nr. 2-2009 - Safe

Jens-Erik Hissink: - Vi har et kjempegodt miljø
for lærlinger her oppe.
- Jeg har heller ingen ting å klage på,
fortsetter Tore. Snarere tvert i mot. Det
første året kunne jeg dessuten gå til
jobben. Jeg bodde nesten på anlegget.
Det var praktisk fordi jeg fikk sjansen
til å bli kjent med området. Eller bedre
kjent, er vel riktigere å si.
Anlegget omfatter flere tusen mål, og
det er ikke gjort i en håndvending å få
det ”geografiske” overblikket.
Holder lærlingene sammen på fritida?
- Nei, egentlig ikke. Før gjorde vi nok det,
nå er vi mer spredd.
- Vi bodde sammen fire og fire på
rorbuer. Da vi var selvfølgelig sammen
en del, legger Jens-Erik til. Nå reiser en
del hjem i helgene. De som har bil, reiser
hjem. Jeg derimot, som er nordfra, og
lærlinger fra Trøndelag og andre steder
som ligger langt fra Mongstad, vi blir
stort sett her i helgene.
Jobbmuligheter
Er dere garantert jobb etterpå?
- Nei, vi som blir ferdige her nå til
sommeren blir kalt inn til intervju. Jeg
får høre hva de sier da.
58+ vil kreve fornyelse og tilskudd?
Jan Erik Feste, klubblederen på
Mongstad, er kommet inn på
arbeidsplassen til de to lærlingene, og
tar opp den tråden.
- Jeg tror nok ganske sikkert de får jobb.
Vi trenger påfyll og vi trenger unge,
flinke folk i hele StatoilHydrosystemet.
Mange av lærlingene her blir betalt over
budsjettene i Nordsjøen. Det er nemlig
billigere å lære dem opp her, enn å lære
dem opp ute på plattformene. Flere får
derfor også jobb der ute.
Hva ønsker dere?
Jens-Erik: - det kunne kanskje vært kjekt
med Nordsjøen, men her på land er nok
arbeidet mer interessant.
Tore: - jeg vet ikke helt. Jeg er jo vant
til å kunne kjøre noen minutter, så er
jeg i byen. Her ute er det så mye som er
utilgjengelig. Dersom du skal til legen,
for eksempel. På Mongstad er det ikke
mange tilbud, akkurat. Det er noen
butikker, og apotek og bank. Det er ikke
helt det samme som å gå på kino.
Treningsmuligheter
Det er mulig å få fysisk trening på
Jens-Erik sammen med fadder og
læremester Jon Rankjør.
anlegget.
- Vi har en ”paintballklubb” her på
huset. Det er artig. Dessuten er det
treningsrom som er greit utstyrt.
- Det bygges et nytt nå, skyter Anette
Paula Nygård, nestleder i Mongstadklubben
inn. - Når det er på plass, blir
nok forholdene bedre.
- Vi hadde en fotballbane, men den er
borte nå. I stedet er plassen overtatt av
en brakkeleir som først og fremst brukes
av utlendingene her oppe.
- Det er jo et diskotek på Lindås, sier
Anette. På hotellet. Men det er sant, vi
er jo ikke akkurat verdens navle her ute.
Fadderordningen fungerer godt
- Vi har fadderordning under hele