Byplan Jessheim 2025 - Ullensaker kommune

Recommendations

Info

24 Rådhusplassen Plassen foran rådhuset ligger sentralt i byen. Bygningene rundt plassen er viktige møteplasser i seg selv, rådhus med kulturhus og storsenteret med handel og bevertning. Området er tilgjengelig for alle og benyttes mye. I dag er det en blanding av biltrafi kk, parkering og gående på området. Det er laget et forslag for opprusting av rådhusplassen hvor biltrafi kk og parkering reduseres for å få en åpen og trivelig plass. Plassen vil være stor nok til å romme en voksende befolknings behov for paradeplass, som på 17. mai. Festiviteter og happenings kan fi nne sted året rundt. Plassen skal ha dekke av belegningsstein og myke grasmatter, lekeplasser, svalende trær, fontene, sykkelparkering, kafé og uteservering. Belysning vil være et viktig element i utformingen for å skape en attraktiv og livfull Rådhusplass. Det er laget to forslag til ny rådhusplass, begge basert på universell utforming. Et av forslagene er vist her. Herredstyret vedtar • Rådhusplassen skal opparbeides til byens viktigste møteplass • Bymessig grønnstruktur skal etableres, basert på prinsipper i denne planen og mange små lommeparker etter modell fra Enköping. • Det skal utarbeides en helhetlig grøntplan for byen med plan for gjennomføring.
7 Bebyggelse i byen Jessheim er et sted som har vokst av seg selv, det har utviklet seg naturlig og etter behov ved å tilføye byggeområder og veglenker til eksisterende sentrum. Videre utvikling baseres på å utnytte eksisterende vegstruktur, med tilføyelser for å bedre kapasiteten. Jessheim har et organisk preg, med veger som svinger rundt bebygde kvartaler med ulik form. En slik vekst er bærekraftig, ved at dagens veger utnyttes, identitet og tilhørighet knyttet til det uttrykk vegens forløp ha skapt, blir tatt vare på. Den ønskede vekst vil ikke kunne dekkes innenfor den eksisterende sentrumskjernen. Høy andel bevaringsverdig bebyggelse setter sterke begrensninger for fortetning. Dermed må den nåværende sentrumskjernen utvides og fortettes i tilliggende områder. Ny bebyggelse vil bli bymessig og fortettet, men i et oppbrutt mønster som gir rom til grønt og luft. Den fysiske arealplanen med strukturer i form av gater, byrom og bebyggelse setter rammene for de aktiviteter som har sin plass i sentrum. Utvidelsespotensialet av sentrum er størst mot nord, langs Furusethgata og videre nordover langs Trondheimsvegen, og østover på Dampsaga, og videre nord-østover. Dette er områder hvor tidligere bebyggelse er revet, eller områder med hovedsakelig eldre bebyggelse uten urban karakter. Tyngdepunktet i sentrum forskyves nordover ved dette. Utvidelse mot vest, på Romsaas og i Manesjen er i full gang og er stort sett planmessig avklart. Bebyggelsesstruktur, akser og fond Den eldre bebyggelsen i Jessheim sentrum har hovedsaklig en lineær struktur i forhold til vegene, og har henvendt seg til gata via forhage eller plass. Deler av den eldre bebyggelsen i sentrum er rester etter tidligere tunbebyggelse og ligger mer uryddig i forhold til gata.Det typiske bebyggelsesmønster for Jessheim er frittliggende bebyggelse, som er trukket vekk fra nabogrenser med frie fasader i alle retninger. Dette mønsteret gjelder i stor grad også for nyere bebyggelse. Det anses som et problem at også denne bebyggelsen har et uensartet mønster for plassering i forhold til gata/veg. Noen bygninger er plassert i fortausliv ( Gjensidige-gården), mens andre er tilbaketrukket og henvender seg til gate via parkeringsarealer (Posthuset, Fakkelsenteret mot Furusethgata). Dette gir usammenhengende gatebilder, og trafi kkfarlige forhold særlig for myke trafi kanter. De senere års utbygging, eksempelvis av HK-senteret mot Storgata, og Fakkelsenteret mot Ringvegen representerer betydelige lokale forbedringer. Et motstykke til linær bebyggelsesstruktur er rutenett- eller kvartalsstruktur hvor bebyggelsen er ordnet i forhold til et system av kryssende gater. Dette prinsippet, den tette 1800-talls byen kan sies å representere det europeiske byideal som svært mange større eller mindre byer er planlagt etter. Det bebyggelsesmønster som oftest kjennetegner denne type byområder er karré-bebyggelse, en sammenhengende bebyggelse over nabogrenser trukket ut mot fortauslinje rundt hele kvartalet. 25
Page 1 and 2: Byplan Jessheim 2025 vedtatt 12 jun
Page 3 and 4: 1 Vedtaket og oppfølging Herredsst
Page 5 and 6: RPR for samordnet areal og transpor
Page 7 and 8: Medvirkning, gjestfrihet og mangfol
Page 9 and 10: Det pulserende handelsstedet Vareha
Page 11 and 12: Herredstyret vedtar Byen skal vokse
Page 13 and 14: Den fremtidige vegstrukturen E6 og
Page 15: Sykkelbyen Jessheim Jessheim er som
Page 18 and 19: 18 Parkering og varetransport Parke
Page 20 and 21: 20 Ill.: Lisa Therell 6 Grønnstruk
Page 22 and 23: 22 Parker og byrom Jessheim har i d
Page 26 and 27: 26 Med anleggelse av Veiberggata og
Page 28 and 29: 28 I Jessheim blir det særlig nær
Page 30 and 31: 30 Fra fremtidsbilde Jessheim 2015
Page 32 and 33: 32 Foto: May Linn Finstad Følgende
Page 34 and 35: 34 Estetisk kvalitet I forbindelse
Page 36 and 37: 36 8 Arealplan med bestemmelser, re
Page 38 and 39: 38 §9 Trafi kk PBL §20-4, 2. ledd
Page 40 and 41: 40 Vestre del av Ringvegen (Sentrum
Page 42 and 43: 42 Til §9 Trafi kk Vegene skal pla
Page 45 and 46: ULLENSAKER KOMMUNE BYPLAN FOR JESSH
Page 47 and 48: Supplerende henvisninger til Illust
Page 49 and 50: Finansiering Gjennom Oslopakke 3 er
Page 51 and 52: 10 VEDLEGG Grønnstruktur, vedlegg

Byplan Jessheim 2025 - Ullensaker kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?