nr. 2-2009 - Safe

en særdeles godt organisert gruppe som
hører inn under bygning og er tilsluttet
dansk LO. Lønninger og arbeidsforhold
er svært bra og årsaken ligger i stram
organisering. Så godt som alle stillasarbeidere
er organisert og styrene i de
respektive klubbene aksepterer ikke
at noen undergraver akkordene eller
foreningens arbeid. I 1996 forsøkte OFS
å få flest mulig stillasarbeidere inn i OFS
for å danne et alternativ til Fellesforbundet
som var nærmest enerådende
på dette området.
- Dette gjorde vi fordi det ikke var vilje
eller evne i Fellesforbundet til å gjøre
noe for våre grupper, sier Bjørn Tjessem.
Fellesforbundet og LO lot oss aldri få lov
til å slåss slik at vi kunne få egne avtaler
for stillas og korrosjon.
I løpet av disse årene har ikke
forholdene forandret seg særlig.
Fortsatt sliter ISO-fagene med lønns- og
arbeidsforhold. De sliter med å få støtte
og forståelse fra Fellesforbundet og
de strever med å utvikle en stram og
slagkraftig organisasjon, og dermed
også en høyere status for arbeidsgruppen.
Det er derfor ikke de beste kortene May
Liss har å spille ut når hun skal i gang
med dette arbeidet.
- Jeg innser det. Jeg ser at det kan bli
en tung vei å gå. Bjørn har prøvd å
skape positive endringer i flere år, uten
å oppnå så veldig store framskritt,
men jeg har ikke tenkt å gi opp det
prosjektet. Jeg vil holde kontakten med
Bjørn og jeg vil kontakte danskene for å
få råd og inspirasjon.
Hva tenker du at du kan få til?
- Et broder/søsterskap med danskene er
et ønske, men det spørs om vi er mange
nok og store nok til å konkurrere med
Fellesforbundet og LO.
Hva er alternativet da?
- Styrke seg selv og de en jobber
“Jeg ble spurt om
jeg ønsket å jobbe i
Nordsjøen. Som om
det var noe å spørre
om! Yes, selvfølgelig
ønsket jeg det!
sammen med. Vi har en del ansatte hos
oss som ikke er i SAFE. Første skritt er
derfor å samle våre egne. Vi inviterer
SAFE sin organisasjonssekretær Bjarte
Mjåseth til å holde innledning oppe hos
oss, og begynner å stake ut en mulig
vei videre. Målet er å bli flest mulig,
og etter hvert også samle flest mulig
fra forskjellige selskaper i et større
fellesskap. Samtidig er det viktig å spre
glede og motivasjon. Vi trenger engasjement
og vi trenger å føle en større
stolthet for faget vårt. Da kan vi kanskje
bli en sterk gruppe.
Klassisk statuseksempel
At faget ikke har status i LO, ikke hos
arbeidsgiverne, ikke innen en del
arbeidsområder i bransjen, visste vi. At
det heller ikke gir status hos folk flest,
eller hos damene, var kanskje nytt?
En skulle vel tro at tøffe og modige
karer som klatrer høyt oppe i
stillasene og utfører tilsynelatende
halsbrekkende øvelser i form av sikring
av andre folks arbeidsmiljø, ville virke
som et fluepapir på mange damer?
Det gjør det ikke. Snarere tvert i mot,
viser det seg.
- Et par gutter jeg kjenner godt, var på
byen og håpet på å bli kjent med noen
kjekke damer. Det gikk helt flott inntil
de skulle fortelle hva de jobbet med. Da
var det ”takk for dansen”!
Så kort og brutalt?
- Ja, akkurat så kort og brutalt. Og det
var heller ingen engangsopplevelse. De
opplevde det samme om igjen og om
igjen.
Guttene fant imidlertid en løsning, like
enkel som genial.
- Ja, ler May Liss, de tok i bruk en litt
flottere variant av yrkesbetegnelsen
sin. De kalte seg ”tilkomstteknikere”.
Det slo an hos damene, gitt. Svært få
visste hva det var, men det hørtes så
25>>>