Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

I løpet av 2010 og 2011 er det ingen som har hatt fosterhjems- eller institusjonsplass som har fått avslag, men ti personer har takket nei til ettervern. Vi har gått nærmere inn i hver enkelt av disse sakene, og det viser seg at Seks av ungdommene har hatt et etterverntiltak, men disse er avsluttet av ulike grunner 44 . Dette innebærer at det bare er fire ungdommer som reelt sett har takket nei til etterverntiltak, én av disse har flyttet til en annen kommune i et annet fylke. Dette indikerer at barnevernet klarer å motivere de aller fleste som har mest behov for det, til å motta et etterverntilbud. Det er svært få som takker nei. Vi får opplyst fra barnevernet at en del ungdommer ønsker penger, og et sted å bo, men har kanskje ikke motivasjon til å være med i et ettervernsopplegg 45 . Det blir pekt på at bolig er viktig for at barnevernet skal komme i posisjon til å gi et ettervernsopplegg, dvs. for at enkelte ungdommer skal takke ja. Vi får opplyst at barnevernet bruker mye tid på å motivere ungdommene til å ta i mot ettervern, og at dette er en viktig del av ettervernet. Når ungdommene takker nei, fattes et vedtak, som ungdommen har mulighet til å klage på 46 . Videre: ”Hvis ungdommen selv ikke ønsker noe tiltak fra barnevernet etter fylte 18 år, skal barnevernet gjøre oppmerksom på at han eller hun kan ombestemme seg. Barnevernet bør forsøke å få til en avtale om at det skal opprettholdes kontakt også med dem som ikke ønsker videre tiltak. Under enhver omstendighet bør ungdom som har takket nei til tiltak kontaktes ett år etter at alle tiltak er avsluttet, for å høre om de nå likevel ønsker å motta tiltak. Selv om ungdommen i mellomtiden har flyttet til en annen kommune er det fraflyttingskommunen som har dette ansvaret.” Gjennomgangen vår av saker i fagsystemet viser at ungdommene blir informert om klageretten i halvparten av de ti vedtakene. Vedtakene har noe ulike form og lengde, og ikke alle inneholder informasjon om at ungdommen kan ombestemme seg dersom de angrer. I noen brev står det at bruker har muligheten til å ta kontakt med barnevernet innen 1 år etter avsluttet vedtak, og/eller at barnevernet vil ta kontakt med bruker innen et år. Men de fleste vedtakene inneholder ikke slike opplysninger. 44 Blant annet hadde fire Ungbo-tiltak. To av disse ble sagt opp, og to valgte å si opp selv 45 Jf. intervjuer. 46 Jf. lov og rundskriv Q 2011-13. 32
Et intervju med representanter fra omsorgsavdelingen støtter inntrykket over: ”De skal bli tatt kontakt med innen et år, men der tror jeg gjerne vi glipper, spesielt hvis det har vært saksbehandlerskifte i tillegg. For de som har takket nei blir registrert i fagsystemet som passiv.” Det synes å være litt ulik praksis fra saksbehandler til saksbehandler, enkelte avslutter saken når ungdommene avslår ettervern, mens andre har en del kontakt med ungdommene etter avslaget. Noen vedtak inneholder informasjon om oppfølging etterpå, mens andre ikke inneholder slik informasjon. Eksempler på dette er at bruker får oppfølging fra en nær slektning som jobber i barnevernet i en nabokommune, men ikke som et barneverntiltak. Andre eksempler: Bruker har tilbud om oppfølging ved K46 og PUT, og kontakt med NAV, og at saksbehandler har tilbudt klient å være koordinator for ansvarsgruppen. Som regel fattes det ikke enkeltvedtak om opphør av tiltak dersom ungdommene har hatt hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4, slik lovkravet er. Dette lovkravet kom i 2009, og barnevernet har hatt en forståelse av at unge som bor hjemme, ikke har rett på tiltak etter fylte 18 år. Vi anbefaler barnevernet å fatte vedtak om opphør av tiltak ved fylte 18 år, uavhengig av hvilke tiltak ungdommene har hatt, slik lovkravet er. Hensikten med å innføre krav om enkeltvedtak var å sikre at barnevernet foretar en grundig vurdering av om tiltak skal opprettholdes eller erstattes av nye, og at man synliggjør hvilke vurderinger som gjøres. Tilbakemeldingene fra barnevernet tyder på at praksis er nært opp til intensjonen i lov. Det er fast standard å evaluere hjelpetiltak sammen med ungdom og familie, der en i fellesskap kommer frem til om det er behov for tiltak etter fylte 18 år. Dette nedfelles også skriftlig. Anbefalingen innebærer derfor bare en formalisering av eksisterende praksis. For ungdommen vil det samtidig bli skriftliggjort at han kan ombestemme seg, og at barnevernet tar kontakt innen ett år. Få av de som har vært plassert i fosterhjem eller på institusjon, avslår ettervern. Det er som regel disse ungdommene som er mest sårbare, og de har ofte et mindre og mer sårbart familie- og vennenettverk enn ungdommer flest. De siste to årene (2010 og 2011) har ingen av disse fått avslag om ettervern, og bare fire ungdommer oppgis å ha takket nei til ettervern. Dette indikerer at barnevernet klarer å motivere de aller fleste som har mest behov for det, til å motta et etterverntilbud. Vi får opplyst at barnevernet bruker mye tid på å motivere ungdommene til å ta i mot ettervern, og at dette er en viktig del av ettervernet. 33
Page 2 and 3: Rogaland Revisjon IKS Innhold .....
Page 4 and 5: Rogaland Revisjon IKS Vi har interv
Page 6 and 7: Rogaland Revisjon IKS Det er også
Page 8 and 9: Rogaland Revisjon IKS Anbefaling 4:
Page 11 and 12: Formålet med prosjektet er å finn
Page 13 and 14: Mange ungdommer som har vært under
Page 15 and 16: I figuren under sammenligner vi vek
Page 17 and 18: Høsten 2011 var det i alt 144 unge
Page 19 and 20: Ellers ser vi at en stor del av ung
Page 21 and 22: Ungdommene tilbys også å ha konta
Page 23 and 24: Det har imidlertid vært en del uti
Page 25 and 26: hadde fått en del sjanser, og fikk
Page 27 and 28: Ellers er det flere innspill som vi
Page 29 and 30: og livsoppholdsutgifter for alle ov
Page 31: Tiltak for ungdom over 18 er frivil
Page 35 and 36: ikke sitt eget beste (ifølge saksb
Page 37 and 38: Men som vi har sett får mange av b
Page 39 and 40: I intervjuene med helse- og sosialk
Page 41 and 42: Dette vil være i tråd med rundskr
Page 43 and 44: tig for dem å vite hva som skjer m
Page 45 and 46: nye retningslinjene oppleves som en
Page 47 and 48: er ikke faglig forsvarlig å plasse
Page 49 and 50: Disse uklarhetene er utgangspunktet
Page 51 and 52: Hovedhensikten med denne anbefaling
Page 53 and 54: Barnevernsbarn får ikke noen særs
Page 55 and 56: at de heller ikke har rett på ette
Page 57 and 58: I kommunelovens § 77.4 pålegges k
Page 59 and 60: et. Årsaken til dette er todelt: F
Page 61 and 62: En ”kjøreplan” bør ikke overs
Page 63: Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevis

Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?