Byplan Jessheim 2025 - Ullensaker kommune

7 Bebyggelse i byen
Jessheim er et sted som har vokst av seg selv, det har utviklet seg
naturlig og etter behov ved å tilføye byggeområder og veglenker til
eksisterende sentrum. Videre utvikling baseres på å utnytte eksisterende
vegstruktur, med tilføyelser for å bedre kapasiteten. Jessheim
har et organisk preg, med veger som svinger rundt bebygde kvartaler
med ulik form. En slik vekst er bærekraftig, ved at dagens veger utnyttes,
identitet og tilhørighet knyttet til det uttrykk vegens forløp ha
skapt, blir tatt vare på.
Den ønskede vekst vil ikke kunne dekkes innenfor den eksisterende
sentrumskjernen. Høy andel bevaringsverdig bebyggelse setter sterke
begrensninger for fortetning. Dermed må den nåværende sentrumskjernen
utvides og fortettes i tilliggende områder. Ny bebyggelse vil
bli bymessig og fortettet, men i et oppbrutt mønster som gir rom til
grønt og luft. Den fysiske arealplanen med strukturer i form av gater,
byrom og bebyggelse setter rammene for de aktiviteter som har sin
plass i sentrum.
Utvidelsespotensialet av sentrum er størst mot nord, langs Furusethgata
og videre nordover langs Trondheimsvegen, og østover på
Dampsaga, og videre nord-østover. Dette er områder hvor tidligere
bebyggelse er revet, eller områder med hovedsakelig eldre bebyggelse
uten urban karakter. Tyngdepunktet i sentrum forskyves nordover
ved dette. Utvidelse mot vest, på Romsaas og i Manesjen er i
full gang og er stort sett planmessig avklart.
Bebyggelsesstruktur, akser og fond
Den eldre bebyggelsen i Jessheim sentrum har hovedsaklig en lineær
struktur i forhold til vegene, og har henvendt seg til gata via forhage
eller plass. Deler av den eldre bebyggelsen i sentrum er rester etter
tidligere tunbebyggelse og ligger mer uryddig i forhold til gata.Det
typiske bebyggelsesmønster for Jessheim er frittliggende bebyggelse,
som er trukket vekk fra nabogrenser med frie fasader i alle retninger.
Dette mønsteret gjelder i stor grad også for nyere bebyggelse. Det
anses som et problem at også denne bebyggelsen har et uensartet
mønster for plassering i forhold til gata/veg. Noen bygninger er plassert
i fortausliv ( Gjensidige-gården), mens andre er tilbaketrukket og
henvender seg til gate via parkeringsarealer (Posthuset, Fakkelsenteret
mot Furusethgata). Dette gir usammenhengende gatebilder, og
trafi kkfarlige forhold særlig for myke trafi kanter. De senere års utbygging,
eksempelvis av HK-senteret mot Storgata, og Fakkelsenteret
mot Ringvegen representerer betydelige lokale forbedringer.
Et motstykke til linær bebyggelsesstruktur er rutenett- eller kvartalsstruktur
hvor bebyggelsen er ordnet i forhold til et system av kryssende
gater. Dette prinsippet, den tette 1800-talls byen kan sies å
representere det europeiske byideal som svært mange større eller
mindre byer er planlagt etter. Det bebyggelsesmønster som oftest
kjennetegner denne type byområder er karré-bebyggelse, en sammenhengende
bebyggelse over nabogrenser trukket ut mot fortauslinje
rundt hele kvartalet.
25