nr. 2-2009 - Safe

og HMS kan umulig være temaer
som opptar Helge Lund. Han følger
oppfordringen fra konsulentfirmaet
ECON om å ta et ”major battle with the
unions”. SAFE, Lederne og Nito er vel de
eneste som har gjort et ærlig forsøk på
å forhindre de verste konsekvensene.
De ansatte lures med 60 000,- hvis de
frivillig aksepterer stor grad av fleksibilitet
og kan flyttes på. De som ikke vil
blir også flyttet, altså i strid med det
som var avtalt. IE fronter dette og sørger
for at også de får 60 000,-. De angriper
ikke overgrepet mot de ansatte og det
avtalte. Vi gratulerer, dette er vel en
handling som er synonymt for hele
prosessen fra deres side.
Alt raseres, det være seg fagmiljøer,
fagkunnskap, samarbeid, sikkerhet,
regularitet, arbeidsmiljø, lojalitet,
engasjement, tillit og kultur. Dette har
ingen ting med integrasjonsprosess
å gjøre, dette er nedslakting av det
være seg en Statoil eller en Hydro
kultur forankret i en sosialdemokratisk
ånd. Hvordan kan den største
eieren, eller ansvarlige lisenseiere som
Petoro akseptere at alle med en unik
realkompetanse som er 58 eller eldre
må vekk? Representer virkelig disse
ingen verdi, eller synliggjør dette en
kunnskapsløshet om hva som forgår
på sokkelen? Hvor er OED, AID, Ptil og
lisenseierne? SAFE frykter de hendelser
som kan komme i kjølvannet av denne
prosess, eventuelle hendelser må Helge
Lund ta 60 prosentansvaret for, 20
prosent til Ptil og 20 prosent til AID. De
har blitt advart, og det er de som nå må
ta ansvaret for eventuelle hendelser
som måtte skje som en følge av denne
negative utvikling. Tilsynsmyndigheten
har vist en unnfallenhet og en total
respektløs for hva arbeidstakerne måtte
mene. Mange AMU-vedtak ble anket
til Ptil som igjen trenerer saksbehandlingen.
Samtidig kjører StatoilHydro
videre som ingen ting og gjennomførere
sine tiltak. Etter flere måneder får
selvsagt selskapet medhold fra Ptil.
Vedtakene har ingen ting med liv og
helse å gjøre påstår de, har Ptil sjekket
det økte sykefraværet? Hvor mange av
disse har eller vil få seg jobb i Statoil-
Hydro i etterkant mon tro? De ansatte
på Gullfaks har imidlertid vist en viss
kampglød ved å anke Ptil sin avgjørelse
til AID. Der vet de av erfaring at modell
og bemanningsstørrelse er viktige
element, når liv og helse skal ivaretas.
Nå driver selskapet og implementerer
sine ensidige vedtak og planlegger
ulovlig overtid og tariffstridige
arbeidstidsavtaler. De som viser
motstand skal settes på plass. Nå vises
galskapen ved 58+, hvem skal nå lære
opp de nye, avgangen til flere personer
må utsettes. Arbeidsmiljøet raseres
og sykefraværet stiger og SAFE forstår
godt de som ikke orker mer, eller ikke vil
bruke sin fritid på overtid og ekstraturer.
Nå er det viktigere enn noen gang
å følge prosedyrer, for hvis noe skjer
så vil du bli stilt til ansvar. Kollegaprogrammet
til flere hundre millioner viser
sitt sanne ansikt, en kostbar fasadepussing
i et spill for galleriet.
SAFE følger utviklingen i Irland, hvor
konflikten mellom oljeselskapene
og lokalbefolkningen har hardnet til
vedrørende ilandføringen av gassen
fra Corrib-feltet. Hvem som bidrar til
det er et stort mysterium, etter flere
alvorlige voldsangrep mot personer
som står sentralt i motstandsarbeidet.
Siste hendelse var en fiskebåt med
far og en sønn som ble bordet da de
var ute og fisket, på åpent hav. Fire
væpnede personer kom om bord,
snakket gebrokkent engelsk, satte
båten i lekk slik at denne sank og de
to måtte berge seg i land med båtens
nødutstyr. Hvem som står bak disse
hendelser vites ikke. Shell har engasjert
et såkalt sikkerhetsselskap med flere
suspekte ansatte til å ivareta sikkerheten.
I vår ble tre europeiske personer
drept i Bolivias hovedstad av politiet i
en skuddveksling, mistenkt for å skulle
drepe presidenten. Disse tre hadde året
før, arbeidet i det nevnte selskap for
å ivareta sikkerheten av dette landanlegget.
Det viser kanskje noe av nivået,
også på hvordan denne type sikkerhet
ivaretas? Det er verdt å merke seg at
Shell, StatoilHydro og Marathon ikke
har noen formell godkjennelse for deres
valgte rørtrase på land. Til tross for det,
fortsetter de sin anleggvirksomhet.
Først bygger de ut landanlegget for så
å legge rørledningen fra havet og inn til
det landområde de har valgt seg ut som
ilandføringspunkt. Hvem skal da kunne
stoppe milliardinvesteringer grunnet
i en manglende rør lengder på land?
Det er vel å ta seg til rette stykkevis
og delt. Lokalbefolkningen føler seg
lite respektert og føler seg overkjørt.
Saken blir ikke bedra av at de mener
sentrale korrupte politikere aksepterer
utviklingen. Det som her skjer minner
mye om og har klare paralleller til det
som skjedde i Nigeria for over ti år siden,
hvor også Shell var operatør. Det har vi
på ny fått et innblikk i, når Shell nylig
valgte å betale 100 millioner i erstatning
til blant annet etterlatte av drepte
personer i lokalbefolkningen som viste
motstand mot oljevirksomheten. Det må
selvsagt påpekes at Shell ikke tok noen
ansvar for det som hadde skjedd, de
bare betalte for å få ro om saken. Det var
også der eksterne aktører som leverte
sikkerhetstjenesten.
Den positive medlemsutviklingen
fortsetter, vi ønsker flere skal velge
industrien eneste bransjeforbund. Hvem
blir medlem nr. 10 000? SAFE ønsker dere
alle en riktig fin sommer.