Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Bvl § 4-15, femte ledd: I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år Omsorgsavdelingens fosterhjemsplan. Saksbehandler skal kartlegge sammen med ungdommen ønsker og behov for oppfølging etter fylte 18 år. Innen 6 måneder før 18- årsdagen skal det foreligge en skriftlig plan. Saksbehandler har ansvar for å påse at ungdommen får hjelp fra det øvrige hjelpeapparatet. Faglitteratur 48 : I 14/15-årsalderen bør forberedelsene starte, og i 17-årsalderen bør de konkrete oppfølgingsplanene legges. Det er store variasjoner i når planleggingen av ettervernet starter. I en del tilfeller starter planleggingen ett eller flere år før ungdommen blir 18 år. Men vi har også flere eksempler på at det skjer nært opp til ungdommens 18-årsalder - noen ganger bare få uker eller måneder før. Dette gir både fosterhjem, ungdommene selv, og samarbeidspartnere uttrykk for. Vi har enkelte eksempler på at saksbehandlerskifter har ført til at planleggingen har kommet sent i gang. Flere av dem vi har intervjuet 49 peker på at dårlig planlegging av overgangen fra barn til voksen, øker risikoen for at det går dårlig med ungdommen etterpå. Motsatt er god planlegging av denne overgangen et viktig suksesskriterium for å lykkes. Flere hevder at det er for sent å starte planleggingen når ungdommen er 17,5, fordi ungdommen har begynt å se for seg voksenlivet da, og ønsker ikke å bli fratatt (den forestilte) selvstendigheten. Gjennomgangen tyder på at det er spesielt viktig med gode overganger når ungdommen flytter ut fra institusjon, eller fosterhjem. Sårbarheten synes å være stor i overgangen fra institusjon, med relativt strenge regler, til egen leilighet med stor frihet. En av barnevernets samarbeidspartnere sa det slik: ”Friheten blir ofte vanskelig å håndtere når de kommer ut av institusjon.” Bruker: ”Du kan ikke bare hoppe fra en institusjon med mange regler, der du lever i en boble, til å komme ut og ikke ha noen ting.” Fra K46: Selvtilliten ikke høy. Det blir et krasj. De har lav selvtillit, men høye forventninger til voksenlivet.” 48 På begge sider av atten – om ungdom ettervern og barnevern, Jan Storø, Universitetsforlaget 2001. 49 Barnevernet, samarbeidspartnere og fosterforeldre. 36
Men som vi har sett får mange av brukerne som tidligere har bodd på institusjon, oppfølging fra Ungbo, etter fylte 18 år. En del får også oppfølging fra de ansatte ved institusjonen når de har flyttet for seg selv. Fra barnevernet får vi opplyst at planleggingsfasen noen ganger kan være utfordrende. Dette henger sammen med at en del ungdommer er relativt gamle når de flytter inn i fosterhjem. Det kan være vanskelig å begynne å snakke om utflytting og planer for voksenlivet idet ungdommen er i ferd med å bli knyttet til fosterhjemmet. Når det gjelder fosterhjem, tas det fra Bufetat til orde for å motivere ungdom og fosterforeldre til å inngå en retrettavtale. Dette innebærer følgende: Dersom ungdommen takker nei til å fortsette å bo i fosterhjemmet etter fylte 18 år, kan man avtale at hun har fosterhjemmet i beredskap for en periode etter 18-årsdagen:”Ungdom bør få lov til å tryne.” Gjennomgangen vår tyder på at det ikke er fast praksis med retrettavtale i dag. Et av fosterhjemmene vi intervjuet hadde fått tilbud om dette, mens det andre fosterhjemmet hadde ikke fått et slikt tilbud 50 . Fosterfar i det sistnevnte fosterhjemmet forteller at oppfølgingen fra barnevernet var bra så lenge barna bodde i fosterhjemmet, men at oppfølgingen ble kuttet tvert når barnet flyttet ut. Vi får opplyst at fosterfar gav uttrykk for at de ønsket å inngå en avtale med barnevernet om noen oppfølgingspunkter i etterkant, fysisk eller på telefon, men at de ikke fikk gehør for dette. Etter en stund, endte det med at ungdommen kom tilbake, og det ordnet seg med at han fikk bor der en stund til. Fosterfar mener at barnevernet i dette tilfellet slapp taket for lett, og at han synes det er underlig at barnevernet ikke bruker litt ressurser på oppfølgingen etter fylte 18 år, når man samtidig har brukt store ressurser på et forsterket fosterhjem i hele barnets oppvekst. Det er betydelige variasjoner når planleggingen av ettervernet starter. Noen ganger skjer det i god tid før ungdommen blir 18 år, i tråd med intensjonen i føringene. Vi har imidlertid flere eksempler på at det skjer nært opp til ungdommenes 18-årsalder. Det synes å være noe personavhengig når planleggingen starter, og planleggingsfasen ser ut til å være sårbar for saksbehandlerskifter. Vi anbefaler barnevernet å standardisere tidspunktet for når planleggingen av ettervernet starter. Med dette menes ikke at barnevernet nødvendigvis trenger å operere med ett tidspunkt for alle. Det kan godt tenkes at det er behov for å differensiere dette noe, for eksempel mht. 50 Dette var bare aktuelt i to av de seks fosterhjemmene vi intervjuet. 37
Page 2 and 3: Rogaland Revisjon IKS Innhold .....
Page 4 and 5: Rogaland Revisjon IKS Vi har interv
Page 6 and 7: Rogaland Revisjon IKS Det er også
Page 8 and 9: Rogaland Revisjon IKS Anbefaling 4:
Page 11 and 12: Formålet med prosjektet er å finn
Page 13 and 14: Mange ungdommer som har vært under
Page 15 and 16: I figuren under sammenligner vi vek
Page 17 and 18: Høsten 2011 var det i alt 144 unge
Page 19 and 20: Ellers ser vi at en stor del av ung
Page 21 and 22: Ungdommene tilbys også å ha konta
Page 23 and 24: Det har imidlertid vært en del uti
Page 25 and 26: hadde fått en del sjanser, og fikk
Page 27 and 28: Ellers er det flere innspill som vi
Page 29 and 30: og livsoppholdsutgifter for alle ov
Page 31 and 32: Tiltak for ungdom over 18 er frivil
Page 33 and 34: Et intervju med representanter fra
Page 35: ikke sitt eget beste (ifølge saksb
Page 39 and 40: I intervjuene med helse- og sosialk
Page 41 and 42: Dette vil være i tråd med rundskr
Page 43 and 44: tig for dem å vite hva som skjer m
Page 45 and 46: nye retningslinjene oppleves som en
Page 47 and 48: er ikke faglig forsvarlig å plasse
Page 49 and 50: Disse uklarhetene er utgangspunktet
Page 51 and 52: Hovedhensikten med denne anbefaling
Page 53 and 54: Barnevernsbarn får ikke noen særs
Page 55 and 56: at de heller ikke har rett på ette
Page 57 and 58: I kommunelovens § 77.4 pålegges k
Page 59 and 60: et. Årsaken til dette er todelt: F
Page 61 and 62: En ”kjøreplan” bør ikke overs
Page 63: Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevis

Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?