23.09.2013 Views

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

HAUKØY<br />

Også Haukøy hører med i 1500-tallets bosetting. I det eldste manntallet<br />

ble navnet shevet Hougøø i 1567, men da dette syntes å være<br />

for enkelt, fant vedkommende som førte skattelisten for 1610 <strong>på</strong> å<br />

skrive Huchøen, og denne navneformen ble hoLdt vedlike til 1723.<br />

Rygh sammenligner dette med et gårdsnavn i Tromsøysundet, «hvor<br />

de eldre former i det hele er de samme som her, men nåtidsformen<br />

er forskjelllig», s'kriver han. Det er grunn til å anta at både navnet og<br />

de som først bosatte seg her kom fra Tromsøysundet, hvor sogneprestens<br />

gård lå, ti'! Haukøy i det nærmeste naboskap til sognekirken<br />

<strong>på</strong> <strong>Skjervøy</strong>.<br />

Det er knapt noen merker etter den første bosetting, det eneste<br />

kan være rester etter en husmur i det indre av øya hvor dyrkingsjorden<br />

ligger. Derimot viser skattelistene at det har bodd mange mennesker<br />

der gjennom tidene.<br />

De tre familiene som bodde der i 1567 var Clemett Pedersen,<br />

Morten Quem og Knud Mortensen. Denne skattelisten gjaldt ledangskatten<br />

og den ble betalt av Clemett med 1 våg fisk, Morten med 1/ 2<br />

våg og Knud 16 mrk.<br />

Tli forskjeHige tider kan det regnes med at fiskere fra andre steder<br />

og oppkjøpere sørfra oppholdt seg her, som f.eks . under vinterfisket.<br />

Når så en skatteoppkrever kom <strong>på</strong> besøk, ble aNe ført opp i skattemanntallet.<br />

På noen annen måte kan man ikke forstå at antallet av<br />

oppsittere kunne ha vært så ujevnt som mann talls- og skattelistene<br />

viser. Et eksempel <strong>på</strong> dette er skattelisten for 1613-14 da disse navn<br />

er oppført: Laurits Ingvoldsen, Svenning Michelsen (oppsitter <strong>på</strong> Lille<br />

FoHesøy), Anders, Ingvold, Nils Erichsen, Laurits, Laurits jude og<br />

Nils jude.<br />

Da var skattelisten for 1621-22 mer normal, med to beboere,<br />

nemlig Oluf Aslaksen og en enke som het Guri. Så er det oppgitt<br />

tre oppsittere i 1623, alle som husmenn: Nils Thodesen, Ole Aslaksen<br />

og Jetmund Paulsen. Men de kunne nok ikke bli sittende som husmenn<br />

i særlig lang tid, for jorddråtten ville nok ha leilendingsavgift og ikke<br />

bare husmannsleie av de som bodde <strong>på</strong> Haukøy. Var det leilendingsbonden<br />

Oluf As'laksen som hadde skaffet dem husmannsrom, så var<br />

88<br />

( .<br />

"<br />

også hans dager som bruker <strong>på</strong> øya forbi for alltid. Den slags juks og<br />

bedrag ble ikke tålt. Slik gikk det da også. To år senere nevnes bare<br />

en beboer <strong>på</strong> Haukøy, og det var Christen Jørgensen. Han var her<br />

fremdeles i 1645 og hadde da fått en nabo som het Amund.<br />

Omkring 1660 hadde forholdene <strong>på</strong> Haukøya stabilisert seg. Her<br />

var da tre oppsittere, den eldste var Jens Henriksen, 60 år, de to<br />

andre var Knud og Ernst, begge 40 år. Matrikkelen for 1667 opplyser<br />

at begge hadde Pedersen som etternavn. Den oppgir også husdyrene<br />

<strong>på</strong> gårdene: Jens hadde 3 kyr og 12 geiter, Knud og Ernst hadde<br />

2 kyr og 6 sauer hver.<br />

Jordeboken for 1694 oppgir viselagmann Lange som eier av Haukøy<br />

og Peder Erntsen og Henrich Jonsen var hans leilendinger. De hadde<br />

festet hver sin halvpart, av skyld 18 mrk., 'hele eiendommen var lh<br />

våg. Begge drev fiskeoppkjøp og handel <strong>på</strong> Bergen, folketellingen for<br />

1701 uttrykker det slik: «Haukø, slette viIkår, dog henter deres underhold<br />

fra Bergen.» Henrich Jonsen var da 46 år og Peder Erntsen 52 år .<br />

Peder hadde tre sønner: Ernts 12 år, Nils 8 og Hans 4 år. Han drev så<br />

vidt stort at han hadde råd til å ha en dreng, Jens Danielsen som va-r<br />

40 år og født <strong>på</strong> Helgeland.<br />

STORE FOLLESØY<br />

En familie hadde hele Store Follesøy og Lille Follesøy for seg selv<br />

i 1567. Mannen het Gisbert Gisbertsen og eiendommens skyld var<br />

1 våg fisk.<br />

Dette er to mindre øyer ved nords1den av Uløy, som ikke hadde bosetting<br />

den gang, og tradisjonen sier at Store Follesøy hadde sin vesentligste<br />

jord <strong>på</strong> nordre side av Uløy. Navnet Follesøy fins også <strong>på</strong> Askøy<br />

og shivemåten i det 16. og 17 . århundre var der ifølge Rygh Follisø<br />

og Foldisø.<br />

Akkurat tiden da de to Follesøyene ble bygslet som to særskilte eiendommer,<br />

er ikke kjent, men det hadde foregått før 1613. På Store<br />

.Follesøy . bodde da to familier, Ni'ls Lauritsen og ENøv. Enken etter<br />

presten Casper, som ble blt Maren Caspers, hadde husfrelse <strong>på</strong> disse<br />

- gårdene, som va si at hun hadde fritt husrom for sin levetid.<br />

89

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!