nr. 2-2009 - Safe

Alf Sætran gir gode råd til Anna Sesilie
mulighet til å skaffe deg. Husk at
teoretisk kunnskap er det ene beinet,
praksisen, terpingen av rutiner og
arbeidsmetoder er det andre. Vi må ikke
legge skjul på at dette er en arbeidsplass
hvor du skal ha stor respekt for sikkerheten.
Derfor, Anna Sesilie, skal du følge sikkerhetsreglene.
Har dere mange alvorlige hendelser?
- Nei, ikke som våre ansatte er involvert
i. Det som skjer av hendelser, gjelder
kontraktørene.
- De fleste ulykkene hos oss skjer til og
fra jobb, legger Jan-Erik Feste til
Anette: - vi må vel ta med at det er tungt,
fysisk arbeid. Mye klatring opp og ned,
skruing på gamle, tunge ventiler. Du
trenger selvfølgelig og litt triks, ikke
bare krefter. Det viktigste rådet er å ikke
gi opp.
Anna Sesile: - jeg forstår at mulighetene
er enorme, men det er jammen
utfordringene og.
Hva har Mongstad gitt deg, Alf?
- Jeg har alltid vært sikker på at her blir
en ikke arbeidsledig. Jeg har hatt en god
jobb, en trygg og god inntekt. Da jeg
startet, ble hele familien tatt inn under
Raffinor sine vinger. Vi fikk blant annet
bruke bedriftslegen, alle sammen. I dag
er det vanskelig å få en lege selv om du
brekker armen.
Hagearkitekt til ansatte
- I ”gamle dager”, da jeg begynte 1.
august 1974, fikk de som ble ansatt,
hagearkitekt.
Hva?
- Ja, det er sant. Noen fikk tildelt tomt,
det vil si de ansatte som hadde vaktposisjoner
fikk tomt da de var på intervju.
Bedriften hadde byggeledere som
ordnet opp. Alt var tilrettelagt for at folk
skulle komme hit å jobbe.
- I den tida da Alf begynte, var det et
være, ikke være for hele distriktet her.
Da måtte bedriften nødvendigvis ta en
del slike grep, forteller Jan-Erik.
Et godt liv
På spørsmål om livet på Mongstad
og livet i særdeleshet har vært bra, er
svaret fra Alf et ubetinget JA.
- Det har vært et godt liv, på alle måter.
Jeg kunne ikke ha hatt det bedre. Jeg har
tatt sluttpakken og er glad for det. Det
er et riktig valg.
Alf kom hit fra Møre, fra Smøla og har
bodd her siden 1976.
- Det var en kvinne da, vet du…
Ja, vi er vel trekkplastre vi. Du er nok
ikke den første som opplever det.
- Nei, og heller ikke den siste.
Alf har vært både tillitsvalgt og
verneombud, av og til også samtidig.
- Det var selvfølgelig travelt, men også
veldig spennende. Jeg var vara-hovedverneombud
og, og nestleder i klubben.
Jo da, ingen tvil om at aktiviteten har
vært høy.
Og nå da, kommer du til å kjede deg?
- Nei, slett ikke. Jeg har mer enn nok
å ta meg til. Jeg har hus og hytte og
barndomshjemmet på Smøla som skal
holdes i stand. Jeg har båtene mine, jeg
har så mange båter at jeg nesten kan
ansette en mann til det arbeidet, ler Alf.
Det er fint å gi stafettpinnen videre til
de yngre, sier Alf litt ettertenksomt.
- Det er viktig at dere unge tar tak i
fagforeningsarbeid. Ikke stram inn
på avtalene. Oppretthold avtalene og
beskytt det vi har oppnådd. Det er viktig!
Retteferdigheten er grunnleggende,
særlig nå under integrasjonsprosessen.
Lønn kan vi ikke gjøre all verdens med,
men den må være konkurransedyktig.
Også må dere sørge for et godt samarbeide
mellom klubb og bedrift. Begge
parter må vise at de tjener på å bli hørt.
Det er ikke bare de store som skal høres!
Det var en lang tale!
15
- Ja, det var nå jeg hadde sjansen til å
holde den vet du. Men jeg tror som sagt
at med disse unge jentene, er klubbarbeidet
på Mongstad i de beste hender,
avslutter Alf, med bifall fra Jan-Erik
Feste.