Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

Når det gjelder siste del av problemstillingen, hvilket tilbud har (de få) ungdommene som
takker nei til ettervern, så er det ikke helt enkelt å fastslå. Men noen ganger har de (og de
som avslutter tiltak før tiden) tilbud om oppfølging andre steder, som PUT, K46 eller NAV.
Andre ganger ønsker de heller ikke en slik oppfølging.
Ulik vedtakspraksis. I tillegg til de fire som har takket nei, oppgir barnevernet at seks ungdommer
har avbrutt ettervernstiltaket før planlagt tidspunkt de siste to årene. Vi har foretatt
en gjennomgang av disse ti vedtakene, og denne viser ulik vedtakspraksis:
Halvparten blir informert om klageretten
Ikke alle vedtakene inneholder informasjon om at ungdommen kan ombestemme seg
dersom de angrer
De fleste vedtakene innholder ikke opplysninger om at barnevernet vil ta kontakt innen
et år
Vedtakene har ulik form og lengde.
Vi anbefaler barnevernet å samkjøre vedtakspraksisen, og sikre at vedtakene innholder den
informasjonen loven krever.
Aktuelle spørsmål her kan være: Hvilke opplysninger skal stå i avslutningsbrevet? Hvor
lang skal angrefristen være? Når skal man ta kontakt med ungdommen etter avslaget, og på
hvilken måte? Hvor ofte skal man ta kontakt? Skal man nøye seg med den ene gangen? Er
det ok at man har forsøkt på epost og telefon, uten å få kontakt, eller må man oppnå kontakt
med ungdommen for at det skal gjelde?
I svarene på disse spørsmålene ligger ikke bare oppfølgingens muligheter, men også grensene
for oppfølgingen. Av hensyn til både ungdom (etterverntiltak er frivillig) og barnevern
(arbeidskapasitet) er det en grense for hvor langt barnevernet kan, og bør, strekke seg. Dette
gjelder selvsagt også når man vurderer den enkeltes behov for ettervern. Selv om en ungdom
har hatt et barneverntiltak, er det ikke gitt at vedkommende har behov for ettervern.
Vi ønsker også å presisere at tallene vi har mottatt om antall som avbryter tiltaket før
planlagt tidspunkt, må tolkes med en viss varsomhet. Barnevernet oppgir i alt seks personer
som har avbrutt de siste to årene. Vi sjekket disse vedtakene, og det viste seg at fire av
disse hadde utilsiktede utflyttinger i Ungbo. Samtidig viser tallene fra Ungbo at åtte personer
hadde utilsiktede utflyttinger de siste to årene. Dette indikerer at tallene vi har fått oppgitt
fra barnvernet ikke er helt korrekte.
Vi anbefaler barnevernet å ha en systematisk oversikt over de som takker nei til ettervern/avbryter
tiltaket eller får avslag.
Det er flere grunner til denne anbefalingen. 1) Den viktigste grunnen er å sikre at ungdommene
blir kontaktet etter at de har takket nei, ev. fått avslag. 2) Gjennomgangen tyder på at
flere av de som har takket nei/avbrutt for tidlig, hadde hatt behov for ettervern, men ser
34