Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

tig for dem å vite hva som skjer med bekymringsmeldingen, blant annet for å kunne beholde
en god behandlingsrelasjon til pasienten.
Uteseksjonen har i enkelte saker opplevd at ungdommer i alderen 17+ ikke får god nok
oppfølging fra barnevernet. Disse sakene handler ofte om rus. ”Vi skole og politi er bekymret,
og det er alvorlig. De burde vært tatt ut av rusmiljøet, men det skjer ingenting.” Noen har gjerne
frivillige hjelpetiltak fra før, så opplever familie og ungdommen selv en forverring av problemene
når de er 17,5 år. Vi får opplyst at barnevernet setter i gang en, men får ikke konkludert
før ungdommen er 18 år. Det blir pekt på at det er en rekke individuelle begrunnelser
for dette: Sykemeldinger, saken har glippet, saksbehandler har ikke fått tak i vedkommende,
bruker svarer ikke på telefonen.
Positive trekk innen rus- og psykiatrisamarbeidet. Psykiatrisk divisjon, Bufetat og barnevernet
har nylig etablert et samarbeidsforum, kalt Avklarende team. Dette mener man er et
bra grep, og vil kunne føre til bedre koordinering av arbeid innen rus og psykiatri for ungdommer
og unge voksne.
Som nevnt har K46 nylig inngått et samarbeid med Ungbo. Dette innebærer at nye Ungbobrukere
med en rushistorie må følge et tre-månedersprogram i regi av K46. Dette startet opp
i 2012.
Det bør også nevnes at Ta hys 61 , som er et kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot ungdom
(15-18), har planer om å gjøre noe lignende 62 .
Bedre samarbeid med BUPA. Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) undersøker,
diagnostiserer, rådgir og behandler barn/ungdom i alderen 0-18 år, og deres familier 63 . Herfra
opplever man å ha et veldig godt samarbeid med barnevernet. Tidligere var det tettere
skott mellom barnevernet og BUPA. Nå jobber man tettere sammen de gangene de ikke er
helt klart hvem som har ansvaret: ”Vi jobber gjerne sammen i ”en mulighetssone i de tilfellene det
ikke er helt klart hvem det er sitt oppdrag.” Et annet moment er at ventetiden ved BUPA har gått
kraftig ned de siste årene. Vi får opplyst at for fem år siden var ventetiden på opp til et år, for
tre år siden var den et halvt år, nå holder man seg innenfor tre-månedersfristen, og gjennomsnittlig
ventetid er 42 dager.
61
Ta hys ble opprettet som prosjekt i 2006, som ledd i regjeringens handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. (Handlingsplan
2005-2008). Ta hys ble fast ordning fra og med 2009. Ta hys sin viktigste oppgave er å bidra til at straffereaksjonen anvendes
som et hjelpemiddel til at ungdommen kan få orden på livet sitt. Målet er å snu en negativ utvikling, gjennom å sikre
forutsigbar og hurtig reaksjon og oppfølging, av den enkelte unge lovbryter.
Målgruppen i Ta hys er unge mellom 15-18 som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Når en ungdom kommer inn i Ta
hys like før han fyller 18, innebærer det oppfølging inntil fylte 20 år.
Ta hys samarbeider med en rekke av instanser i en tverrfaglig prosjektgruppe. Gruppen består av barneverntjeneste, konfliktråd,
uteseksjon, Psykiatrisk ungdomsteam,( under Avdeling unge voksne), Ambulant enhet ved Barne- og ungdomspsykiatrisk
(Bupa), politi og påtalejurist, K46 og NAV (Utdrag fra årsrapport 2011).
62
Dvs.at man gjør samtaler/veiledning ved K46 til en obligatorisk del av oppfølgingen.
63
Målgruppen er altså under 18 år, i motsetning til ettervernsgruppen som er over 18 år. Vi tar likevel med BUPA med henblikk
på de mellom 16 og 18, i forbindelse med ettervernets forberedende fase.
43