Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

kompleksitet i sak, tidspunkt for innflytting i fosterhjem eller institusjon osv. Men dette er noe barnevernet bør diskutere internt, etablere en felles forståelse, og utarbeide felles rutiner for. Føringer i rundskriv Q 2011-13 ”Dersom ungdommen etter fylte 18 år også har behov for tiltak som hører inn under andre deler av hjelpeapparatet, bør barneverntjenesten ha et særlig ansvar for å bistå ungdommen i kontakten med disse, og for å koordinere tiltakene. Dersom tiltak etter barnevernloven etter fylte 18 år ikke skal opprettholdes, må barneverntjenesten i samråd med ungdommen og i god tid før tiltak etter barnevernloven opphører undersøke om det er behov for tiltak eller tjenester som ligger under andre lover. I disse tilfellene må barneverntjenesten informere de øvrige tjenester om ungdommens behov og eventuelt bistå med å finne frem til aktuelle tiltak” Retningslinjer for samarbeid mellom helse- og sosialkontor og barnevern: De som antas å ha behov for omfattende helse- og omsorgstjenester etter fylte 18 år, meldes administrativt til HSK i en årlig gjennomgang av kommende saker. Spesielt tunge saker varsles når barnet er 15 år. Vurdering av om barnevernet skal følge opp etter fylte 18 år, bør avklares så tidlig som mulig Før 18 år. Hovedinntrykket er at helse- og sosialkontorene som regel er godt informert om brukerne fra barnevernet i god tid før fylte 18 år. Unntaksvis kommer det enkelte brukere uten forvarsel, dvs. like før de fyller 18 år, men dette skjedde hyppigere før. I mer komplekse saker tas det kontakt tidligere, som regel i sekstenårsalderen. I ettervernstiltak. Intervjuene viser ganske tydelig at brukerne får god hjelp til å finne frem når de er i etterverntiltak, enten av Ungbo, saksbehandler i barnevern, og enkelte ganger også saksbehandler ved helse- og sosialkontor. Ungdommene får også bistand i forbindelse med søknadsutforming, kontakt osv. Gjennomgangen tyder på at barnevernet, eller dets samarbeidspartnere (især Ungbo), koordinerer tiltakene så lenge ungdommene har et etterverntiltak. 38
I intervjuene med helse- og sosialkontorene og NAV spurte vi om de blir informert fra barnevernet om de som sier nei til ettervernstiltak/avslutter ettervernstiltak før tiden, og som har behov sosialtjenester. Tilbakemeldingene tyder på at dette ikke er fast praksis, og at det varierer fra saksbehandler til saksbehandler 51 . Vi får opplyst at det er positivt for den videre oppfølgingen når saksbehandler tar kontakt og forteller om hvilken oppfølging ungdommene kan ha behov for fremover. Fra NAV: ”Vi liker det. Hvis det er en som ikke ønsker videre tiltak i barnevernet, men som trenger oppfølging fra NAV, så er dette en god start. (…) Da får vi fulgt opp på en bedre måte enn dersom vi må famle oss fram.” Men det er altså ikke alle som informerer om slike forhold 52 . Det pekes videre på at barnevernet bør informere så lenge ungdommen er inneforstått med dette (samtykke). ”Det er ikke så mye vi trenger å vite, bare litt om hva de trenger av assistanse nå. Det er ingen grunn til å holde tilbake dette.” Samtidig hevdes det fra NAV at deres oppfølging fungerer godt i de tilfellene samhandlingen fungerer godt. Barnevernet understreker at det på grunn av taushetsplikten er umulig for tjenesten å gi informasjon til andre etater dersom den unge ikke samtykker til dette. Noen av fosterforeldrene gir uttrykk for at det er lettere å nå frem hos andre offentlige instanser når ungdommene har etterverntiltak, og barnevernet er koordinerende instans. En av fosterforeldrene uttrykte dette slik: ”Ettervern er viktig i den forstand at det er lettere for fosterforeldre å få litt tyngde i møte med andre offentlige etater, hvis barnevernet trykker på. Hvis de sier, nå må nav på banen, så skjer det noe. Hvis jeg gjør det alene, er det en mye tyngre materie. Fra det ene helse- og sosialkontoret gis det uttrykk for at det burde være et system for kontakt ved avslutning av barneverntiltak, forutsatt at ungdommene ikke er selvgående. Det erkjennes samtidig at det noen ganger kan være vanskelig å få til gode overleveringer, fordi ungdommen ikke ønsker å ha mer med barnevernet å gjøre. En viktig faktor for å skape et godt ettervern er at ungdommene får en god relasjon til en, eller noen få personer. 53 ”De skal finne ut av verden, og etablere seg i egen leilighet. Mange har ikke peiling i begynnelsen. Det er mye å tenke på, og de må orientere seg i landskapet. Det er ofte ikke mange tjenester de trenger, men en god relasjon – en de kan snakke med, og spørre om råd når det er vanskelig.” Ungbos gode brukertilbakemeldinger kan, blant annet, være et uttrykk for at man lykkes i å skape en god relasjon. 51 Tilbakemeldinger fra det ene NAV-kontoret og helse- og sosialkontoret. 52 Jf. intervjuer. 53 Her er tilbakemeldingene entydige. 39
Page 2 and 3: Rogaland Revisjon IKS Innhold .....
Page 4 and 5: Rogaland Revisjon IKS Vi har interv
Page 6 and 7: Rogaland Revisjon IKS Det er også
Page 8 and 9: Rogaland Revisjon IKS Anbefaling 4:
Page 11 and 12: Formålet med prosjektet er å finn
Page 13 and 14: Mange ungdommer som har vært under
Page 15 and 16: I figuren under sammenligner vi vek
Page 17 and 18: Høsten 2011 var det i alt 144 unge
Page 19 and 20: Ellers ser vi at en stor del av ung
Page 21 and 22: Ungdommene tilbys også å ha konta
Page 23 and 24: Det har imidlertid vært en del uti
Page 25 and 26: hadde fått en del sjanser, og fikk
Page 27 and 28: Ellers er det flere innspill som vi
Page 29 and 30: og livsoppholdsutgifter for alle ov
Page 31 and 32: Tiltak for ungdom over 18 er frivil
Page 33 and 34: Et intervju med representanter fra
Page 35 and 36: ikke sitt eget beste (ifølge saksb
Page 37: Men som vi har sett får mange av b
Page 41 and 42: Dette vil være i tråd med rundskr
Page 43 and 44: tig for dem å vite hva som skjer m
Page 45 and 46: nye retningslinjene oppleves som en
Page 47 and 48: er ikke faglig forsvarlig å plasse
Page 49 and 50: Disse uklarhetene er utgangspunktet
Page 51 and 52: Hovedhensikten med denne anbefaling
Page 53 and 54: Barnevernsbarn får ikke noen særs
Page 55 and 56: at de heller ikke har rett på ette
Page 57 and 58: I kommunelovens § 77.4 pålegges k
Page 59 and 60: et. Årsaken til dette er todelt: F
Page 61 and 62: En ”kjøreplan” bør ikke overs
Page 63: Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevis

Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?