Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

oligsøkere. De intervjuede ved det ene helse- og sosialkontoret mener det er fullt mulig for flere av disse å skaffe seg en bolig på det private markedet, så kan saksbehandler vurdere behovet for miljøtjeneste og psykisk helsearbeid. Fra barnevernet understrekes det at forventningen om kommunalt botilbud er knyttet til ungdom med behov for heldøgns omsorg, som følge av funksjonshemminger og psykiske helseplager. Samtidig hevdes det at knapphet på tilpassede kommunale boliger, og lange ventelister, gjør situasjonen ekstra utfordrende. Dette pekes det på både fra barnevern, Bufetat og helse- og sosialkontorene. Det er ikke nok boliger til brukerne som har rettigheter etter flere lovverk, og boligtilbudet er ikke godt nok differensiert mht. brukernes behov, hevdes det. Barnevern: ”Vi melder inn i god tid, men det ender gjerne med at de må være litt lengre i et barneverntiltak. De hadde trengt en bolig. Antall som venter på kommunale boliger i Stavanger vises i tabellen under. Ettervernsbrukerne som omtales av barnevern og helse- og sosialkontor er som regel de som venter på plass i bofellesskap psykiatri, og til dels også bofellesskap for de med reduserte kognitive funksjoner, eller rus/psykiatri 67 . I alle tilfeller er det en betydelig andel som venter, i prosent av antall boenheter. Tabell 8 Venteliste boliger og kommunale bofellesskap (31.12.2011) Boligtype Antall boenheter Antall som venter Ordinær kommunal bolig 1624 117 Bolig for rusmisbrukere ved Rehabiliteringsseksjonen 210 60 Bofellesskap reduserte kognitive funksjoner/PUH 131 65 Bofellesskap psykiatri 129 48 Bofellesskap rus/psykiatri 24 10 Omsorgsbolig med innskudd/BBL 91 42 Omsorgsbolig uten innskudd 292 35 Fra det ene helse- og sosialkontoret hevdes det at Bufetat legger press på kommunen mht. utskrivinger fra institusjoner på ungdommenes 18-årsdag. ”Vi må overta alle med diagnoser, eller overta regningen for omsorgsplasseringen. Vi synes at Bufetat fraskriver seg ansvaret for dem som blir 18 år. Det er ikke ledig kommunal bolig, dvs. det er plass når de kommer, men på feil sted”. Det 67 Enkelte vil også kunne ha behov for en ordinær kommune 46
er ikke faglig forsvarlig å plassere en ungdom med psykiatriske lidelser sammen med psykisk utviklingshemmede, hevdes det. De mest uheldige sakene oppleves å være de sakene hvor Bufetat og barnevern mener helse- og sosialkontoret skal ha apparatet klart på 18-årsdagen: ” De skulle ikke fått lov å flytte ut av tiltaket når det er bra, når tiltaket ikke er bra på den andre siden (kommunen)”. Bufetat innrømmer at det øves et bevisst press mot kommunen når det gjelder ungdommer med rettigheter etter flere lovverk, som blir 18 år. De hevder at det er helt innlysende at kommunen må ta en større del av ansvaret for disse brukerne. ”Når disse barna bor på institusjon og er 18 år, er det opplagt at de vil trenge et vernet botilbud. Da må kommunen ta et større ansvar. Det er ikke vits i å vente til de er tjue. Men det er ikke boliger, og dette er like mye en drakamp mellom det kommunale barnevernet og helse- og sosialkontoret.” Fra Bufetat vises det også til eksempler på disse vanskene: En ungdom fikk plass på en institusjon like etter hun fylte 17 år. Hun ble gitt et tilbud frem til fylte 18 år fordi hun ville trenge et vernet botilbud i all fremtid. Kommunen visste om dette, og Bufetat hadde også møter med kommunen i perioden. Hun nærmer seg 18 år, og kommunen har fremdeles ikke ledig bolig. De søker om ett år til. ”Vi har ikke noe valg, vi må innvilge søknaden. Men det er litt drøyt at de kan si at de ikke har noe ledig botilbud. Det skulle blitt sterke reaksjoner om vi hadde sagt at vi ikke hadde institusjonsplass (…), og hun er i barnevernet fordi kommunen ikke hadde noe omsorgstilbud.” Det blir videre pekt på at en barneverninstitusjon ikke er en veldig stabil plass, og at man har et mål om å unngå plasseringer over ett år, fordi dette ikke er bra for ungdommen. Samtidig hevdes det fra Bufetat at det som regel går greit å videreføre et institusjonsopphold for ungdom som kan være relativt selvhjulpne når de er tjue. ”Men når det er åpenbart at de kommer til å ha hjelpebehov hele sin levetid kan vi ikke vente til de er tjue. Kommunen bør være tidlig ute med å dimensjonere hjelpetilbudet. Det kommunale tilbudet bør være klart senest et halvt år før de er 18 år.” Hovedregelen er at ungdom skal over i et lettere fosterhjem etter at ungdommen blir 18 år (dvs. samme fosterhjem, men mindre oppfølging). Kommunen kan søke Bufetat om å forlenge tiden i statlig fosterhjem, utover 18 år, som regel fra 18 til 19 år. Men hvis ungdommen og fosterhjemmet fungerer godt, og det ikke er nødvendig med så tett oppfølging, da overtar kommunen ansvaret for fosterhjemmet. Vi får opplyst fra Bufetat at mange av de som har statlige fosterhjem har lave kognitive evner, og psykiske vansker. Ofte er det opplagt at ungdommene trenger livslang oppfølging fra kommunen (for eksempel bofellesskap), hevdes det. ”Selv om vi vet om dette i god tid, tar det enkelte ganger veldig lang tid før et kommunalt tilbud er på plass.” 47
Page 2 and 3: Rogaland Revisjon IKS Innhold .....
Page 4 and 5: Rogaland Revisjon IKS Vi har interv
Page 6 and 7: Rogaland Revisjon IKS Det er også
Page 8 and 9: Rogaland Revisjon IKS Anbefaling 4:
Page 11 and 12: Formålet med prosjektet er å finn
Page 13 and 14: Mange ungdommer som har vært under
Page 15 and 16: I figuren under sammenligner vi vek
Page 17 and 18: Høsten 2011 var det i alt 144 unge
Page 19 and 20: Ellers ser vi at en stor del av ung
Page 21 and 22: Ungdommene tilbys også å ha konta
Page 23 and 24: Det har imidlertid vært en del uti
Page 25 and 26: hadde fått en del sjanser, og fikk
Page 27 and 28: Ellers er det flere innspill som vi
Page 29 and 30: og livsoppholdsutgifter for alle ov
Page 31 and 32: Tiltak for ungdom over 18 er frivil
Page 33 and 34: Et intervju med representanter fra
Page 35 and 36: ikke sitt eget beste (ifølge saksb
Page 37 and 38: Men som vi har sett får mange av b
Page 39 and 40: I intervjuene med helse- og sosialk
Page 41 and 42: Dette vil være i tråd med rundskr
Page 43 and 44: tig for dem å vite hva som skjer m
Page 45: nye retningslinjene oppleves som en
Page 49 and 50: Disse uklarhetene er utgangspunktet
Page 51 and 52: Hovedhensikten med denne anbefaling
Page 53 and 54: Barnevernsbarn får ikke noen særs
Page 55 and 56: at de heller ikke har rett på ette
Page 57 and 58: I kommunelovens § 77.4 pålegges k
Page 59 and 60: et. Årsaken til dette er todelt: F
Page 61 and 62: En ”kjøreplan” bør ikke overs
Page 63: Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevis

Barnevernet – fra barn til voksen - Stavanger kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?