Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

Men som vi har sett får mange av brukerne som tidligere har bodd på institusjon, oppfølging
fra Ungbo, etter fylte 18 år. En del får også oppfølging fra de ansatte ved institusjonen når de
har flyttet for seg selv.
Fra barnevernet får vi opplyst at planleggingsfasen noen ganger kan være utfordrende. Dette
henger sammen med at en del ungdommer er relativt gamle når de flytter inn i fosterhjem.
Det kan være vanskelig å begynne å snakke om utflytting og planer for voksenlivet idet
ungdommen er i ferd med å bli knyttet til fosterhjemmet.
Når det gjelder fosterhjem, tas det fra Bufetat til orde for å motivere ungdom og fosterforeldre
til å inngå en retrettavtale. Dette innebærer følgende: Dersom ungdommen takker nei til å
fortsette å bo i fosterhjemmet etter fylte 18 år, kan man avtale at hun har fosterhjemmet i beredskap
for en periode etter 18-årsdagen:”Ungdom bør få lov til å tryne.”
Gjennomgangen vår tyder på at det ikke er fast praksis med retrettavtale i dag. Et av fosterhjemmene
vi intervjuet hadde fått tilbud om dette, mens det andre fosterhjemmet hadde ikke
fått et slikt tilbud 50 . Fosterfar i det sistnevnte fosterhjemmet forteller at oppfølgingen fra barnevernet
var bra så lenge barna bodde i fosterhjemmet, men at oppfølgingen ble kuttet tvert
når barnet flyttet ut. Vi får opplyst at fosterfar gav uttrykk for at de ønsket å inngå en avtale
med barnevernet om noen oppfølgingspunkter i etterkant, fysisk eller på telefon, men at de
ikke fikk gehør for dette. Etter en stund, endte det med at ungdommen kom tilbake, og det
ordnet seg med at han fikk bor der en stund til.
Fosterfar mener at barnevernet i dette tilfellet slapp taket for lett, og at han synes det er underlig
at barnevernet ikke bruker litt ressurser på oppfølgingen etter fylte 18 år, når man
samtidig har brukt store ressurser på et forsterket fosterhjem i hele barnets oppvekst.
Det er betydelige variasjoner når planleggingen av ettervernet starter. Noen ganger skjer det
i god tid før ungdommen blir 18 år, i tråd med intensjonen i føringene. Vi har imidlertid flere
eksempler på at det skjer nært opp til ungdommenes 18-årsalder. Det synes å være noe
personavhengig når planleggingen starter, og planleggingsfasen ser ut til å være sårbar for
saksbehandlerskifter.
Vi anbefaler barnevernet å standardisere tidspunktet for når planleggingen av ettervernet
starter.
Med dette menes ikke at barnevernet nødvendigvis trenger å operere med ett tidspunkt for
alle. Det kan godt tenkes at det er behov for å differensiere dette noe, for eksempel mht.
50
Dette var bare aktuelt i to av de seks fosterhjemmene vi intervjuet.
37