kk hesten overta, og sl
Page 45 and 46: HAUKØY Også Haukøy hører med i
Page 47 and 48: fall flyttet folk bort fra øya. I
Page 51 and 52: HAVNNES Gården Havnnes er kjent fr
Page 53: ROTSUND Gårdene Rotsund har fått
Page 64: det var lett å dyrke videre. I nok
Page 68 and 69: tilstander nå skulle avskaffes. De
Page 71 and 72: ledes Finnmarksfisket, hvor statist
Page 76 and 77: i distriktet tyder på det. I 1816
Page 84 and 85: Simon Martin Angell var f. 1832 og
Page 86: og beregning, og de kom så å si p
Page 94 and 95: sen. Avstanden mellom deres bostede
Page 100: Theodor Kiil havn. Richard With had
Page 105:
Simon K ildal G iæver fødselen d
Page 109:
s'å bygseIseddel fra Micke1 Hvid,
Page 112 and 113:
etter krigen. Han har bl. a. deltat
Page 115 and 116:
En Heggelundslekt Blant innflyttere
Page 117 and 118:
Folket på Solvang Edvard Kornelius
Page 120 and 121:
Mikal Blix Reiersen ble gift med El
Page 123:
Ebbe Dille's eiendom Elveslett 33/4
Page 128:
dreng og fisker, f. 1855. Rasch had
Page 133 and 134:
av prestene hadde i denne tiden mos
Page 136 and 137:
Av den gam'le bebyggelse er det bar
Page 138:
det at han var en av de tre menn so
Page 145 and 146:
Parti fra Vassbotn , fotografert 19
Page 148:
manden Ole Johnsen Akerjord i Oksfj
Page 153:
KLUBNES Maren Jensdatter Kllvb'bene
Page 157 and 158:
odde her, hun var f. 1858. Også he
Page 162:
stillingen. Og da han fikk overta s
Page 166 and 167:
HELGELID Oppsitter her var John Nil
Page 169 and 170:
I ble senere «avledet» til Sigurd
Page 172 and 173:
forteller Annie Giæver, og som i M
Page 174 and 175:
Fruer fra indre krets i Uløybukt p
Page 177:
Naust av grovt tilhugget tømmer. D
Page 181 and 182:
M/ s «.Bjarne» i 1930 ved kai i 0
Page 183 and 184:
I 1723 var det tre oppsittere med b
Page 185 and 186:
Tjenere: Peder Andreas Hansen, f. 1
Page 187 and 188:
Malene Mathiasdatter Helnes. Kirsti
Page 189 and 190:
på Akkarfjordneset, Ragnhild, gift
Page 191:
HAUGNES Det første ektepar på den
Page 194 and 195:
som ble gift med Conrad Brynildsen
Page 200 and 201:
For den gårdpart Jacob Nilsen bruk
Page 202 and 203:
Hus på Isak Nilsens gård Tyvdal i
Page 205 and 206:
oppsitter Henrik Simonsen. Hamnnes
Page 207:
Ingebor Marie, f. 1849. Deres barn
Page 211 and 212:
først synges en aandelig Psalme, h
Page 213 and 214:
424 7. Det var just i de Dage De vi
show all

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?