nr. 2-2009 - Safe

Tor Egil Løvli Og
Tor stian Holte.
alternative organisasjonsmodeller.
Etter 9. april ble det et dårlig klima
i gruppen, og vi jobbet ikke som en
gruppe skal gjøre. I perioden som fulgte,
jobbet ledelsen og Mckinsey for seg
selv.”
Det var stor uenighet mellom gruppen
og Mckinsey & ledelsen om verktøy og
metodikk for å finne riktig dimensjonering
på den enkelte plattform, og det
var definitivt stort sprik mellom de to
når det gjaldt synet på hva som var
selskapets beste praksis for organisering
av drift og vedlikehold.
”Konsolideringsmøte på Fornebu fra
6. til 9. mai endte i stor uenighet om
organisasjonsmodell, samt at det ble en
delt innstilling på de fleste områdene
som hadde vært behandlet. Dette førte
til et enda dårligere samarbeidsklima i
det resterende arbeidet.”
Arbeidstakerrepresentantene i gruppen
(8 representanter fra 6 foreninger)
leverte derfor sin egen rapport.
Uenighet mellom fagforeningene
I begynnelsen av juni 2008 ga fagforeningene
IE, Tekna og Nito sin tilslutning
til ny organisasjonsmodell. Dermed var
banen klar for Tore Torvund.
På StatoilHydro sin hjemmeside sto
dette å lese 6. juni: ”Når det gjelder
ny organisasjonsløsning for offshorevirksomheten
og basedrift stiller
foreningene IndustriEnergi, NITO og
Tekna seg positive til den foreslåte
løsningen, men avventer sin endelige
tilbakemelding inntil konsekvensvurderingen
er sluttført. SAFE/YS har
varslet at foreningen ikke støtter valget
av driftsmodell.” Samme dag uttalte Lill-
Heidi Bakkerud og Per Martin Labråthen
fra Industri Energi og Stig Lægreid
fra Nito seg til Stavanger Aftenblad:
”Lill-Heidi Bakkerud i Industri Energi
i StatoilHydro mener det finnes klare
kulturforskjeller blant fagforeningene
i selskapet, og at det preger reaksjonsmåten:
- De som jobber offshore har
Terje Enes, har frontet SAFE i integrasjonsprosessen.
nok en historie som tilsier at det lønner
seg å stå til kamp og konfrontasjon. Vi
andre er med på en integrasjonsprosess
hvor vi medvirker etter arbeidslivets
vanlige regler, uten konfliktlinje.”
IE, Tekna og Nito reserverer seg til
de har sett konsekvensutredningen
som skal behandles i et møte 12. juni.
Resultatet fra dette møtet la tydeligvis
grunnlaget for vedtaket i StatoilHydro
sitt styre: I et styremøte i StatoilHydro
18. juni ble modellen enstemmig
vedtatt. Det var altså inklusiv
arbeidstakernes representanter (IE og
Tekna). Bedriftsforsamlingen banket
igjennom beslutningen 19. juni, men da
med en felles protokolltilførsel fra alle
foreningene.
Pressen og folk i sentrale samarbeidsorganer
har skylden
At pressen har tatt tak i saken, mener IE
er årsaken til at ledelsen i StatoilHydro
tviholder på modellen for D&V (Drift
og vedlikehold). Fra et møte 14. januar
2009 siteres IE: ”Hvorfor klarte man ikke
å enes om en modell for D&V som ikke
splittet opp vedlikeholdet?
Det er vår klare oppfatning at lekkasjer
fra sentrale samarbeidsfora til presse
og media, samt direkte innblanding fra
krefter på utsiden av samarbeidsorganene,
ikke minst i en kritisk fase
av prosessen, bidro til at bedriften
ikke så seg i stand til å kunne komme
de ansatte i møte for modell for
vedlikehold av våre installasjoner. Det
ville fremstått som at ”bedriften ble
tvunget i kne”. Altså en helt misforstått
strategi som virket ødeleggende og
fullstendig mot sin hensikt.”
Hva sier AMU
16.desember 2008 fattet UPN AMU
et rådgivende vedtak om å beslutte
arbeidstakernes forslag til modell og
bemanning. Samme innstilling ble
gitt fra UPN SU. Bedriften lyttet ikke
til dette, og 19. desember ble styringsretten
brukt til å vedta forslaget. 22.
desember besluttet konsernledelsen
det samme. Samme dag sendte