Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett
Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett
Skjervøy bygdebok II (1974) - Norsk på nett
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
HAUKØY<br />
Også Haukøy hører med i 1500-tallets bosetting. I det eldste manntallet<br />
ble navnet shevet Hougøø i 1567, men da dette syntes å være<br />
for enkelt, fant vedkommende som førte skattelisten for 1610 <strong>på</strong> å<br />
skrive Huchøen, og denne navneformen ble hoLdt vedlike til 1723.<br />
Rygh sammenligner dette med et gårdsnavn i Tromsøysundet, «hvor<br />
de eldre former i det hele er de samme som her, men nåtidsformen<br />
er forskjelllig», s'kriver han. Det er grunn til å anta at både navnet og<br />
de som først bosatte seg her kom fra Tromsøysundet, hvor sogneprestens<br />
gård lå, ti'! Haukøy i det nærmeste naboskap til sognekirken<br />
<strong>på</strong> <strong>Skjervøy</strong>.<br />
Det er knapt noen merker etter den første bosetting, det eneste<br />
kan være rester etter en husmur i det indre av øya hvor dyrkingsjorden<br />
ligger. Derimot viser skattelistene at det har bodd mange mennesker<br />
der gjennom tidene.<br />
De tre familiene som bodde der i 1567 var Clemett Pedersen,<br />
Morten Quem og Knud Mortensen. Denne skattelisten gjaldt ledangskatten<br />
og den ble betalt av Clemett med 1 våg fisk, Morten med 1/ 2<br />
våg og Knud 16 mrk.<br />
Tli forskjeHige tider kan det regnes med at fiskere fra andre steder<br />
og oppkjøpere sørfra oppholdt seg her, som f.eks . under vinterfisket.<br />
Når så en skatteoppkrever kom <strong>på</strong> besøk, ble aNe ført opp i skattemanntallet.<br />
På noen annen måte kan man ikke forstå at antallet av<br />
oppsittere kunne ha vært så ujevnt som mann talls- og skattelistene<br />
viser. Et eksempel <strong>på</strong> dette er skattelisten for 1613-14 da disse navn<br />
er oppført: Laurits Ingvoldsen, Svenning Michelsen (oppsitter <strong>på</strong> Lille<br />
FoHesøy), Anders, Ingvold, Nils Erichsen, Laurits, Laurits jude og<br />
Nils jude.<br />
Da var skattelisten for 1621-22 mer normal, med to beboere,<br />
nemlig Oluf Aslaksen og en enke som het Guri. Så er det oppgitt<br />
tre oppsittere i 1623, alle som husmenn: Nils Thodesen, Ole Aslaksen<br />
og Jetmund Paulsen. Men de kunne nok ikke bli sittende som husmenn<br />
i særlig lang tid, for jorddråtten ville nok ha leilendingsavgift og ikke<br />
bare husmannsleie av de som bodde <strong>på</strong> Haukøy. Var det leilendingsbonden<br />
Oluf As'laksen som hadde skaffet dem husmannsrom, så var<br />
88<br />
( .<br />
"<br />
også hans dager som bruker <strong>på</strong> øya forbi for alltid. Den slags juks og<br />
bedrag ble ikke tålt. Slik gikk det da også. To år senere nevnes bare<br />
en beboer <strong>på</strong> Haukøy, og det var Christen Jørgensen. Han var her<br />
fremdeles i 1645 og hadde da fått en nabo som het Amund.<br />
Omkring 1660 hadde forholdene <strong>på</strong> Haukøya stabilisert seg. Her<br />
var da tre oppsittere, den eldste var Jens Henriksen, 60 år, de to<br />
andre var Knud og Ernst, begge 40 år. Matrikkelen for 1667 opplyser<br />
at begge hadde Pedersen som etternavn. Den oppgir også husdyrene<br />
<strong>på</strong> gårdene: Jens hadde 3 kyr og 12 geiter, Knud og Ernst hadde<br />
2 kyr og 6 sauer hver.<br />
Jordeboken for 1694 oppgir viselagmann Lange som eier av Haukøy<br />
og Peder Erntsen og Henrich Jonsen var hans leilendinger. De hadde<br />
festet hver sin halvpart, av skyld 18 mrk., 'hele eiendommen var lh<br />
våg. Begge drev fiskeoppkjøp og handel <strong>på</strong> Bergen, folketellingen for<br />
1701 uttrykker det slik: «Haukø, slette viIkår, dog henter deres underhold<br />
fra Bergen.» Henrich Jonsen var da 46 år og Peder Erntsen 52 år .<br />
Peder hadde tre sønner: Ernts 12 år, Nils 8 og Hans 4 år. Han drev så<br />
vidt stort at han hadde råd til å ha en dreng, Jens Danielsen som va-r<br />
40 år og født <strong>på</strong> Helgeland.<br />
STORE FOLLESØY<br />
En familie hadde hele Store Follesøy og Lille Follesøy for seg selv<br />
i 1567. Mannen het Gisbert Gisbertsen og eiendommens skyld var<br />
1 våg fisk.<br />
Dette er to mindre øyer ved nords1den av Uløy, som ikke hadde bosetting<br />
den gang, og tradisjonen sier at Store Follesøy hadde sin vesentligste<br />
jord <strong>på</strong> nordre side av Uløy. Navnet Follesøy fins også <strong>på</strong> Askøy<br />
og shivemåten i det 16. og 17 . århundre var der ifølge Rygh Follisø<br />
og Foldisø.<br />
Akkurat tiden da de to Follesøyene ble bygslet som to særskilte eiendommer,<br />
er ikke kjent, men det hadde foregått før 1613. På Store<br />
.Follesøy . bodde da to familier, Ni'ls Lauritsen og ENøv. Enken etter<br />
presten Casper, som ble blt Maren Caspers, hadde husfrelse <strong>på</strong> disse<br />
- gårdene, som va si at hun hadde fritt husrom for sin levetid.<br />
89