Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

gått. Fagfolk som fulgte opp undersøkelsene ble straks oppmerk­
somme på at disse funn hadde en annen karakter enn de tidlicrere funn
I:>
og kunne fastslå at man her hadde levninger aven eldre del av steinalderen.
Dermed var grensen for den eldre steinalder flyttet fra Jæren
nordover til Nordmøre. Ikke mange år senere kunne det slås fast at
denne kultur hadde en sammenhengende utbredelse fra Sotra ved Bergen
til Ofoten - Narvikområdet og med avslutning på Senja.
At skillet ble satt der ble bygget bl. a. på at flinten tok slutt på
funnplassene - bortsett fra få og spredte iblandinger - mens skifer
og andre harde steinarter overtok som materiale. Men også oppdagelsen
av Komsakulturen spilte en viktig rolle i denne sammenheng.
Det kan i denne forbindelse være fristende å sitere et avsnitt fra
«Frøyaboka» I (trykt 1955) ; «Det neste skritt bør bli at hele vår
lange kyst kommer inn i et samlet bilde og dermed blir kystens bosetningshistorie
en helhet. Lokale ulikheter på strekningen mellom
Sotta og Trøndelagskysten er ikke større enn at de kunne ha oppstått
ved forandringer gjennom ett tusen år. Likeledes er likhetene mellom
Finnmarks funnplasser og Helgelandskystens ikke til å komme forbi. »
Langt vihigere og betydelig større tyngde har en fagmanns ord om
denne sak. Således skrev konservator Povl Simonsen (trykt 1956);
«En anden negativ side ved materialet er det totale fravær av spat
efter den eldre stenalder i Troms. Fosnakulturen går jo op til Tysfjord,
syd for Narvik, Nøstvedkulturens nordligste forekomst er nu et
fund aven trindøks ved Sortland i Vesterålen, og Komsakulturens
vestligste boplass ligger i Talvik, næsten helt inn til grensen mellem
Finnmark og Troms. Det er næsten utenkelig at menneskene ikke
samtidig hermed skulde ha bosatt seg eller i det minste ferdedes på
de mellemliggende områder, så meget mer som alle nyere behandlinger
av norsk eldre stenalder er enige om at Fosna og Komsa på en eller
annen måte har forbindelse.»
At redskaper ble laget av annet steinslag enn flint, er ikke et særtrekk
for Nord-Norge, også i Fosnakulturen forekommer det saker av
bl. a. kvarts. Det er et annet moment som er mer bemerkelsesverdig,
nemlig bearbeidelsen av redskapene. Mens det innenfor Fosnakulturen
ble arbeidet utelukkende i slagteknikk, så inntar slipingen en større
plass i teknikken her nord. Om slipingsteknrkken tidfestes til den
14
yngre steinalder, så må det sies at den er av meget gammel opprinnelse,
og den har nådd sin rikeste utvikling i det Nordenfjeldske og i Nord­
Norge.
Utviklingen i steinalderen gikk sent, og dertil holdt de primitive
former seg lenger på ett sted enn på et annet og kunne derfor vill-lede
tidsansettelsen. Men arkeologene har gardert seg mot det ved å bruke
betegnelsen «blandet funn», dvs. at det fantes saker fra forskjellige
tidsavsnitt på de samme stedene.
Der et stedeget folle, uten innflytting, har holdt til, kunne arbeidsmetodene
og de samme bruksformer ha vært uforandret gjennom
lengre tid. Heller ikke var det så påkrevet med forandringer eller forbedringer
av redskapen på steder hvor det var rikelig tilgang på levnetsmidler.
Begge disse faktorer hadde betydelig innvirkning på forholdene
her nord.
Det var i 1925 Anders Nummedal begynte undersøkelsene av steinalderkulturer
i Finnmark. Allerede første året gjorde han store og bemerkelsesverdige
funn og han fikk den kjente arkeolog, professor Johs.
Bøe fra Bergens Museum som medarbeider. Utgravningene fortsatte
til 193'6. De gjorde en rekke boplassfunn fra steinalderen, særlig i Alta
og ved Varangerfjorden. Det de arbeidet med fikk betegnelsen Komsakulturenetter
det første og rike funnstedet ved Komsafjellet (Kongsnesfjellet
) i botten av Altafjorden. I alt ble det i Finnmark i disse
årene avdekket 77 hustufter og en mengde oldsaker bragt for dagen.
De teorier og delvis hypoteser som professor Bøe beskrev, gikk i
korthet ut på at komsafolket hadde vært et fangstfolk som levde av
havfangst og fiske . Dette folket hadde kommet østfra, enten gjennom
Sibir eller over sentral-Russland. Hvis det sistnevnte hadde vært tilfelle,
var det nærliggende å anta at komsafolket tilhørte samme folkeslag
som er kjent fra den senere del av steinalderen i Tsjekkoslovakia,
nemlig Cro-Magnonrasen. Disse menneskene hadde innvandret fra sørøst
i tidlig postglasial tid, dvs . fra en tid etter den siste istid. Det
regnes med at den Skandinaviske halvøy ble isfri 6800 år f. Kr . f.,
mens øyer og kyststriper i vårt land hadde vært isfri nokså lenge før
den tid.
Det har også fra tid til annen vært ymtet om at Komsakulturen
15