Byplan Jessheim 2025 - Ullensaker kommune

Recommendations

Info

34 Estetisk kvalitet I forbindelse med formgivning av de fysiske omgivelser/byforming inngår begreper som estetikk, byggeskikk, arkitektonisk kvalitet, og design. Begrepene er sammensatte, og stadig gjenstand for diskusjon. Estetikk kan defi neres som ”læren om det vakre”. I vår sammenheng kan det avgrenses til ”visuelle kvaliteter i byggverk og omgivelser”. Plan- og bygningsloven gir klare signaler om at ivaretagelse av disse hensyn er et av hovedmålene i fysisk planlegging og utbygging. Ullensaker kommune har i 1999 vedtatt estetiske retningslinjer. Hva som defi neres som vakkert, eller har visuell kvalitet endres og utvikles imidlertid over tid, varierer ut fra kulturelt ståsted osv. Et gresk tempel er anerkjent som vakkert, men passer ikke nødvendigvis på Jessheim i dag. De overordnede rammer for estetisk utvikling på et sted bør ta utgangspunkt i en mer eller mindre formell stedsanalyse. Det er utarbeidet fl ere slike for Jessheim, som det er trukket veksler på i byplanarbeidet. Ill.: Lisa Therell Det er vanskelig å utarbeide egnede retningslinjer eller bestemmelser for estetisk kvalitet, som både er så generelle at de fanger opp de forskjelligste situasjoner, og samtidig så konkrete og detaljerte at de representerer et reelt styringsverktøy. Bestemmelser må ikke bli så detaljerte at de danner en tvangstrøye som hindrer uforutsette, kreative løsninger. Det er dessverre lettere å vurdere kvaliteten i et prosjekt som er formet i et tradisjonelt, gjenkjennbart formspråk enn i et nytt ukjent formspråk. Det fi nnes mange eksempler på senere berømte byggverk som i planfasen har møtt mye motstand både fra legfolk og fra faginstanser. Ved vurdering av estetisk kvalitet i bebyggelse inngår hovedelementer som form, volum, fasader og tak, materialer, detaljer og farger, vurdert i seg sjøl, og i forhold til omgivelsene. Reguleringsbestemmelse §2.3 i Sentrumsplanen fra –97 gir uttrykk for en intensjon som i hovedsak ønskes videreført i byplanen: ”Ny bebyggelse skal søkes tilpasset eksisterende karakteristisk bebyggelse, i dimensjoner, fasaderytme, takform, farger m.m. fortrinnsvis i et tidsmessig formspråk”
Med begrepet tilpasset menes her samspille med. Uttrykket tidsmessig formspråk indikerer at ethvert nybygg skal avspeile den tid det er bygget i, ved form, materialer, konstruksjoner og detaljer, og ikke kopiere den eldre bebyggelsen. Derved kan en lese stedets historie i bebyggelsen. Et helt moderne bygg kan utformes med for eksempel skråtak, slik at det samspiller med tilliggende eldre bebyggelse. I de nye utvidede sentrumsområdene, for eksempel ved Furusethgata vil eksisterende karakteristisk bebyggelse bety Rådhus med kulturhus og Fakkelsenteret. Samtidig vil det være betydningsfullt at en i den nye bebyggelsen også i dette området makter å videreføre kvaliteter og særpreg ved den eldre verneverdige bebyggelsen. Skilt og reklame er viktige elementer i bebyggelsens estetikk, ikke minst i forbindelse med bevaringsområder. Mindre anlegg som trafoer, miljøstasjoner, kiosker, varelevering og avskjermede lagerplasser er dessverre ofte skjemmende elementer i bebyggelsen. De er like synlige som den øvrige bebyggelse og må underlegges samme estetiske vurdering. Det er en glidende overgang mellom disse elementer og byrommet der gata, rundkjøringer, lysmaster, møbleringselementer som benker, små grønne lommer og møteplasser er viktige. Utforming av disse nødvendige element i en by må utformes på en kvalitativ måte. Det grønne rolige landskapet på Romerike gir et signal sammen med fl yplassen som kan bli en merkevare for Romerike. Byplanen anbefaler at det lages en byformingsbok for Jessheim. Boka kan gjerne hente sin ide fra de prinsipper som OSL Gardermoen har lagt til grunn for all sin planlegging, utbygging og utsmykking av sitt område. Herredstyret vedtar • Bebyggelsen skal utformes i tråd med retningslinjene til byplanens §7 Byggeområder. • Bevaringsverdig bebyggelsen med omgivelser skal vedlikeholdes og opprustes med omhu. Bebyggelsen i Storgata skal mest mulig tilbakeføres til opprinnelig stil. • Plankomiteen skal ha funksjon som råd for byforming med deltakelse av fagkompetanse. • Det skal utarbeides en byformingsbok som bygger på estetiske retningslinjer, tilknytning til fl yplassen og Jessheims historie. 35
Page 1 and 2: Byplan Jessheim 2025 vedtatt 12 jun
Page 3 and 4: 1 Vedtaket og oppfølging Herredsst
Page 5 and 6: RPR for samordnet areal og transpor
Page 7 and 8: Medvirkning, gjestfrihet og mangfol
Page 9 and 10: Det pulserende handelsstedet Vareha
Page 11 and 12: Herredstyret vedtar Byen skal vokse
Page 13 and 14: Den fremtidige vegstrukturen E6 og
Page 15: Sykkelbyen Jessheim Jessheim er som
Page 18 and 19: 18 Parkering og varetransport Parke
Page 20 and 21: 20 Ill.: Lisa Therell 6 Grønnstruk
Page 22 and 23: 22 Parker og byrom Jessheim har i d
Page 24 and 25: 24 Rådhusplassen Plassen foran rå
Page 26 and 27: 26 Med anleggelse av Veiberggata og
Page 28 and 29: 28 I Jessheim blir det særlig nær
Page 30 and 31: 30 Fra fremtidsbilde Jessheim 2015
Page 32 and 33: 32 Foto: May Linn Finstad Følgende
Page 36 and 37: 36 8 Arealplan med bestemmelser, re
Page 38 and 39: 38 §9 Trafi kk PBL §20-4, 2. ledd
Page 40 and 41: 40 Vestre del av Ringvegen (Sentrum
Page 42 and 43: 42 Til §9 Trafi kk Vegene skal pla
Page 45 and 46: ULLENSAKER KOMMUNE BYPLAN FOR JESSH
Page 47 and 48: Supplerende henvisninger til Illust
Page 49 and 50: Finansiering Gjennom Oslopakke 3 er
Page 51 and 52: 10 VEDLEGG Grønnstruktur, vedlegg

Byplan Jessheim 2025 - Ullensaker kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?